Offentlige utgifter

Det offentlige klarer ikke la være å sløse penger.
Subsidiekulturen fører gang på gang til økte kostnader på offentlige prosjekter. Det grønne skiftet er et godt eksempel.
Økonomisk politikk

Høyresiden må tørre å kutte i offentlige utgifter
Det er utfordrende å få til endringer i velferdsstatens ordninger. Det krever bred enighet, men det krever også politikere som er villige til å ofre egen popularitet.
Økonomisk politikkVelferdsstaten

For høye offentlige utgifter gjør folket avmektig i forholdet til staten
Skatt er for mange en usynlig utgift som materialiserer seg i synlige offentlige goder. Dette kan gi staten for stor makt over individene, skriver Gard Løken Frøvoll
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Skattenivået – sett fra husholdningene
Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikkSkatt og avgifter
publikasjoner

Sløsing i Oslo kommune
Omfanget av sløsing, dårlig styring og svikt i både små og store saker gir grunnlag for å antyde at det er styringsproblemer på systemnivå i Oslo.
Økonomisk politikkNorsk politikk

Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer
Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover.
Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Borgeren og fellesskapet
Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.
IdeerPolitisk filosofiPolitikk og samfunn

Hvor stor offentlig sektor tåler vi?
Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk

Åtte år med borgerlig regjering: Hvor har de store pengene gått?
Dette notatet gir en kortfattet oversikt over hovedprioriteringene i budsjettene disse årene.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Når pengepolitikken brukes opp
I dette notatet sees det nærmere på rentens rolle i en økonomi. Hva er årsakene til nedgangen i de langsiktige rentene de siste 30 årene, og hva kan Norge gjøre for ikke å bli værende i en lavrentefelle? Hvordan påvirker renteendringer økonomien, og forholdet mellom finanspolitikk og pengepolitikk?
PengepolitikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
kontakt

Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]

Steinar Juel
Samfunnsøkonom VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]

Mats Kirkebirkeland
Rådgiver NæringspolitikkUtdanning og forskning
91631677
[email protected]
Mer innen Offentlige utgifter

Ingen er redd for offentlig sektor
Men mange er bekymret for fremtiden.
Offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Nytt Oslo-byråd glemte kalkulatoren i forhandlingene
Det nye byrådet i Oslo vil oppfylle en rekke kostbare valgløfter, samtidig som de vil redusere kommunenes inntekter vesentlig. Regnestykket kommer ikke til å gå opp.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter

Behov for en åpen diskusjon om bistand
Problemet til regjeringen er ikke at de er 0,06 prosentpoeng unna å nå bistandsmålet, men hva de bruker bistandspengene på.
Bistand og utviklingOffentlige utgifter

Gratis kollektivtransport, men til hvilken pris?
Hvem må ta konsekvensene av tiltak som ikke fungerer?
Offentlige utgifterØkonomi og velferd

Sløses det for mye i Tromsø kommune?
Tromsø er en av mange norske kommuner som har slitt med sløsing av skattepenger. Hva kan kommunen gjøre bedre?
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter

Sløsing i offentlig sektor i Trondheim
Hva er egentlig sløsing? Sløses det mye i offentlig sektor? Hvordan kan vi forhindre og redusere sløsing?
Offentlige utgifter

Staten har stor makt i Norge
SV og Rødt ønsker å gjøre staten enda mektigere. Jeg synes det er bekymringsfullt.
Offentlige utgifterNæringspolitikk

Offentlig sektors andel av BNP
Kristin Clemet svarer Torbjørn Eika.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter

Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?
Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer.
ForsvarspolitikkOffentlige utgifterØkonomi og velferdForsvar og sikkerhet

Har finansbyråden lest rapporten?
De mange enkelteksemplene viser at Oslo kommune har et stort forbedringspotensial.
Offentlige utgifter

Liste over mulig sløsing i Oslo kommune
Her har vi samlet noen av sakene som har dukket opp etter at Mats Kirkebirkelands rapport om sløsing i Oslo kommune ble publisert i februar 2023.
Offentlige utgifterØkonomi og velferd

Offentlig sløsing må tas seriøst
Jeg trekker frem mer enn 50 eksempler på sløsing i Oslo kommune. Finansbyrådens svar er nedslående.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Er det styringsproblemer på systemnivå i Oslo? Omfanget av sløsing og svikt tyder på det.
Oslo kommune forvalter store inntekter på vegne skattebetalerne. Hva kan de gjøre bedre?
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?
Økte bevilgninger har liten påvirkning på befolkningens kulturkonsum. Politikken er ikke tilpasset til kulturens siste paradigme.
Offentlige utgifterKultur

Systemet, og ikke menneskene i offentlig sektor, er problemet
Ikke noe sammenlignbart land har like mange offentlig ansatte som Norge.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Offentlig sløsing er naturgitt
Politikere og byråkrater bruker andres penger. Derfor er de dømt til å sløse.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Tale til hylekoret
Kanskje har han dempet forventningene så mye at folk flest blir lettet når budsjettet kommer. Og kanskje kan situasjonen bidra til at vi får en ny politisk kultur, som i mindre grad er preget av en konkurranse mellom partiene om å bevilge mest mulig.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk

Ikke krise i næringslivet
Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomi og velferdNæringspolitikk

Revidert galskap
Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferdFinanspolitikk

It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter

Hva må gjøres i helsevesenet?
Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.
ArbeidslivVelferdsstatenOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Høyre, Ap og økonomisk måtehold
Ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har Ap, i motsetning til Høyre, beholdt evnen til å prioritere. Det er en sannhet med modifikasjoner.
ReformerOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Høyresiden har abdisert
Den borgerlige regjeringen har i de siste åtte årene stort sett forsvart seg med at de har bevilget mer penger enn den forrige regjeringen. Viljen til å argumentere for, eller forsvare, kutt i offentlige utgifter, er nærmest fraværende.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Velferdstjenester har flere kostnader enn dem som kan måles i kroner og øre.
Det er gode grunner til å ha en ambisjon om å redusere veksten i de offentlige utgiftene.
Økonomisk politikkVelferdsstatenOffentlige utgifter

Offentlig sektor blir for stor
Optimisme er bra, men samfunnet bør helst bygges på realisme.
Offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraftFinanspolitikk

Seks grunner til at privat sektor er viktig
Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.
Offentlige utgifterNæringspolitikkSkatt og avgifter

For høye offentlige utgifter gjør folket avmektig i forholdet til staten
Skatt er for mange en usynlig utgift som materialiserer seg i synlige offentlige goder. Dette kan gi staten for stor makt over individene, skriver Gard Løken Frøvoll
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Pussig politisk prioritering
Norge har den største offentlige sektoren i OECD, og vi ligger helt i toppskiktet når det gjelder offentlig eierskap. Det private eierskapet synker, mens utlendingene eier mer. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser, mens det nå er 200.000 arbeidsledige i privat sektor.
I denne situasjonen vil venstresiden skattlegge privat sektor mer, samtidig som staten skal subsidiere mer og eie mer. Er ikke det en veldig pussig politisk prioritering?
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Vi må lære av historien
Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.
Offentlige utgifterNæringspolitikk

Statlige industrieventyr kan bli svært dyre
Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.
Norsk politikkOffentlig eierskapOffentlige utgifterØkonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk

Pengepolitikken er i praksis oppbrukt
I dag er det ingen som har ansvaret for om miksen av pengepolitikk og finanspolitikk er hensiktsmessig, om en for eksempel lener seg for mye på pengepolitikken slik at den langsiktige likevektsrenten faller og produktivitetsveksten svekkes.
PengepolitikkØkonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Dyp økonomisk krise – hvor er krisen?
Støtteordningene bør være helt avviklet når samfunnet åpner opp igjen, det vil si at de bør trappes ned noe i forkant. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje når konkursene sannsynligvis øker, og flere av de permitterte blir helt ledige, skriver Steinar Juel.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd

Ledige til Lofoten – for hardt arbeid for nordmenn?
Enda mer fra Oljefondet er blitt enkleste løsning for politikerne, noe aktørene i økonomien lærer: De får det som de vil, bare de presser på. Hvorfor da anstrenge seg for å organisere rekruttering av norske arbeidsledige da?
Offentlige utgifterØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Ikke helt på skinner
Våre nasjonale transportplaner, ikke minst på jernbaneområdet, er overmodne for avnasjonalisering. De bør erstattes av en felles grenseoverskridende transportpolitikk i hele EØS-området med effektivitet og bærekraft i sentrum for utviklingen, ikke særegne nasjonalstatlige reguleringer som hindrer dette.
Offentlige utgifterØkonomi og velferdEU og EØS