Offentlige utgifter
Høyresiden må tørre å kutte i offentlige utgifter
Det er utfordrende å få til endringer i velferdsstatens ordninger. Det krever bred enighet, men det krever også politikere som er villige til å ofre egen popularitet.
Økonomisk politikkVelferdsstaten
For høye offentlige utgifter gjør folket avmektig i forholdet til staten
Skatt er for mange en usynlig utgift som materialiserer seg i synlige offentlige goder. Dette kan gi staten for stor makt over individene, skriver Gard Løken Frøvoll
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Liberal halvtime: Har høyresiden gitt opp kampen mot en større stat?
De offentlige utgiftene fortsetter å øke, også under den nåværende borgerlige regjeringen. Betyr det at norsk høyreside har gitt opp kampen mot en større stat? Er høyresiden ikke lenger interessert i å kutte skatter og redusere statens utgifter? Og hva innebærer det å være borgerlig i 2019? Gjest er Nils August Andresen, redaktør i Minerva.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterSkatt og avgifter
Skattenivået – sett fra husholdningene
Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikkSkatt og avgifter
publikasjoner
Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer
Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover.
Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Borgeren og fellesskapet
Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.
IdeerPolitisk filosofiPolitikk og samfunn
Hvor stor offentlig sektor tåler vi?
Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk
Åtte år med borgerlig regjering: Hvor har de store pengene gått?
Dette notatet gir en kortfattet oversikt over hovedprioriteringene i budsjettene disse årene.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Når pengepolitikken brukes opp
I dette notatet sees det nærmere på rentens rolle i en økonomi. Hva er årsakene til nedgangen i de langsiktige rentene de siste 30 årene, og hva kan Norge gjøre for ikke å bli værende i en lavrentefelle? Hvordan påvirker renteendringer økonomien, og forholdet mellom finanspolitikk og pengepolitikk?
PengepolitikkØkonomiFinanspolitikk
kontakt
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Kristin Clemet
Leder Norsk politikkVelferdsstatenMediaUtdanning og forskning
Steinar Juel
Samfunnsøkonom VelferdsstatenØkonomiNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mer innen Offentlige utgifter
Har finansbyråden lest rapporten?
De mange enkelteksemplene viser at Oslo kommune har et stort forbedringspotensial.
Offentlige utgifter
Liste over mulig sløsing i Oslo kommune
Her har vi samlet noen av sakene som har dukket opp etter at Mats Kirkebirkelands rapport om sløsing i Oslo kommune ble publisert i februar 2023.
Offentlige utgifterØkonomi
Offentlig sløsing må tas seriøst
Jeg trekker frem mer enn 50 eksempler på sløsing i Oslo kommune. Finansbyrådens svar er nedslående.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Er det styringsproblemer på systemnivå i Oslo? Omfanget av sløsing og svikt tyder på det.
Oslo kommune forvalter store inntekter på vegne skattebetalerne. Hva kan de gjøre bedre?
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?
Økte bevilgninger har liten påvirkning på befolkningens kulturkonsum. Politikken er ikke tilpasset til kulturens siste paradigme.
Offentlige utgifterKultur
Systemet, og ikke menneskene i offentlig sektor, er problemet
Ikke noe sammenlignbart land har like mange offentlig ansatte som Norge.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Offentlig sløsing er naturgitt
Politikere og byråkrater bruker andres penger. Derfor er de dømt til å sløse.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Tale til hylekoret
Kanskje har han dempet forventningene så mye at folk flest blir lettet når budsjettet kommer. Og kanskje kan situasjonen bidra til at vi får en ny politisk kultur, som i mindre grad er preget av en konkurranse mellom partiene om å bevilge mest mulig.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Ikke krise i næringslivet
Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Revidert galskap
Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Hva må gjøres i helsevesenet?
Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.
ArbeidslivVelferdsstatenOffentlige utgifterØkonomi
Høyre, Ap og økonomisk måtehold
Ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har Ap, i motsetning til Høyre, beholdt evnen til å prioritere. Det er en sannhet med modifikasjoner.
ReformerOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Høyresiden har abdisert
Den borgerlige regjeringen har i de siste åtte årene stort sett forsvart seg med at de har bevilget mer penger enn den forrige regjeringen. Viljen til å argumentere for, eller forsvare, kutt i offentlige utgifter, er nærmest fraværende.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Velferdstjenester har flere kostnader enn dem som kan måles i kroner og øre.
Det er gode grunner til å ha en ambisjon om å redusere veksten i de offentlige utgiftene.
Økonomisk politikkVelferdsstatenOffentlige utgifter
Offentlig sektor blir for stor
Optimisme er bra, men samfunnet bør helst bygges på realisme.
Offentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Seks grunner til at privat sektor er viktig
Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.
Offentlige utgifterNæringspolitikkSkatt og avgifter
For høye offentlige utgifter gjør folket avmektig i forholdet til staten
Skatt er for mange en usynlig utgift som materialiserer seg i synlige offentlige goder. Dette kan gi staten for stor makt over individene, skriver Gard Løken Frøvoll
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Pussig politisk prioritering
Norge har den største offentlige sektoren i OECD, og vi ligger helt i toppskiktet når det gjelder offentlig eierskap. Det private eierskapet synker, mens utlendingene eier mer. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser, mens det nå er 200.000 arbeidsledige i privat sektor.
I denne situasjonen vil venstresiden skattlegge privat sektor mer, samtidig som staten skal subsidiere mer og eie mer. Er ikke det en veldig pussig politisk prioritering?
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Vi må lære av historien
Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.
Offentlige utgifterNæringspolitikk
Statlige industrieventyr kan bli svært dyre
Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.
Offentlig eierskapNorsk politikkOffentlige utgifterØkonomiKlima og miljøNæringspolitikk
Pengepolitikken er i praksis oppbrukt
I dag er det ingen som har ansvaret for om miksen av pengepolitikk og finanspolitikk er hensiktsmessig, om en for eksempel lener seg for mye på pengepolitikken slik at den langsiktige likevektsrenten faller og produktivitetsveksten svekkes.
Økonomisk politikkPengepolitikkOffentlige utgifterØkonomi
Dyp økonomisk krise – hvor er krisen?
Støtteordningene bør være helt avviklet når samfunnet åpner opp igjen, det vil si at de bør trappes ned noe i forkant. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje når konkursene sannsynligvis øker, og flere av de permitterte blir helt ledige, skriver Steinar Juel.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Ledige til Lofoten – for hardt arbeid for nordmenn?
Enda mer fra Oljefondet er blitt enkleste løsning for politikerne, noe aktørene i økonomien lærer: De får det som de vil, bare de presser på. Hvorfor da anstrenge seg for å organisere rekruttering av norske arbeidsledige da?
Offentlige utgifterØkonomiArbeid og sysselsetting
Ikke helt på skinner
Våre nasjonale transportplaner, ikke minst på jernbaneområdet, er overmodne for avnasjonalisering. De bør erstattes av en felles grenseoverskridende transportpolitikk i hele EØS-området med effektivitet og bærekraft i sentrum for utviklingen, ikke særegne nasjonalstatlige reguleringer som hindrer dette.
Offentlige utgifterØkonomiEU og EØS
Koronakrisen har gjort oss fattigere – vi må prioritere hardere
Koronakrisen har gjort Norge fattigere. Det må politikken ta hensyn til, midt blant stadig dyrere krisepakker. Det betyr innsparinger på statsbudsjettet, og at et sterkt eksportrettet norsk næringsliv blir viktigere, skriver Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Alle skal få Korona og penger
Mangelen på prioriteringer ser ut til å skape en egen raushetslogikk, som smitter nesten like fort som Korona, skriver Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Kan penger vokse på trær?
Rødt ønsker “et nasjonalt forbud mot profitt i velferden», og definerer velferden som “alt fra sykehjem, asylmottak og barnehager til renovasjon, renhold og vaktmestertjenester”. Hvis dette blir resultatet av forhandlinger på rødgrønn side etter valget i 2021, får vi, for velferdsstatens skyld, håpe at penger kan vokse på trær. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Ja, vi gjør ting sammen i et samfunn, men det er uklokt å sløse
"Jeg har ikke foreslått at Nord-Norge skal betale for en eventuell Nord-Norgebane selv. Det jeg foreslo var å skrinlegge ideen om å bygge den."
Offentlige utgifterØkonomi
Feil av Skjalg Fjellheim
Det jeg skrev i Dagens Næringsliv er at Nord-Norgebanen ikke bør forlenges, fordi kostnadene er svært høye og nytten svært liten.
Offentlige utgifterØkonomi
BA har misforstått
"Det vil helt sikkert gi høyere nytte heller å bruke penger på å ruste opp veier og annen infrastruktur i nord."
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Om ufisk og østlendinger
"Å argumentere for at skattepengene ikke bør brukes slik, enten det er i nord eller sør, men må forvaltes med respekt for de som har tjent dem, har jeg vanskelig for å se kan være konfliktskapende eller polariserende."
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Når andre betaler
«Konklusjonen i utredningen fra Jernbanedirektoratet er så klar at den burde fått ethvert parti til å skrinlegge ideen om en forlengelse av jernbanen i nord». Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Offentlige utgifterØkonomi
Dersom løsningen på Ernas problemer var mer penger, ville de vært løst for lenge siden
Protestene mot bompenger er et signal om at det ikke finnes tilstrekkelig betalingsvilje for den samferdselsutbyggingen som nå pågår. Den naturlige løsningen blir da å redusere ambisjonene tilsvarende.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi