Pengepolitikk

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

DOBBELTBREV nr. 108

Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom. 

Inflasjonsmålet kan ikke settes på pause når frontfagsbedriftene tjener mye. Det vil gi mer ustabilitet i inflasjon, renter og valutakurs.

Det er riktig at husleier utgjør en vesentlig andel av konsumprisindeksen, men det tar flere år før økte renter kan slå ut i husleiedelen av indeksen.

Vi risikerer igjen prissjokk på olje, gass og andre råvarer. Frontfagsmodellen vil kunne forsterke inflasjonsvirkningene.

De rødgrønnes økte pengebruk de siste årene har bidratt til høyere renter enn nødvendig. Skal renten ned, må Stortinget prioritere hardere i møte med voksende utgiftspress.

BREV nr. 65

Spørsmålet er aktualisert ved at USAs president er misfornøyd med sentralbanksjefen. Rettsreglene i USA er ikke helt klare. Etter EU-retten er sentralbanksjefenes stilling mer klargjort.

Rekordsvak krone har vært et gjennomgående tema de siste månedene. Men er kronen så svak?

LOs Roger Bjørnstad angriper Norges Banks rentesetting, igjen, nå med kommentatorer og bankøkonomer som stedfortredere. Han ser konspirasjoner andre ikke ser.

En fortelling basert på fakta, antagelser og fantasi.

Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.

BREV nr. 34

Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.

Kursutviklingen på kronen de siste 25 årene har gitt en god tilpasning til strukturelle, økonomiske endringer. Det har tjent både inflasjonsmålet og sysselsettingen godt.

Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.

BREV nr. 32

Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge. 

Ingen land som er tatt opp som EU-medlem etter 1991 har fått unntak fra euroen.

Kronen er heller på et riktigere langsiktig nivå nå enn for noen år tilbake.

BREV nr. 28

Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.

BREV nr. 24

Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn. 

BREV nr. 17

Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.

BREV nr. 11

EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser. 

Prisreguleringer eller prisstopp er ikke egnet til å holde styr på inflasjonen.

Det er flere store kostnader med ekspansiv finanspolitikk kombinert med desto høyere rente.

Mye tilsier at vi vil oppleve høyere og mer variabel inflasjon fremover enn vi har gjort de siste 30 årene.

Når Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport legger opp til at inflasjonen først vil nå toprosentmålet om fire år, kan en vanskelig si at banken fører en streng inflasjonsstyring.

Hvis Norges Bank ikke reagerer når inflasjonen går opp, selv om den er importert, er det fare for at tiltroen til bankens reaksjonsmønster svekkes. Da øker risikoen for at lønnsoppgjørene sklir ut.

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.

Marcus Hagedorns massive, faglige angrep på økonomkolleger koker ned til nesten ingenting: Han mener det legges for stor vekt på å få inflasjonen ned.

Renteøkningenes effekt på prisveksten er usikker nå. Norges Bank gjør neppe noen stor feil ved å holde styringsrenten uendret denne uken.

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Steinar Juel svarer Martin Sandbu.

Agendas Tiril Rustand Halvorsen er i tvil om det er lurt å bruke renten nå for å dempe inflasjonen.