Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norske kroner, hundrelapper, sedler, NOK, penger
iStockphoto..com
Økonomisk politikk

Ikke få kronepanikk!

Kronen er heller på et riktigere langsiktig nivå nå enn for noen år tilbake.

Steinar Juel

Publisert: 28. juli 2024

Kronesvekkelsen er et yndet tema nå i ferietiden. Det kan være lite annet å skrive om, og valutakursendringer påvirker prisen på ferieturene til utlandet. Professor emeritus Knut Anton Mork sier til DN 24. juli at kronesvekkelsen nå er et varsko for myndighetene, og mener Norges Bank nå bør forberede en renteøkning. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov er inne på det samme. Sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Andreassen, skriver i en kronikk samme dag at Norge bør gjøre som danskene og knytte kronen til euroen. Han mener inflasjonsstyringen, med høy rente som nå, er ødeleggende for produksjonen, spesielt for byggenæringene.

Kronesvekkelsen de siste par ukene er ikke verre enn at kursen er tilbake på om lag samme nivå som i april/mai og i siste del av fjerde kvartal i fjor. Det er langt fra noen kronekollaps. Kronen er heller på et riktigere langsiktig nivå nå enn for noen år tilbake.

For å kunne ha langsiktig balanse i økonomien, kan ikke kostnadsnivået i Norge alltid være høyere enn i andre land. Kostnadsnivået i forhold til våre handelspartnere er nå tilbake på samme nivå som ved tusenårsskiftet, det vil si før oljeprisfallet i 2013. 

Den flytende kronen har tjent oss vel. Styrkingen av kronen under oljeboomen bidro til mindre lønns- og prisvekst, og svekkelsen av kronen etter 2013 bidro til betydelige lavere arbeidsledighet enn tilfellet ville vært ellers. At kursen hopper noe opp og ned fra måned til måned, er slik det er med flytende valutakurser. Mange tilfeldigheter bidrar til det.

Ingen har noen gang for noen valuta klart å lage stabile forklaringsmodeller for valutakursen. Likevel utarbeider analytikere i valutamarkedet prognoser for kronekursutviklingen. Dette er prognoser de presenterer for kunder, og som de lager handelsstrategier på. Det er surt, og skaper frustrasjon, hvis kronekursen plutselig går en annen vei. Dette kan farge hvordan analytikere svarer media. Media burde gått mer etter hva analytikernes valutakursprognoser har vært, og i hvilken grad de snakker for sine egne posisjoner.

Norges Bank har utallige ganger forklart at banken ikke har noe mål for kronekursen, men at endringer i den påvirker inflasjonsutviklingen og dermed kan bidra til renteendringer. Slik er det fortsatt. Presset i norsk økonom er fortsatt høyt, hvor arbeidsgivere kjemper om de samme arbeidstagerne. Det er risiko for at renten kan ble hevet ytterligere ut på høsten eller vinteren, og da kan utviklingen i kronekursen være en av dråpene som bidrar. Men det blir for enkelt å fokusere så ensidig på valutakursen som det Mork og Hov synes å gjøre.

Det vil være en usedvanlig dårlig idé å følge Jan Andreassens forslag om å knytte kronen til euroen. Det er ikke bare å sette en verdi mot euroen og tro at kronen vil holde seg der av seg selv. Andreassen underslår konsekvensene av forslaget:

  • Renten måtte blitt satt høyere når kronen som nå er under press nedover. Renten er nemlig hovedvirkemiddelet for å holde en valutakurs stabil på kortere sikt.
  • Rammeverket for finanspolitikken måtte endres. Statsbudsjettenes innretning ville måttet bli hovedvirkemiddelet for å holde den innenlandske inflasjonen nede. Vi ville trolig ikke kunne brukt handlingsregelen for oljepengebruk på samme måten som i dag.
  • Norsk økonomi er fortsatt sterkt preget av å være en petroleumsøkonomi. Så lenge det er tilfellet, trenger vi en flytende valutakurs som en buffer mot positive eller negative sjokk fra den sektoren.

Debatten Andreassen forsøker å reise bør legges død.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 26.7.2024.

Publisert: 28. juli 2024
Pengepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
Meningsmåling, Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.
NæringslivNæringspolitikk
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo