Reformer

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.

Arven etter revolusjoner og statskupp har gjort Frankrike til en nasjon som er svært skeptisk til reformer, befolket av mennesker som ikke er redde for å gjøre opprør.

Hvert unntak, hver særregel og hver fradragspost i skattesystemet forsvares av sterke interessegrupper som ikke ser helheten. Desto verre at regjeringspartiene straks avviser enkeltelementer.

Det er utenkelig at offentlig sektor vil kvitte seg med mål- og resultatstyring.

Ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har Ap, i motsetning til Høyre, beholdt evnen til å prioritere. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Se video fra frokostmøtet her!

Styringspartier og samfunnsøkonomiske perspektiver mister oppslutning når grasrota glemmes, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Erna Solbergs regjering har styrt landet i syv år. Skal høyresiden vinne valget i 2021, må det borgerlige prosjektet fornyes.

En del som kritiserer reformene til Stoltenberg, glemmer hva vi reformerte fra, og hva som var alternativet. Kanskje vi bare skal kalle delprivatiseringene for god norsk politikk.

I dag blir flere av reformene til Brundtland og Stoltenberg kritisert. Særlig fra reaksjonære stemmer ytterst til venstre. Men de to reformpolitikerne skjønte at penger ikke vokser på trær, skriver Aslak Versto Storsletten i VG.

Lars Kolbeinstveit og Aslak Versto Storsletten i Morgenbladet: "Derfor er Stoltenbergs første regjering så populær på høyresiden."

Det er tid for å lobbe. Og for å holde igjen. Kristin Clemet i Aftenposten.

Her har vi samlet noen av publikasjonene utgitt av Civita, som presenterer tiltak for reduserte klimagassutslipp. 

«Reformen i de offentlige tjenestepensjonene oppmuntrer til arbeid og fører til bedre samsvar mellom offentlig og privat sektor. Men den koster», skriver Mathilde Fasting.

«Selv vellykkede reformer er ofte upopulære når de vedtas og gjennomføres. Derfor er det lett å utsette dem til de blir overnødvendige», skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Uten reformer stopper Norge. Kristin Clemet i Aftenposten.

Denne våren legger Regjeringen frem stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning. Men hvilken struktur trenger vi, og hvordan kommer vi dit? Hva skal til for å sikre kvaliteten og produktiviteten i høyere utdanning? Se live streaming fra frokostmøtet her!

" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."

"Forslaget om en moderat endring av reglene om midlertidige ansettelser er langt fra noe eksempel på brutal høyrepolitikk. Det er tvert imot en reform som er bra for omtrent alle parter. Men regjeringen kan likevel komme til å tape debatten hvis den fortsetter å la hensynet til en ”ryddig prosess” gå foran en troverdig og helhjertet argumentasjon for reform," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.

"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.

Blir det ikke noen synlige valgfrihetsreformer med ny regjering, blir skuffelsen stor hos et flertall av av befolkningen.Velgerne vil ha mer valgfrihet, men hvilken regjering vil gi oss mest, skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Ulik politikk vil i større eller mindre grad legge til rette for valgfrihet, og dermed for borgernes muligheter til å velge livsvei. Om vi skal ta holdningsendringene på alvor, bør det være rom for mer valgfrihet med den nye regjeringen," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Sammenslåing av kommuner er et av svarene på de utfordringene og oppgavene kommunene står overfor fremover", skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Den nordiske modellen er hele tiden i endring og under påvirkning fra både politikken og internasjonale utviklingstrekk, partier og organisasjoner. Reformer som gjør velferdsstaten bærekraftig over tid, er nødvendig, dersom man i hovedsak vil opprettholde velferdsordningenes utforming og omfang," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Denne rapporten tar for seg ulike effektiviseringsmuligheter innenfor samferdselssektoren og vurderer alternative organiserings- og finansieringsmodeller, og tiltak for å effektivisere planleggingsprosessen. Rapporten viser at vi kan få mer bane og vei realisert på kortere tid og på en mer kostnadseffektiv måte, dersom modellene tas i bruk.

"Åtte år med flertallsregjering har ikke gitt oss de nødvendige reformer. Nå viser regjeringens egen perspektivmelding at dagens kurs ikke er bærekraftig, og at det etter valget trengs en ny kurs. Derfor blir det spennende å se om Arbeiderpartiets landsmøte igjen finner tilbake til sin sosialliberale reformvilje, eller om partiet vil fortsette kampen for status quo," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp, og det er mye liberalt å finne i de borgerlige partienes forslag til partiprogrammer. Her er fem forslag til fullt gjennomførbare valgfrihetsreformer, dersom partiene vil", skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det sosialdemokratiske synet på frihet skiller seg fra et liberalt syn. "Fellesgodene er redskaper for frihet", sier Arbeiderpartiet. Premisset var at man ved å styrke staten også styrket folks mulighet til å ta de valg de ønsket. Men tilliten til menneskers evne til å gjøre egne valg er ofte lav. Mangfoldets rammer er gitt," skriver Mathilde Fasting i Demokraten, i et svar til Aps Raymond Johansen.

Alle partiene snakker om valgfrihet, men hvor langt har de tenkt å gå? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler? Hør podcast og se film fra frokostmøtet med Bent Høie, Per Sandberg, Guri Melby og Kjell Ingolf Ropstad.