Studietur til Nannestad

Den ferske finansbyråden i Bergens brutale ærlighet om kommunens økonomiske situasjon gir håp om at det kan komme en ny generasjon politikere som faktisk evner å prioritere og kutte i budsjettene. Men det gjenstår å se om de evner å bryte de siste tiårenes forventning om kontinuerlig budsjettvekst.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 2. september 2024

I et intervju med Klassekampen forrige uke er den ferske finansbyråden i Bergen, Jacob Mæhle fra Høyre, forfriskende ærlig i beskrivelsen av kommunens økonomiske problemer.

«Utsiktene er bekmørke og enda verre enn folk har trodd», uttaler finansbyråden til Klassekampen.

Og dette til tross for at det forrige rødgrønne Bergensbyrådet hadde levert budsjetter med overskudd, redusert gjeldsgraden og bygd opp en økonomisk buffer.

Mæhle peker på flere årsaker til det økonomiske uføret:

Et skyhøyt kostnadsnivå og et veldig høyt investeringsnivå.
En demografisk utvikling som gir kommunen færre skatteytere og flere som trenger hjelp.
Reduserte inntekter fra staten.
Lavere utbytte og fremtidige inntekter fra skatteyterne.

Såpass ille er situasjonen at finansbyråden er åpen for å «frede» selv kommune-Høyres hellige gral, eiendomsskatten, i inneværende valgperiode.

«Vi må gå på akkord med eigne ambisjoner for å få økonomien på rett kjøl», uttaler Mæhle på direkte spørsmål om hvordan byrådet skal skaffe 400 millioner kroner årlig for å kutte i eiendomsskatten til bergenserne.

Riktignok burde Bergen Høyre latt være å love kutt i eiendomsskatten i første omgang, spesielt uten å peke på hvordan kuttet skulle finansieres, men samtidig tjener det et styringsparti – som Høyre har som ambisjon å være – å tilpasse kartet etter terrenget underveis.

Kanskje har det det borgerlige byrådet i Oslo, som også har gitt en rekke dyre og urealistiske valgkampløfter, men som legger det meste av skylden for den dårligere kommune-økonomien på det forrige byrådet og det de kaller en «Oslo-fiendtlig-regjering», noe å lære her?

Bergen kommunes økonomiske situasjon er ikke unik i kommune-Norge.

I intervjuet kommer det frem at en annen stor-kommune, Tromsø, har et underskudd på 100 millioner så langt i år, mens Stavanger blir vurdert for den såkalte ROBEK-listen over kommuner som ikke kan styre sin egen økonomi.

I en analyse fra KLP tidligere i år kommer det frem at kommuneøkonomien ved inngangen til 2024 er god – med rekordfå kommuner på ROBEK-listen.

Men ifølge KLP skyldes de siste årenes gode økonomiske tider for kommunene ekstra skatteinntekter som kom mot slutten av året, særlig i november og desember. KLP skriver blant annet at:

«På grunn av timingen mot slutten av året, var det derfor begrenset med rom for å bruke disse midlene til annet enn å balansere budsjettene og sette av midler til fond. Uten disse ekstra skatteinntektene ville den økonomiske situasjonen for mange kommuner ha sett langt mer utfordrende ut.»

KLP finner videre at uten ekstra skatteinntekter ville det totale driftsresultater for kommunene for årene 2021 og 2022 falt fra henholdsvis 22,8 og 17,1 milliarder kroner, til 15,3 og 7,4 milliarder kroner.

KLP mener at de gode skatteårene i 2021 og 2022 skjulte en underliggende utfordrende driftssituasjon for kommunene, og peker på at antallet kommuner med negativt driftsresultat er forventet å øke fremover når slike ekstraordinære skatteinntekter opphører.

Mye tyder på at KLP har fått rett. Antallet kommuner på ROBEK-listen har økt fra 12 til 22 det siste halvåret.

Den ferske finansbyråden i Bergen og mange andre lokalpolitikere skal derfor gjøre noe som norske politikere knapt har gjort siden den norske bankkrisen skapte den kraftigste lavkonjunkturen i Norge siden andre verdenskrig på tidlig 1990-tallet, nemlig å reelt sett prioritere hvilke politiske områder som er viktigst og – om nødvendig – kutte i budsjettene.

Men dette blir ikke en lett oppgave.

Tidligere i år ble byrådet i Bergen møtt med stor motstand, blant annet politisk streik fra både ansatte og elever, etter at skolebudsjettet ble overskredet med 120 millioner i 2023, noe som medførte tilsvarende kutt i skolebudsjettet for inneværende år.

Istedenfor å stå imot det politiske presset og forklare at når man bruker mer enn budsjettert, får dette konsekvenser på neste års budsjett, endte byrådet opp med å snu i det reviderte budsjettet gjennom å knuse kommunens «sparegris», og dekke både skoleetatens og kommunens underskudd, ved å hente nesten 400 millioner kroner fra kommunens disposisjonsfond.

«Vi må sjå på kva kommunen driv med, og det er altfor mykje», uttaler Mæhle til Klassekampen, og viser konkret til et kommunebudsjett som har vokst med 30 prosent på fem år.

Uttalelsene gir håp om at vi kan få en ny generasjon politikere som faktisk evner å prioritere-

Tidligere i år valgte byrådet i Bergen å kutte i investeringsbudsjettet, ved å skyve investeringer ut i tid, og «legge ned» to etater ved å legge oppgavene inn under en annen etat.

Men det er ingen velgere som går i fakkeltog mot nedleggelse av to etater. Så det gjenstår å se om Mæhle greier å stå i stormen når kuttet virkelig rammer viktige velgergrupper og andre interessenter.

En liten forvarsel kom allerede i forrige uke, da Byrådet presenterte en spareplan på 65 millioner kroner, inkludert full ansettelsesstopp i administrative stillinger, som gir en total innsparing på 95 millioner kroner.

Kulturbilletten, som gir elever gratis transport til kulturarrangementer, var en del av spareplanen. Uken etter var kuttet på 1,6 millioner kroner allerede reversert av byrådet etter sterke reaksjoner.

Mæhle og byrådet vil med andre ord ikke få en lett jobb med å redusere de kommunale budsjettene. Men det betyr ikke at det ikke er rom for kutt i de kommunale budsjettene.

I 2023 skrev jeg en Civita-rapport om sløsing i Oslo kommune, hvor jeg blant annet viste til 50 konkrete eksempler på det jeg vil karakterisere som sløsing.

Lignende eksempler finnes nok i både Bergen og andre kommuner.

I flere år har Agenda Kaupang publisert den såkalte Kommuneindeksen, hvor alle landets kommuner blir rangert etter blant annet kostander og kvalitet.

Et interessant funn fra Kommuneindeksen de siste årene, er at Agenda Kaupang finner at «det er liten/ingen sammenheng mellom [kommunenes] kostnader og kvalitet».

Dette betyr at det er rom for betydelige kutt i de kommunale budsjettene, uten at dette må gå utover kvaliteten.

Nannestad kommune har ligget på topp på listen over kommuner med laveste behovskorrigerte kostander i mange år.

I prinsippet burde derfor alle kommuner drive tjenestene like billig som Nannestad.

I Kommuneindeksen for 2024 finner Agenda Kaupang at dersom alle kommuner evnet å drive tjenestene på samme utgiftsnivå som Nannestad – som i motsetning til Bergen ikke har noen eiendomsskatt – ville de samlede netto driftsutgiftene i alle landets kommuner blitt redusert med rundt 74 milliarder kroner årlig.

Mæhle, med flere lokalpolitikere, burde kanskje dra på studietur til Nannestad kommune?

Teksten er publisert i Minerva 31.8.2024.

Publisert: 2. september 2024