Forvirrende om valuta fra Vollaløkken
Kursutviklingen på kronen de siste 25 årene har gitt en god tilpasning til strukturelle, økonomiske endringer. Det har tjent både inflasjonsmålet og sysselsettingen godt.
Publisert: 15. august 2024
Det er ikke helt enkelt å forstå kritikken Tor Vollaløkken kommer med når han i et innlegg i DN 9. august skriver: «Jeg har i sommer i DN gitt uttrykk for at Norges Bank er «cornered», klemt opp i et hjørne. Med det mener jeg at det vil være kronekursen som bestemmer det fremtidige rentenivået i Norge. Jeg mener det er galt. Renten bør settes ut fra inflasjonsmålet og hva som er ønskelig utvikling for næringsliv og husholdninger, inkludert det å oppnå høy sysselsetting.»
Norges Bank lar ikke kronekursen styre renten, men setter den nettopp ut fra inflasjonsmålet og konjunktursituasjonen.
Kursutviklingen på kronen de siste 25 årene synes i stor grad å ha vært drevet av strukturelle forhold. Sterk krone under oljeboomen, og svekkelse i årene etter. At kronen har oppført seg slik, har ikke vært et strukturelt problem, som Vollaløkken angir, men en god tilpasning til strukturelle endringer. Det har tjent både inflasjonsmålet og sysselsettingen godt.
Vollaløkken mener Norges Bank bør møte kronesalgene i valutamarkedet ved å bruke en liten del av Oljefondet til å kjøpe kroner. Det er merkelig at han overser at Norges Bank har valutareserver som i påkommende tilfeller skal kunne brukes til kronekjøp. Reservene er på rundt 750 milliarder kroner. Norges Bank eier ikke Oljefondet, men er kun forvalter, og fondet er ikke investert for å kunne brukes slik Vollaløkken foreslår. Valutareservene er derimot plassert likvid og er bankens eiendom.
Vollaløkken og andre som mener Norges Bank bør støttekjøpe kroner, underslår at slike intervensjoner fører til høyere renter. Kronelikviditet suges ut av banksektoren, noe som driver opp pengemarkedsrentene. Vi opplevde det gang på gang de tiårene vi hadde ulike fastkurssystemer.
Det er nettopp dersom Norges Bank skulle siktet mot et kursmål at renten ville blitt bestemt av valutakursen, noe Vollaløkken sier han mener er galt.
Vollaløkkens kunder ville derimot ganske sikkert syntes det hadde vært flott å få et stort fond med bundet mandat til å forsvare et kursleie å spille mot.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 13.8.2024.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Hva skal vi med sentralbanker?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Den økonomiske politikken er i spill
