Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
bedrift
Økonomisk politikk

Lykkelandet trenger klarere prioriteringer

Velstandsøkningen i Norge gjennom oljealderen er godt synlig i boligstandarden og bilparken. Det er ikke like lett å få øye på solide løft i offentlig sektors sentrale ansvarsområder.

Publisert: 2. juni 2024

Min bok «Lykkelandet» handler om den økonomiske utviklingen i Norge under oljealderen. Virksomheten på sokkelen la grunnlaget for en klassereise trolig ingen annen generasjon kommer til å oppleve.

Da den første oljen ble hentet opp i 1971, var inntektsnivået i Norge lavt sammenlignet med andre vestlige land. I dag er bildet snudd. Vi har gradvis hentet inn forspranget som de rikeste landene hadde på oss. Målt ved bnp per innbygger ligger Norge i dag helt i toppen.

Den norske oljehistorien har mange vinnere. En avansert leverandørindustri vokste etter hvert frem og ga sterke vekstimpulser til andre næringer på fastlandet. Norske lønnstagere har opplevd en bedring i kjøpekraften som arbeidstagere i andre land bare kunne drømme om. 

De høye oljeinntektene spesielt i dette århundret har imidlertid gitt størst utslag i statsfinansene. En betydelig del av de høye inntektene for staten er blitt spart og avsatt i Oljefondet. Dette har gitt oss en unik økonomisk handlefrihet.

Mesteparten av det økonomiske handlingsrommet som oljeinntektene har gitt staten er blitt brukt til å øke offentlige utgifter. I dag dekkes mellom hver fjerde og femte krone på utgiftssiden av statsbudsjettet med en overføring fra Oljefondet.

Kristin Clemet, leder av Civita, stilte meg forleden følgende spørsmål: «I lys av den suksessrike norske oljehistorien – hvorfor «skinner» det ikke i dag av flere deler av økonomien som det offentlige har ansvar for?»

Spørsmålet inneholder en påstand. Men jeg synes likevel spørsmålet er godt, og problemstillingen er viktig.

Det er vanskelig å observere at kvaliteten på norsk skole eller helsevesen skiller seg positivt ut fra det en finner i for eksempel Sverige og Danmark. Og standarden på jernbane og annen infrastruktur i Norge er fortsatt dårligere enn i andre land vi bør kunne sammenligne oss med.Kvalitet på offentlige tjenester er vanskelig å måle. Staten har over tid brukt mye penger både på skole og helse og omsorg. Forhåpentlig har den økte ressursbruken innen disse områdene også ført til bedret kvalitet på de tjenestene som leveres. Men fortsatt er det flere åpenbare mangler, som krever ytterligere satsinger i tiden fremover.

Et langstrakt land med spredt bosetting er en faktor som ofte fremheves for å forklare hvorfor Norge ikke er kommet lenger i å bygge ut vei og jernbane med god nok standard. Men mange har observert at både fremkommelighet og punktlighet på for eksempel togforbindelser er på et annet nivå i andre fjelland som Sveits og Østerrike.

Levende distrikter verdsettes av de fleste i Norge. Men dagens distriktspolitikk er kostbar. Jeg er overbevist om at nye reformer vil tvinge seg frem, både når det gjelder inndelingen i administrative enheter – fylker og kommuner – og hvordan man organiserer budsjettunge samfunnsområder som helse og utdannelse.

Overføringer til private gjennom trygder og ulike støtteordninger utgjør en økende andel av de totale offentlige utgiftene. Mens andre land har måttet stramme inn på noen av sine velferdsordninger, har Norge hatt økonomisk handlingsrom til å opprettholde en sykelønnsordning uten innslag av egenbetaling og til å gjennomføre en omfattende barnehagereform. En rekke andre støtteordninger har kommet til eller er bygget ut.

Den økte offentlige pengebruken på pensjoner, stønader og ulike støtteordninger er et resultat av politiske prioriteringer. Det vi betegner som velferdssamfunnet, er gradvis utvidet. Det store finansielle handlingsrommet innebærer samtidig at veldig mange budsjettposter har fått økt sine bevilgninger, uten at aktiviteten eller ordningen som støttes inngår i det vi oppfatter som kjerneoppgaver for staten eller kommunene. «Velferd» er nærmest blitt synonymt med offentlige utgifter. Når jeg nå hevder dette, vil noen kreve at jeg nevner eksempler på formål som ikke fortjener støtte. Det ønsker jeg imidlertid ikke; det er politikernes oppgave å prioritere, ikke min. Hovedpoenget mitt er at staten ikke har maktet å utnytte oljerikdommen til å gi disse kjerneoppgavene et tilstrekkelig løft.

I dag synes det å være bred enighet om at skoen trykker på disse områdene. Befolkningsutviklingen og et urolig internasjonalt bilde trekker utgiftene opp. Bevilgningene til forsvar og helse er økt betydelig i det reviderte budsjettet for 2024 som nylig er lagt frem. Disse områdene vil kreve enda større andeler av budsjettet i de nærmeste årene. 

Da blir det nødvendig å gå kritisk gjennom hva staten bruker penger på.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 31.5.2024.

Publisert: 31. mai 2024
Offentlige utgifter
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk
ECB sentralbank euro
Per Christiansen

Sentralbankens stilling i EU

DOBBELTBREV nr. 108

Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom. 
PengepolitikkEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo