Politikk og samfunn

Vi er i ferd med å få en post-amerikansk verden.

Det vestlige samarbeidet kan denne uken få nådestøtet i kulden i Davos. Tema for møtet er «dialog». Det går mot full konfrontasjon.

Når en ny jakke har defekt glidelås, har vi full rett til å levere den tilbake. Slik er det ikke med sakprosabøker.

I Klassekampen 13. januar hevder Geir Kjell Andersland at det er åpenbart at fredsprisen ikke burde gått til Machado. Jeg er uenig.

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

Foreløpig sover jeg rimelig godt.

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.

Det er grunn til å være forsiktig optimist på vegne av Venezuela.

At Birkeland er mer opptatt av å angripe Machado enn Maduro, er særs talende.

I 2025 satte Donald Trump og Vladimir Putin Europas politiske dagsorden. 2026 vil handle om hvordan EU svarer på utfordringene fra vest og øst. Norske politikere vil stadig følge dramaet fra tribunen og klage over resultatet.

Et ubehagelig, men særs relevant spørsmål.

Trump har i natt postet nok en «sinnajulehilsen».

Jeg har stor forståelse for at Machado legger skylden på Maduro, fremfor å kritisere Trump.

Situasjonen i Venezuela er ekstrem, og motstand mot regimet innbyr ikke til skandinavisk fintføleri.

Freden skal ikke bare være rettferdig, men den burde også være varig

Jordsmonnet som populismen vokser i, er i stor grad skapt av sosiale medier og internettets inntog.

Postbudene er en ressurs og kan gjøre nytte i både beredskap og eldreomsorg. Brevombæring er det eneste regjeringen har for øye i forslaget til ny postlov.

Under valgkampen i 2024 insisterte Donald Trump på å sette «America First», hvilket ble forstått som at USAs globale engasjement skulle reduseres. Likefullt har Trump økt det militære presset mot Venezuela, noe som vanskelig kan forstås annerledes enn et ønske om regimeskifte. 

Hvordan skal vi forstå Trumps utenrikspolitikk?

I Klassekampens leder den 27. november avlegger redaktør Mari Skurdal meg en snarvisitt.

Tre grunner til at USA viser styrke i Karibia.

Lite tyder på at vi får en varig og rettferdig fred i Ukraina. Norge og Europa er nødt til å gjøre langt mer for å støtte Ukraina i en krig Putin ikke ønsker å avslutte.

Regjeringen vil gi Faktisk.no 20 millioner for å starte et senter for kildekritikk. Men skattepengene bør heller styrke fri journalistikk enn et statlig kontrollorgan.

Når aktører bevisst og strategisk sprer mistillit til etablerte medier blir angrepene giftige og farlige.

Britene sa nei til EU i 2016. Landet er ikke kommet over bruddet med Brussel. 

17. november er det 150 år siden oberst Birger Kristian Eriksen ble født i Moskenes. For norsk etterkrigshistorie er det vanskelig å overdrive hans betydning.  

I 2011 uttalte Donald Trump at en nedstegning vil være negativt for presidenten, men i 2025 er tonen en litt annen. Nå er det ifølge Trump demokratene som har skylden.

Norske kritikere hopper bukk over hvilke realiteter María Corina Machado og Venezuelas opposisjon må forholde seg til i kampen mot et autoritært regime som aldri vil gi fra seg makten frivillig.

BREV nr. 84

Paks er et atomkraftverk i Ungarn, som utvides med russisk hjelp. Ungarn planla statsstøtte, og Kommisjonen godtok statsstøtten. Anskaffelsen skjedde uten offentlig anbudsinnbydelse. EU-domstolen har imidlertid nylig kommet til at Kommisjonens vedtak i saken er ugyldig. 

Det er ikke et problem at dagens unge orienterer seg mot kristne verdier. Problemet er at kristen-nasjonalismen ikke representerer kristne verdier.

Filmen om Bruce Springsteen velger ikke å heltedyrke stjernen den handler om. Og nettopp derfor lykkes den.

USAs president er ikke et normalt menneske. Det kompliserer nyhetsbildet.

BREV nr. 82

Frankrike og tyske områder har siden middelalderen ofte stått i strid. På 18- og 1900-tallet førte dette til ødeleggende kriger. Fiendskapet tok slutt med fransk-tysk forsoning. Fra 1950-årene har landene stort sett vært viktige drivkrefter i den europeiske samling. Så lenge EU består, er et ønske om å ødelegge hverandre utenkelig.