Sivilsamfunnet
Er nordmenn fremdeles religiøse?
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet
Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Skaper velferdsstaten et kaldere samfunn?
Hør ny episode av vår podcast Liberal halvtime med Erik Lunde, KrF-politiker og forfatter av boken «Sammen er vi mer alene», i samtale med Lars Kolbeinstveit fra Civita.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Sivilsamfunnets rolle
«Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten», skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
VelferdsstatenDen nordiske modellen
PUBLIKASJONER
Ansvar – 15 essays
Hvem som har ansvar, hvem som eventuelt burde ta ansvar, og hvilke konsekvenser som følger med ansvar, er helt sentrale spørsmål på alle områder i samfunnet. Denne essaysamlingen belyser disse spørsmålene på noen viktige samfunnsområder hvor vi mener ansvarsbegrepet er spesielt interessant å diskutere. Bestill boken her!
IdeerPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
MORALDANNENDE KRETSLØP – Stat, samfunn og sivilt engasjement
«Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement» tar opp hva som skjer med de norske sivile tradisjonene i møtet med modernitet og et sosialdemokratisk velferdsregime. Boken ble lansert på Civitas frokostmøte onsdag 21. november der forfatter Håkon Lorentzen møtte kultur- og kirkeminister Trond Giske og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) til debatt.
VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn
Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hva er sivilsamfunnet?
Sivilsamfunnet er sammensatt av mange ulike små og store samfunn eller fellesskap. Det er forskjell på borettslag, fagforeninger og store kulturinstitusjoner. Det de har til felles, er at de er en del av det store sivilsamfunnet. Det er vanlig å definere det sivile samfunn ut fra hva det ikke er: Det sivile samfunn er verken marked eller stat. En slik avgrensning kan være nyttig, men har sin svakhet ved at den ikke sier så mye om hva som er det sivile samfunns egenart.
I norsk kontekst knyttes ofte de frivillige organisasjonene og ord som dugnad til begrepet sivilsamfunn. Frivillige organisasjoner og institusjoner er av en annen karakter enn formelle, offentlige institusjoner, for eksempel statlige. Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner. Det er likevel misvisende å redusere det sivile samfunn til bare å være det man vanligvis oppfatter som frivillige organisasjoner.
Mer innen Sivilsamfunnet
Derfor elsker jeg Arendalsuka
Arendalsuka har fått kritikk fra flere kanter siste årene, men slike plattformer er essensielle.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Er kristendommen på vei ut?
Spørsmålet som stilles kan besvares med et ja eller et nei. Mitt korte svar er nei, kristendommen er ikke på vei ut.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Den norske kirke plasserer seg til venstre for SV i Ukraina-krigen
Den norske kirke utfordrer til refleksjon om de politiske og etiske dilemmaene knyttet til vestlig våpenstøtte til Ukraina, og oppfordrer til solidaritet i krisetider.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Underlig kritikk av Arendalsuka
Stordalen og Olsen mener at det nasjonale perspektivet er «litt flaut». Men ingenting er mer flaut enn å rakke ned på andres engasjement og på det man kan gjøre noe med selv.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Frivillighetens år 2022
Skal vi ha et uavhengig og selvstendig sivilsamfunn, trenger vi økt oppmerksomhet om stiftelsenes rolle.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet
Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
At mediene sluker dette så rått, er tankevekkende
I denne valgkampen har det tydeligvis blitt en sport blant såkalte frivillige organisasjoner å rangere partiene etter hvor gode de er på vedkommende organisasjons område.
Norsk politikkDemokratiSivilsamfunnetMedia
Vi trenger messens ro, nattverd og tilgivelse
En omfattende velferdsstat og et dominerende marked hjelper ikke i livets eksistensielle faser. Men kirken har et språk for det vi ikke finner svar på.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Er det galt med egne klubber for kvinner og menn?
Debatten om Norske Selskab er fascinerende. Det går liksom ikke an å ha en slik herreklubb i 2020. Men går det an å ha en dameklubb, spør Kristin Clemet.
Politikk og samfunnSivilsamfunnetLikestilling og feminisme
Familien er det viktigste vi har
"Familiens positive betydning trer også frem i disse dager. For alle de barna som slipper å bli mobbet eller slipper å savne mor og far. For foreldre som slipper å lure på om det egentlig er så bra at ettåringen er i barnehagen. Eller for barn som bare leker med søsken og trives utmerket med det, fordi det er en etterlengtet og fortjent pause fra ensomheten i skolegården."
Politikk og samfunnVelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
Det er typisk norsk å slippe å velge mellom trygghet og frihet
Hva er det som eventuelt gjør at et land som Norge er bedre egnet enn mange andre land til å håndtere en krise av så enorme dimensjoner som den vi nå opplever, spør Kristin Clemet i Aftenposten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
«Forskere er ikke uten verdier og politiske holdninger»
Kristin Clemet svarer leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind i Forskerforum.
ForskningSivilsamfunnetUtdanning og forskning
Forbud mot konverteringsterapi: Er det så enkelt?
Konverteringsterapi kan være skadelig. Men det kan være enda mer skadelig med politikere som tror det er «veldig enkelt» å lovregulere fenomener som samtaler og andre former for helt normal kontakt mellom mennesker.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheterSivilsamfunnet
Fri fantasi fra Hernes
Hans påstander underbygges av en rekke utsagn som foregir å komme fra Civita, men som er rene påfunn. Kristin Clemet svarer Gudmund Hernes i Morgenbladet.
IdeerLiberalismePolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Ikke alle som kritiserer Greta Thunberg er mørkemenn
Vi er i samme båt, og da er det dumt å bruke den dårlige tiden vi har på å skille sauer fra geiter; de rettroende fra kjetterne. Dessverre risikerer vi å bruke mer krefter på det enn på miljøet, flokkdyr som vi er.
Politikk og samfunnSivilsamfunnetKlima og miljø
Pride har blitt en maktdemonstrasjon
Den manglende viljen til å behandle homobevegelsen som den maktfaktoren den er, er et umodent trekk ved norsk offentlighet. Torstein Ulserød i Minerva.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Et utopisk samfunn som fungerer
"Deltakelse på Burning Man kan anbefales på det varmeste til alle filosofisk og politisk nysgjerrige mennesker", skriver Mats Kirkebirkeland.
Politikk og samfunnSivilsamfunnetKultur
Tale til Oslo Symposium
"dette rører faktisk ved noe som ligger meg på hjertet – nemlig evnen til toleranse for dem som mener, er eller handler annerledes enn oss selv."
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Kirkens frykt for sekulære moralister
"Kirken kan spille en viktig rolle i dagens samfunn, hvor retten til selvbestemt abort er kommet for å bli, samtidig som de etiske utfordringene ved abort alltid vil være med oss." Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
BioteknologiSivilsamfunnet
Hvorfor tør vi diskutere seksualiseringen av russefeiringen, men ikke Pride?
"Manglende vilje til å kritisere en sårbar minoritet kan være en årsak til at vi ikke har fått noe metoo-oppgjør blant homofile". Torstein Ulserød i Bergens Tidene.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
HRS bør ikke få statsstøtte. Det er det også mange andre som ikke bør få.
Statsstøtte til politiske organisasjoner bør gis med armlengdens avstand fra politikerne, etter objektive, etterprøvbare kriterier, skriver Haakon Riekeles.
Politikk og samfunnOffentlige utgifterSivilsamfunnetØkonomi og velferd
Filosofen: Individualisme og konservatisme
At individet kan bli utsatt for misbruk av autoritet i det sivile samfunn er det liten tvil om. Men det legitimerer ikke nødvendigvis statlig overstyring, skriver Lars Kolbeistveit.
KonservatismePolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Bård Larsen om julen: «Men det er jo min tallerken!»
"Enkelte av oss får fremdeles noe religiøst i blikket når julen nærmer seg. Vi minnes den tid da høytiden fortsatt ble feiret til minne om Kristi fødsel." Bård Larsen skriver i VG om julen.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hvorfor er det mer religiøs diskriminering i Norge enn gjennomsnittlig i den vestlige verden?
"En prinsipiell debatt om tros- og livssynspolitikk krever at vi klarer å se Norge i en større sammenheng, samtidig som vi tar hensyn til det som er spesielt med den norske situasjonen," skriver Torkel Brekke i Vårt Land.
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Erna Solberg skal ikke ha noe med Nobelkomiteen å gjøre
"Uansett hvilke retningslinjer Stortinget måtte diskutere seg frem til, gjør regjeringen og statsministeren klokt i å holde seg utenfor prosessen," skriver Eirik Løkke.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Sivilsamfunnet er ingen utviklingspolitisk aktør
«Bistandsfinansierte «sivilsamfunn» bør ikke ha en særstilling som politiske aktører i noe samfunn. Slike organisasjoner må legitimere sin plass i utviklingspolitikken på andre måter», skriver Øyvind Eggen.
Bistand og utviklingSivilsamfunnet
Make islam great again
"Til syvende og sist gjelder det å hatsikre samfunnet vårt og holde fast ved idealene om likhet, sameksistens og humanisme," skriver Iyad El-Baghdadi i Aftenposten.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheterPopulismeSivilsamfunnet
Radikale representerer ikke alltid motmakt
Kirken har fortsatt en moralsk autoritet i Norge. Den kan lett mistes om den brukes til å gi bestemte, og ofte snevre, politiske syn større tyngde. Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
En for radikal kirke kan virke ekskluderende og politisk.
Ingen er tjent med at moderate krefter i Den norske kirke presses ut av kamp mellom radikale og reaksjonære krefter. Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Drømmen om de liberale religionene
"Den troende vil uansett alltid ta sitt eget standpunkt til inntekt for det gode," skriver Bård Larsen.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Skal kirken være politisk?
Hvor går grensen for kirkens politiske engasjement? Se video og hør podcast med Henrik Syse, Tina Bru, Tor B. Jørgensen og Trond Skard Dokka fra frokostmøtet her!
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Mer samfunn, mindre stat
Stat og samfunn er ikke det samme. Det bør Regjeringen vise at de mener i praksis, ikke bare i festtaler. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten meninger.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Avslører bedehuskulturens hule moral
Hvis kjærligheten er så sterk, er det et paradoks at Bjørn Eidsvåg er så redd for synd. Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.
Politikk og samfunnSivilsamfunnetKultur
Faithonomics
Boken Faithonomics, skrevet av religionshistoriker i Civita, Torkel Brekke, bruker økonomisk teori for å gi et nytt, uortodokst syn på religion.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet