Putin gambler på at Vesten er dekadent. Har han rett?
For Putin er liberale verdier et uttrykk for svakhet, og han anser Vesten for å være preget av dekadanse.
Publisert: 26. februar 2026
Den 24. februar 2022 beordret Vladimir Putin en fullskala-invasjon av Ukraina, og startet den blodigste krigen på europeisk jord siden andre verdenskrig. Det er simpelthen vanskelig å overdrive brutaliteten, men invasjonen i 2022 var en fortsettelse av Putins langvarige krig mot demokratiet. Han har tidligere invadert naboland (Georgia i 2008), manipulert vestlige valg og sågar angrepet med kjemiske våpen i Storbritannia (i Salisbury i 2018).
Denne krigen mot demokratiet er viktig for å forstå det som trolig er Putins primære motivasjon: Å utslette den ukrainske nasjonen og et gryende demokrati i et naboland. Putin frykter neppe NATO så mye som han frykter ideen om demokratisk revolusjon. Dersom Ukraina skulle utvikle seg til et velstående demokratisk land, kan det gi ideer til russiske borgere om at det finnes et bedre alternativ enn Putin. Det kan han vanskelig leve med.
Fire år med brutal krig har ikke endret Putins motivasjon. Desto viktigere er det for Europa at han ikke lykkes. Det er lett å glemme, men da de russiske stridsvognene rullet over grensen i februar 2022 var det få som trodde at Ukraina ville yte effektiv motstand. De fleste trodde at Putin ville få en rask seier og at Zelenskyj-regjeringen ville falle.
De tok feil.
Da Vesten tilbød Zelenskyj skyss ut av Kyiv, svarte den ukrainske presidenten med de legendariske ordene «Jeg trenger ammunisjon, ikke skyss». Zelenskyj personifiserte den ukrainske motstanden og bidro til å mobilisere vestlige velgere til kamp for demokratiet. Vestlige politikere svarte med å sende våpen og økonomisk støtte til den ukrainske frihetskampen. Riktignok burde Vesten sendt flere og bedre våpen til Ukraina og lagt færre begrensninger på ukrainsk bruk av dem. Men under Biden-administrasjonen fungerte USA som leder av den frie verden og bidro til avgjørende støtte for Ukraina.
Situasjonen ble utvilsomt mørkere da amerikanske velgere i november 2024 bestemte seg for å gi Trump fire nye år i Det hvite hus. For Putin så det derimot betydelig lysere ut, ettersom den russiske diktatoren på nytt fikk en amerikansk president han kunne manipulere. Det er simpelthen absurd å høre at Trump gang på gang insisterer på at «Putin ønsker fred i Ukraina», all den tid det er fint lite som tyder på at Putin ønsker en fredsavtale der Russland gir innrømmelser. Dersom Putin virkelig ønsker å avslutte krigen, så kan han oppnå fred umiddelbart. Alt han trenger å gjøre er å trekke tilbake styrkene sine.
For Donald Trump spiller det tilsynelatende ingen rolle om Ukraina er et demokrati eller diktatur. Han later ikke til å se forskjell på frihet og tyranni. For Trump er det eneste som betyr noe at han kan erklære seier i form av en fredsavtale – en «deal» som han på teatralsk vis kan vifte med i offentligheten. Det er derfor Trump så ofte har forsøkt å presse Zelenskyj – den svakeste parten – til å gi store innrømmelser, uavhengig av hvilken substans denne avtalen har. Hillary Clinton hadde helt rett da hun omtalte denne oppførselen for hva den er: Skammelig. Clinton leverte en bannbulle mot Trumps oppførsel, som hun karakteriserte som et svik mot Vesten.
Jeg kunne ikke vært mer enig. Den vestlige sivilisasjonen er bygd på prinsippet om at fysisk makt er underlagt moralsk rett og at det er forskjell på frihet og tyranni, aggressor og forsvarer. Intet av dette ser ut til å bety noe som helst for Donald Trump. Og forskjellen for Ukraina mellom et USA som er en aktiv støttespiller og et motvillig USA er enorm. Så langt har Europa gjennom våpenkjøp fra USA greid å kompensere for mye av bortfallet av amerikansk økonomisk støtte, men det er ingen tvil om at Donald Trump gjør muligheten for ukrainsk seier betydelig mindre.
Samtidig sliter Putin på slagmarken. Tapstallene er enorme og fremgangen liten. Den ukrainske motstanden er imponerende. Ukraina er nå episenter for europeisk sikkerhet. Skulle Russland vinne frem med sin aggresjon vil det ha dype implikasjoner for Norge og Europa. I økonomisk forstand vil det bli dyrere for oss med russisk seier, men som borgere i Vesten, som borgere i demokratiske land, bør vi ha en plikt til solidarisk å stille oss på siden til ethvert folk og enhver nasjon som kjemper for sin demokratiske frihet. Det kan komme en tid hvor også vi vil trenge hjelp fra andre for å forsvare vårt demokrati.
For Putin er liberale verdier et uttrykk for svakhet, og han anser Vesten for å være preget av dekadanse. Joda, Vesten yppet seg i begynnelsen av krigen i Ukraina, men har ikke tålmodigheten og viljen til å stå løpet ut. Nettopp derfor mener Putin at han har tiden på sin side. Om det koster et par millioner ekstra russere livet, så er det av mindre betydning. Det er opp til oss å bevise at Putin tar feil. Å være borger i et demokrati burde forplikte.
Ukrainas sak er vår sak.
Teksten er publisert i VG 24.2.2026.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne
Bryr Trump seg om mellomvalget?
