Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Davos
Image by Iso Tuor from Pixabay.
Internasjonalt

Kampen om Grønland: Iskaldt møte i Davos

Det vestlige samarbeidet kan denne uken få nådestøtet i kulden i Davos. Tema for møtet er «dialog». Det går mot full konfrontasjon.

Kjetil Wiedswang

Publisert: 19. januar 2026

Donald Trump har tvunget Europas ledere inn i et hjørne. Trumps finansminister Scott Bessent kaller Europa «svakt». Nå er de nødt til å vise styrke. Oppgjøret kan komme denne uken i Davos.

President Trump har annonsert ti prosent straffetoll for landene som de siste dagene har sendt militært personell til Grønland. Hvis ikke Danmark, Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike og Storbritannia godtar Trumps krav om å gjøre verdens største øy til amerikansk territorium, vil tollen bli innført fra 1. mars. Og om de ikke bøyer seg for Trumps krav, vil tollen bli skrudd opp til 25 prosent fra 1. juni – på toppen av en 10 prosent toll som allerede er innført.

Europeerne kan ikke bøye av. Det er politisk umulig å godta Trumps krav, som strider mot internasjonal rett og Nato-traktaten. 

Paradokset er at det er Trump som presser europeerne sammen. I forrige uke var den utbredte analysen i Brussel at engasjementet for Grønland varierte i Europa. Hadde USA annektert Grønland ved militær makt eller gjennom trusler om å trekke støtten til Ukraina, ville det utløst heftige protester, men neppe mye mer. Ved å starte en ny handelskrig rammer han alle EU-land. Også de europeiske partiene på ytre høyre fløy, som tidligere har vært positive til Trump, vender ham nå ryggen.

I forhandlingene som fulgte Trumps annonsering av massive tollsatser i fjor vår valgte EU-lederne å holde en myk profil. Det fantes rasjonelle økonomiske argumenter for en slik holdning: Toll er først og fremst en skatt som innbyggerne i landet som innfører den må betale. Det var også frykt for at amerikanerne skulle trekke seg helt ut av det atlantiske samarbeidet, inklusive støtten til Ukraina i kampen mot Russland.

Motargumentet var at hvis du bøyer deg for en bølle, vil han komme tilbake og  forlange mer. Med tollkravet om Grønland bekrefter den amerikanske presidenten at denne teorien var rett.

Den forrige runden med tollstrid endte med at EU godtok en toll på 10 prosent. Det var imidlertid forbehold. Om ikke avtalen ble godkjent, ville EU-landene innføre en toll tilsvarende rundt 1000 milliarder kroner fra 6. februar 2026. Den var skreddersydd for å ramme whiskey-produsenter, annen industri og landbruksprodukter i områder av USA der Trump har sine kjernevelgere. Alt lå imidlertid an til at den fremforhandlede avtalen ville få en endelig godkjennelse i Europaparlamentet før fristen gikk ut. Etter Trumps Grønland-utspill er imidlertid Europaparlamentets avstemning utsatt.

Søndag var det ambassadørmøte i Brussel, ekstraordinært toppmøte er planlagt onsdag. Frankrikes president Emmanuel Macron mener EU må ta i bruk sitt kraftigste våpen, ekstraordinære fullmakter som både innbefatter straffetoll og blokkering av økonomisk tilgang. Det er også pekt på at mens EU er langt svakere militært enn USA, er den økonomiske balansen langt mer likeverdig. 

Medlemslandene har imidlertid sprikende økonomiske interesser og en full handelskrig vil også ramme europeisk næringsliv hardt. Dermed vil man først forsøke å snakke med amerikanerne om saken – nok en gang. Flere har pekt på at Trump har truet med toll tidligere, for så å bøye av.

Stedet blir etter alt å dømme Davos i Sveits, der World Economic Forum holder sitt årlige treff. EU-lederne er der og Donald Trump har meldt sin ankomst onsdag. 

Det har skjedd store ting i alpebyen før. Under Davos-møtet i 1988 inngikk Hellas og Tyrkia fredsavtale etter tiår med spenning og væpnet konflikt. I 1992 opptrådte Sør-Afrikas president Frederik Willem de Klerk og høvding Mangosuthu Buthelezi sammen, et viktig steg mot avviklingen av apartheid. I 2000 ble den globale vaksinealliansen lansert med støtte fra Bill Gates, som siden har bidratt til over en milliard barn er vaksinert.

Problemet er at det knapt er mulig å se et kompromiss. Trump vil ha Grønland. Dansker og grønlendere sier nei og får Europas støtte. Feiger europeerne ut, vil det bekrefte tesen om at de er svake.

Davos 2026 kan bli stedet der den atlantiske alliansen brøt sammen – under et møte som av alle ting har hovedtema «dialog».

Publisert: 23. januar 2026
Donald Trump Vesten Grønland
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo