Donald Trump — Foto: flickr.com/Gage Skidmore

Demokrati

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.

Publisert: 12. januar 2026

Den 20. januar er det ett år siden Donald J. Trump ble sverget inn som USAs 47. president.

Salige Carl Joachim Hambro uttalte i sin tid at det står enhver fritt til å meddele den forvirring som hersker i ens indre. Det finnes knapt en person dette utsagnet passer bedre på enn Donald J. Trump.

For det er ikke helt enkelt å tolke Trump. Det finnes dem som hevder at Trump har en overordnet politisk plan, men jeg har problemer med å se hva den skulle være. I det hele tatt er det vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv. Tidligere statssekretær og forsker Henrik Thune skriver i Morgenbladet at det ikke finnes noen plan hos Trump. Den beste måten å forstå ham på, mener Thune, er gjennom psykiatrien.

Det betyr ikke at alt Trump gjør er uforutsigbart. På mange områder er han forutsigbar, i den forstand at han synes å agere på politiske instinkter snarere enn som følge av strategi og taktikk. Dette har vi fått gjentatte eksempler på gjennom det siste året. Trump angriper kontinuerlig sine motstandere, enten det er politikere, journalister, dommere, kunstnere, sivilt ansatte – stort sett alle som kritiserer ham.

Hans politiske instinkt forteller ham at det er viktig å fokusere på temaer som polariserer: Innvandring, kriminalitet og kulturkrig. Et annet gjennomgående trekk ved Trumps første år er hans mange usannheter. Problemet er at vi er blitt så vant til at han lyver at det er fristende å overse det.

Faren for politisk vold har økt de siste årene, og Trump gjør vondt verre. Det første Trump gjorde da han kom inn i Det hvite hus, var å benåde dem som stormet Kongressen 6. januar 2021, inkludert dem som angrep politifolk. Et dominerende trekk ved Trump-administrasjonen er hvordan Trump bruker posisjonen for å berike seg selv. Konservative Wall Street Journal belyser i en artikkel hvordan man kan kjøpe seg til en presidentbenådning.

Som veldig mange demokratiforskere understreker, mangler det ikke grunner til å bekymre seg over den demokratiske forvitringen i USA. Flere av dem som studerer demokratier, vil ikke lenger beskrive USA som et fullverdig demokrati.

Trumps påvirkning på global politikk har også vært monumental. USA har siden 2. verdenskrig ønsket en liberal verdensorden med fokus på liberale og demokratiske verdier, forsøkt institusjonalisert gjennom multilaterale organer. Denne linjen er reversert, om ikke torpedert, av dagens administrasjon.

For all del. Det finnes flere grunner til å glede seg over at Maduro ikke lenger er diktator i Venezuela, og det er lov å håpe at den hardt prøvede befolkningen nå kan få en bedre fremtid. Dessverre er det lite som tyder på at Donald Trump er opptatt av befolkningens ve og vel – derimot er Trump opptatt av amerikanske kommersielle interesser. Nettopp derfor er det lett å oppfatte Trumps handlinger som uttrykk for klassisk imperialisme.

Enda mer alvorlig er Trumps trusler mot Danmark og Grønland, som skaper sjokkbølger i Europa. Bidens utenrikspolitikk var langt fra feilfri, ei heller Ukraina-politikken. Men Joe Biden la vekt på forskjellen mellom demokrati og diktatur. Det gjør ikke Donald Trump. For Trump er det av liten betydning at Zelenskyj slåss for frihet, mens Putin kjemper for tyranni. Det viser seg også i Trumps forsøk på fredsmegling. Han vil tilsynelatende ha slutt på krigen og erklære seier for enhver pris, uavhengig av konsekvensene for Ukraina.

Hva kan vi så vente i 2026?

På den positive siden er det flere tegn som tyder på at Trumps jerngrep rundt det republikanske partiet ikke er like sterkt som tidligere. Trump greide ikke å få med partiet på å hindre offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Han greide heller ikke, til tross for omfattende trusler, å tvinge republikanerne i Indiana til å stemme for endrede valgdistrikter. Og i november vant demokratene viktige politiske seire i New Jersey, Virginia, New York og California. Valgene viser at Trump sliter med oppslutningen særlig rundt økonomiske spørsmål.

I november er det mellomvalg, hvor alle de 435 representantene i Underhuset skal på valg, i tillegg til en tredel av senatorene. Demokratene har en god mulighet til å vinne tilbake Underhuset. Senatet ser vanskeligere ut, om enn ikke helt umulig. Mellomvalget vil også påvirke den politiske dynamikken. Vi skal ikke se bort fra at motet til republikanske kongressmedlemmer og viljen til å kritisere Trump vokser i tråd med dårlige meningsmålinger og risiko for ikke å bli gjenvalgt. Denne dynamikken vil forsterke seg dersom demokratene skulle gjøre et godt valg i november.

Et særdeles viktig spørsmål er hvordan Trump-administrasjonen vil forholde seg til domstolene. Det siste året har vi sett mange verbale angrep på rettsstaten og på dommere. Han har imidlertid uttalt at han har tenkt å akseptere Høyesteretts avgjørelser. Det er positivt, men problemet er at Trump ofte sier mye som han senere går tilbake på. I år kommer vi antagelig til å få testet om Trump mener alvor når han sier at han vil følge Høyesterett. Velger han ikke å gjøre det, får vi en konstitusjonell krise.

Ved inngangen til 2026 er jeg mer optimistisk enn jeg var for noen måneder siden med tanke på USAs fremtid. Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump, men jeg har undervurdert ham tidligere. Trumps modus operandi vil fortsatt være en stresstest for de amerikanske institusjonene – og for resten av verden.

Teksten er publisert i Stavanger Aftenblad 9.1.2026.