Økonomi og velferd

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai

onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk

Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd

Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd

Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd

En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner

Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd

Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter

Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø

Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap

En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk

Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
PengepolitikkØkonomisk politikkEU og EØS

Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS

Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd

Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt

Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]

Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]

Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider

Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS

Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet

Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …

Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Luftambulansekrisen: Særinteresser saboterer demokratiet
"Spørsmålet nå er om det er rimelig at en privilegert gruppe arbeidstakere og deres arbeidsgiver skal få lov til å presse gjennom en organisering av en offentlig tjeneste i strid med en demokratisk vedtatt anbudsprosess, med det resultat at disse arbeidstakerne i praksis kan diktere sine egne arbeidsvilkår", skriver Torstein Ulserød i VG.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Stilling ledig som prosjektmedarbeider innen utviklings- og bistandspolitikk
Civita planlegger et nytt prosjekt knyttet til bistands- og utviklingspolitikk. I den forbindelse ønsker vi en ny medarbeider, som kan drive prosjektet fremover, stå for den praktiske organiseringen og bidra med faglige utredninger og analyser, både skriftlig og muntlig.
Økonomi og velferd

Temaside: Civita om utviklingspolitikk og bistand
Civita har de senere årene publisert en rekke notater og rapporter om bistands- og utviklingspolitikk. Her gis det en oversikt over større arbeider siden 2015.
Bistand og utvikling
Rett til videregående opplæring skaper uheldige forhold i mange klasserom
"Den store elefanten i klasserommet er at man har en rekke elever som egentlig ikke er kvalifisert til eller motivert for å gjennomføre dagens ganske smale og A4-pregede videregående opplæringsmodell", skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En hyllest til selgerne
"Selgerne er «matchmakere», de er markedets Kirsten Giftekniv. For hver gang de lykkes med et salg, betyr det at én kunde og én tilbyder begge føler at de er bedre stilt enn de var på forhånd", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Sameinte i ulikskap?
"Taraku har skriv ei god bakgrunnsbok. På ein innsiktsfull måte løftar han opp problemstillingar vi alle må ta tak i. Men boka kjem nok ikkje til å skapa debatt. Til det manglar ho klare synspunkt på kva utfordringane migrasjonen skaper for Europa", skriver Jan Erik Grindheim.
Innvandring og integrering
Foreldrepermisjonen bør bli kortere for å finansiere selvstendig opptjeningsrett for fedre
Lars Kolbeinstveit hos Verdidebatt: Fedre bør få selvstendig opptjeningsrett. Men foreldrene må ordne opp selv og kutte i den totale permen. Reduseres den totale foreldrepermlengden litt får vi råd til å gi fedre fulle rettigheter.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenLikestilling og feminisme
Humanistisk kunnskap
Hva er forskjellen på humanistisk kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap? Er det ene mer nyttig, mer verdt enn det andre, og hva slags kunnskap vil vi trenge i fremtiden? Mathilde Fasting i Magma.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Lite liberalt vaske- byråkrati
"Til syvende og sist er spørsmålet hvem som skal ha ansvaret for at næringsdrivende er lovlydige. Det bør selvsagt i all hovedsak være de næringsdrivende selv, ikke kundene deres. Den nye ordningen for renholdstjenester snur dette prinsippet på hodet", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
NæringslivNæringspolitikk
Kapitalismen oppstod i Midtøsten
"I Vesten ble handel sett på som noe suspekt, mens helten i mange av historiene fra Midtøsten er handelsmann." Mathilde Fasting hos Minerva.
IdeerØkonomiske systemer og modeller
Hva vil egentlig Venstre?
"Hadde bankene vært enige i at de unge låntagerne som Raja er opptatt av var betalingsdyktige og kredittverdige, kunne de allerede i dag gitt dem lån", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
NæringslivNæringspolitikk
Det løser ingenting å gå vekk fra fritt skolevalg
"All erfaring tyder på at det å gå vekk fra fritt skolevalg ikke løser noen av utfordringene i Osloskolen", skriver Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Studentane bør betala for seg
"Det er i handverkaren og samfunnet si interesse at fellesskapen framleis i høg grad finansierer studium, men det er rimeleg at studentane betalar ein skjerv sjølv òg." Lars Kolbeinstveit i Dag og tid.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Statskapital kun der det trengs
"Om staten skal være til hjelp, må den bidra der det er markedssvikt, ikke der de private kapitalmarkedene fungerer og utenlandsk kapital er tilgjengelig", skriver Mathilde Fasting i DN.
Offentlig eierskapNæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
Stortinget har vedtatt en lov om skolemiljø som bygger på absurd vide krenkelsesbegrep
"Det er ikke skolebyråkratene i Oslo sin skyld at Stortinget har bestemt at landets rektorer skal iverksette formelle undersøkelser av lærere dersom elever «føler ubehag»", skriver Torstein Ulserød.
Politikk og samfunnUtdanning og forskning
Var virkelig 70-tallet bedre enn sitt rykte?
"Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land", skriver Lars Peder Nordbakken.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Velment, men dårlig idé fra Venstre
"Det er ikke Venstres politikere som skal bestemme hvem som er kredittverdig", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomi og velferd
Fra kapitalutvalg til kapitalreform?
Mjøs-utvalget bekrefter at Norge er overmoden for en «svensk» kapitalreform for økt tilgang på kompetent kapital til nye vekstbedrifter.
FormuesskattSkatt og avgifter
Det er tid for kapitalreform i Norge
«Mjøs-utvalget foreslår en viktig reform for styrking av tilgangen på kompetent kapital for gründere med vekstambisjoner. Nå er det opp til politikerne å levere», skriver Lars Peder Nordbakken.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikkSkatt og avgifter
Hvordan sikre god kapitaltilgang?
Hvordan kan vi sørge for at kapitaltilgangen til norske bedrifter og prosjekter sikres i fremtiden?
Økonomi og velferd
Tollvern trekker også andre priser opp
"Jeg er ganske sikker på at en avvikling av importvernet etter hvert også ville gitt en reprising av slike produkter i norske dagligvarebutikker, blant annet fordi noen utenlandske kjeder da ville kunnet etablere seg med hele sitt logistikkapparat," skriver Steinar Juel i DN.
HandelNæringspolitikk
Høyresiden må sikre et rettferdig skattesystem
«Markedsøkonomiens tydeligste forkjempere bør også være de første til å forsvare den mot sviktende spilleregler», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Norske økonomers forståelse for Trumps proteksjonismetiltak
"Det er ganske oppsiktsvekkende at to økonomer i sentrale norske finansinstitusjoner uttrykker forståelse for ensidige handelstiltak som dette", skriver Steinar Juel.
HandelUSAInternasjonal økonomi
Å kalle «utgifter» for «investering» er en typisk politisk talemåte
"Jonas Gahr Støre må gjerne kalle offentlige utgifter til velferd for «investeringer». Men det er fortsatt utgifter." Lars Kolbeinstveit hos Minerva.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Det norske dagligvaremarkedet lider av mangel på konkurranse
«Høyre og Ap vil innføre forbud mot prisdiskriminering fra leverandører til dagligvarekjedene. De er på ville veier — forbud er ikke veien til mer konkurranse», skriver Lars Peder Nordbakken.
Næringspolitikk
Sosial jumping er ikke det samme som sosial dumping
Fremdeles gjelder det jeg trakk frem i min rapport om arbeidsinnvandring: Arbeidsinnvandrere kommer til Norge fordi de ser muligheter til arbeid med bedre lønn og arbeidsforhold enn det de har i sitt hjemland.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Gi støtte til batteri, ikke til luksus
"De tyngste, dyreste hybrid- og elbilene får mest statsstøtte i dag. Støtten bør knyttes til batteristørrelse – og trappes ned med tiden", skriver Haakon Riekeles.
Klima og miljøSkatt og avgifter
Svak konkurranse – som fortjent
"Svenskehandel og svak konkurranse på dagligvarer er en uunngåelig følge av importvern og landbrukssamvirkets posisjon", skriver Steinar Juel.
HandelNæringspolitikk
La Trump drive handelskrig med seg selv
"Nå må EU, Norge og andre land stå opp for mer frihandel og oppmuntre likesinnede i USA til effektiv motstand mot økonomisk nasjonalisme", skriver Lars Peder Nordbakken.
HandelUSAInternasjonal økonomi
Offentlig sløseri fortjener Sløseriprisen
Med en så omfattende offentlig sektor som Norge har blir det viktig å følge med på hvordan midlene brukes. Sløseriprisen er et lite bidrag. Årets «vinner» blir klar etter påske.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Verdier og børs
"Norge trenger flere sterke eiere, og det er viktig å ta vare på de private eierne vi har", skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
Lokal kapital etterlyses
"Ringvirkningene av virksomheten i bedrifter rundt om i Norge svært viktige for den lokale sysselsettingen og aktiviteten. Derfor er det viktig at utviklingen av norske bedrifter og nye virksomheter også skjer lokalt", skriver Mathilde Fasting.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
God, men (for) dyr reform
«Reformen i de offentlige tjenestepensjonene oppmuntrer til arbeid og fører til bedre samsvar mellom offentlig og privat sektor. Men den koster», skriver Mathilde Fasting.
Trygder og pensjonerVelferdsstaten
Hvordan får vi kvasi-markeder til å fungere?
Vi kan slippe til private velferdsaktører i større grad enn i dag, og det kan være til gunst både for velferdstaten og individene som bor i den, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Tidsskrift for velferdsforskning.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferdenØkonomi og velferd
