Foreldrepermisjonen bør bli kortere for å finansiere selvstendig opptjeningsrett for fedre
Lars Kolbeinstveit hos Verdidebatt: Fedre bør få selvstendig opptjeningsrett. Men foreldrene må ordne opp selv og kutte i den totale permen. Reduseres den totale foreldrepermlengden litt får vi råd til å gi fedre fulle rettigheter.
Publisert: 11. mai 2018
Diskusjonen om selvstendig opptjeningsrett for fedre viser at verken venstresiden eller høyresiden vil prioritere likestilling for fedre.
Kjetil Rolness skrev i en kronikk i VG 9. mai om hvor urimelig dette er. Han hevder at «Norge er et internasjonalt fyrtårn når det gjelder likestilling for kvinner. Når det gjelder likestilling for menn, er vi en sinke som må dras til internasjonale domstoler» Bakgrunnen for at internasjonale domstoler trekkes inn er at ordningen kan stride med EUs likestillingsdirektiv.
Rolness peker i tillegg på hvor lett det er å klage på denne ordningen for politikere i opposisjon. Linda Cathrine Hofstad Helleland hevdet at det var pinlig av de rødgrønne å ikke gi fedre like rettigheter, men vil i dag – som likestillingsminister – ikke gjøre noe likevel.
Bakgrunnen for dette er åpenbar for alle. Det skyldes ikke nye gode argumenter eller aspekter ved saken. Det skyldes kun en ting: mangel på prioritet i budsjettene.
Torbjørn Røe Isaksen illustrerte dette godt da han spurte Kjetil Rolness. «Enig i at ordningen ikke er bra, noe Høyre for øvrig har programfestet. Men et spørsmål: Du kan bruke 800 millioner av skattebetalernes penger på noe. Vil du prioritere dette?»
Det er uklart om Røe Isaksen mener 800 millioner i ekstra skatt. Er dette hans poeng er spørsmålet meget godt. Vi bør ikke øke skattene for å løse dette likestillingsproblemet.
Det er småbarnsforeldrene selv som bør løse dette likestillingsproblemet innenfor dagens foreldrepermisjonsordning. Foreldrepermperioden bør bli kortere slik at selvstendig opptjeningsrett for fedre kan bli realisert. Vi bruker i dag 21 milliarder i året på foreldrepermisjon, så den trenger ikke forkortes nevneverdig for å få dekke inn 800 millioner.
Rolness nevner på Facebook kutt i sykelønn som en kandidat for å finne budsjettdekning. Kutt i sykelønn er et godt forslag av flere grunner, men ikke for å løse dette problemet.
Det finnes mange grunner til at vi har utvidet fedrekvoten de siste tiårene. Alt fra likestilling i hjemmet til på arbeidsplassen, til fedres selvstendige kontakt med barnet. Men en av de mest underkommuniserte grunnene til at vi stadig har akseptert økt fedrekvote er at det ikke i nevneverdig grad har vært på bekostning av mor. I 1993 var permlengden 42 uker med 4 uker fedrekvote. I dag er den 49 uker med 14 uker pappakvote. I 1993 kunne altså en mor være hjemme i 38 uker. I dag kan hun ta 35 uker. 3 uker har altså mødre «ofret» for pappa. I tillegg finnes det andre ordninger, som forlenget perm til 80 % lønn, ulønnet perm, eller kontantstøtte.
Noen mer liberale og individualistiske stemmer hevder at foreldrepermen bør deles i to like deler for å fremme enda mer likestilling. Perm bør være et individuelt velferdsgode. Personlig synes jeg argumentet er dårlig da det å få barn er en familiegreie – ikke en individgreie. Samtidig er argumentet godt med tanke på at rettigheter bør fordeles likt.
Men det mange progressive og liberale feminister, som er for dette forslaget, ikke har tatt innover seg, er hvor sterk motstand det sannsynligvis vil møte fra mødre selv. Deres permlengde vil nemlig bli kraftig innskrenket.
Men det er ikke en 50/50 deling av foreldrepermisjonen som diskuteres nå. Det er snakk om å gi fedre selvstendig opptjeningsrett. Det bør de få, men foreldrene må ordne opp selv og kutte i den totale permen. Reduseres den totale foreldrepermlengden litt får vi råd til å gi fedre fulle rettigheter.
Artikkelen er publisert hos verdidebatt.no 10.5.18.
Relatert
Sykelønnsdebatt på høyresiden
Er muslimske menn likestilte?
Ikke sitert på misvisende måte
Høyresiden må tørre å kutte i offentlige utgifter
Anbudsbarn og velferdsprofitører?
