Var virkelig 70-tallet bedre enn sitt rykte?
Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land, skriver Lars Peder Nordbakken.
Publisert: 2. mai 2018
I Aftenposten 19. april forsøker Eric Nævdal ved Frischsenteret å gjendrive en myte om at «markedsøkonomien reddet oss fra 70-tallets lave vekst». Nævdal tar utgangspunkt i årlig vekst i arbeidsproduktiviteten for hele OECD-området fra 1970 til 2016 og viser at den beveget seg rundt 2 prosent pr. år frem til 2005, for deretter å falle nedover til 0,7 prosent i 2016.
Siden det er sammenhengen mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst Nævdal er opptatt av, blir det problematisk å lene seg på gjennomsnittstall for OECD, all den tid politikken har variert betydelig fra land til land.
I Japan var 70- og 80-tallet en gyllen vekstperiode, frem til finanskrisen i 1990 som innledet en 20-årig stagnasjonsperiode uten strukturreformer. Utviklingen i Storbritannia og USA var tilnærmet motsatt. Storbritannias dype stagnasjon på 70-tallet ble, etter en krevende reformperiode, avløst av en sterk vekstperiode som varte fra midten av 90-årene til midt på 00-tallet. Tyskland ble først kurert for stagnasjonen på 90-tallet etter Hartz-reformene i 2003, Frankrike reformerer nå, mens det reformvegrende Italia knapt har opplevd vekst siden midten av 90-tallet.
De negative følgene av 70-tallets statsinngrep i markedets funksjonsmåte og et hemmende skattesystem, ble i Norge motvirket av et heldig sammentreff mellom økte oljeinvesteringer og økende oljepris. Dette nevner ikke Nævdal. Etter liberaliseringsreformene på 80- og 90-tallet økte arbeidsproduktiviteten med 3 prosent årlig i perioden 1996-2006, sammenlignet med henholdsvis 2,5 og 0,8 prosent i periodene 1971–1995 og 2006–2013 (SSB). De svenske reformerfaringene synes å bekrefte de norske.
Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 30.4.18.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
