Økonomisk politikk

Var virkelig 70-tallet bedre enn sitt rykte?

Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land, skriver Lars Peder Nordbakken.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 2. mai 2018

I Aftenposten 19. april forsøker Eric Nævdal ved Frischsenteret å gjendrive en myte om at «markedsøkonomien reddet oss fra 70-tallets lave vekst». Nævdal tar utgangspunkt i årlig vekst i arbeidsproduktiviteten for hele OECD-området fra 1970 til 2016 og viser at den beveget seg rundt 2 prosent pr. år frem til 2005, for deretter å falle nedover til 0,7 prosent i 2016.

Siden det er sammenhengen mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst Nævdal er opptatt av, blir det problematisk å lene seg på gjennomsnittstall for OECD, all den tid politikken har variert betydelig fra land til land.

I Japan var 70- og 80-tallet en gyllen vekstperiode, frem til finanskrisen i 1990 som innledet en 20-årig stagnasjonsperiode uten strukturreformer. Utviklingen i Storbritannia og USA var tilnærmet motsatt. Storbritannias dype stagnasjon på 70-tallet ble, etter en krevende reformperiode, avløst av en sterk vekstperiode som varte fra midten av 90-årene til midt på 00-tallet. Tyskland ble først kurert for stagnasjonen på 90-tallet etter Hartz-reformene i 2003, Frankrike reformerer nå, mens det reformvegrende Italia knapt har opplevd vekst siden midten av 90-tallet.

De negative følgene av 70-tallets statsinngrep i markedets funksjonsmåte og et hemmende skattesystem, ble i Norge motvirket av et heldig sammentreff mellom økte oljeinvesteringer og økende oljepris. Dette nevner ikke Nævdal. Etter liberaliseringsreformene på 80- og 90-tallet økte arbeidsproduktiviteten med 3 prosent årlig i perioden 1996-2006, sammenlignet med henholdsvis 2,5 og 0,8 prosent i periodene 1971–1995 og 2006–2013 (SSB). De svenske reformerfaringene synes å bekrefte de norske.

Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 30.4.18.

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.

EU og EØSNæringspolitikk