Lokal kapital etterlyses
Ringvirkningene av virksomheten i bedrifter rundt om i Norge svært viktige for den lokale sysselsettingen og aktiviteten. Derfor er det viktig at utviklingen av norske bedrifter og nye virksomheter også skjer lokalt, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 27. mars 2018
Norge er et rikt land, men har vi nok av det vi kan kalle «kompetent kapital», mennesker som kan bidra både med penger og kompetanse, og som med det bidrar til verdiskaping og realisering av nye muligheter?
For noen uker siden kom Kapitaltilgangsutvalgets utredning. Spørsmålet det offentlig utnevnte utvalget skulle svare på, var om kapitalen finner veien til de nye prosjektene og bedriftene som trenger den.
Svarene de ga kan oppsummeres kort: Vi har kapital, men det er ofte vanskelig å få penger til risikofylte prosjekter, det være seg små og mellomstore bedrifters ønske om å satse eller gründere som har gode ideer om nye virksomheter.
Dette handler grunnleggende om hvordan vi skal finansiere omstillingen av norsk næringsliv. Det vi vet er at norske investorer som oftest investerer i Norge, og at de fleste prosjekter og bedrifter som er på jakt etter penger opp til 20 millioner, må finne dem i Norge. Det finnes ikke noe internasjonalt marked der det er lett for en liten, lokal bedrift å hente finansiering.
Alle som bor i små og mellomstore byer rundt om i Norge vet hvor viktige arbeidsplassene og de lokale bedriftene er. Et velfungerende lokalt næringsliv skaper trygghet for gode lokalsamfunn. Ofte kommer også investeringene i de lokale bedriftene fra mennesker som er lokalkjente.
Når selskaper er oppe og flyr, og risikoen er mindre, kommer også kapitalen lettere. Da kommer utenlandsk kapital og større institusjonelle investorer. Men Norge har ikke mange investorer som investerer i risikofylte prosjekter og som kan bidra med mer kapital mens virksomheten skal vokse og bli lønnsom.
Vi bør få flere norske store og små investorer. Kapitaltilgangsutvalget har flere forslag som bør følges opp for å få dette til. For å styrke private investeringer og næringsvirksomhet er utformingen av skattesystemet vesentlig.
I Norge har vi kommet et godt stykke på vei når det gjelder nøytralitet og effektivitet i skattesystemet, men fjerning av formuesskatten, som har en vridende og negativ effekt på investeringsmuligheter i bedrifter og ny næringsvirksomhet, og skattemessig likebehandling av gjeld og egenkapital i selskapsskatten, er to gode forslag.
Det offentlige har ressurser og kapital som bør rettes inn der det trengs – nemlig i tidligfasen, når risikoen er høy, men det er helt vesentlig at det kobles mot privat investerings- og eierkompetanse. Forslaget om å opprette et nytt, fleksibelt fond-i-fond med mandat til å investere i den tidlige fasen, og forslaget om at Investinor får ansvaret, er bra.
At de offentlige støtteordningene som administreres av Innovasjon Norge spisses til å særlig hjelpe bedrifter som har muligheter til å skape arbeidsplasser og langsiktig vekst, er også et riktig skritt på veien til bedre oversikt og målretting av offentlige tilskuddsordninger.
Verdien av privat eierskap lokalt i Norges mange små byer og tettsteder er stammen i næringslivet. Derfor er også lokale nettverk, lokale myndigheter, banker og andre næringsdrivende viktig. Det er ikke bare å hente penger internasjonalt, de langt fleste må forholde seg til sitt nærområde.
Derfor er det så viktig at kompetanse og kapital også utvikles lokalt. En bedrift skaper direkte og indirekte ringvirkninger i sitt nærområde, både ved å være arbeidsgiver og ved selv å kjøpe varer og tjenester, og ved å bidra til å finansiere offentlige velferdstilbud.
Ringvirkningene av virksomheten i bedrifter rundt om i Norge svært viktige for den lokale sysselsettingen og aktiviteten. Derfor er det viktig at utviklingen av norske bedrifter og nye virksomheter også skjer lokalt.
Artikkelen er på trykk i Tønsbergs Blad og Nordlys 26.3.18.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
