Verdier og børs
Norge trenger flere sterke eiere, og det er viktig å ta vare på de private eierne vi har, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
Publisert: 28. mars 2018
For en tid tilbake skrev Kristin Clemet, og senere Einar Lie, en kritisk artikkel om dekningen av næringslivsstoff, blant annet i NRK. Det har foreløpig resultert i at NRK er på jakt etter en økonomijournalist, Dagsnytt 18 har tatt opp dekningen av økonomistoff for noen uker siden, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har sammen med Kari Elisabeth Kaski (SV) skrevet om behovet for god dekning av økonomi- og næringslivsstoff, særlig av de større riksdekkende mediene.
Trygve Hegnar fulgte opp i en leder i Finansavisen og mente at situasjonen ikke var så mørk og at avisen klarte seg fint. Problemet som likevel gjenstår er god dekning og kompetanse i de riksdekkende mediene, som NRK og de mer generelle avisene og nettavisene.
Ekko i NRK P2 tok ballen uken før påske og hadde en lang sending om familieeide bedrifter. Inngangsspørsmålet var: Hvor sunt er det at store verdier eies av familier som arver? Det kunne gått riktig galt, og jeg så for meg en sending som var ute etter å ta familier som eier bedrifter og ende med å diskutere innføring av arveavgift.
Derfor ble jeg både glad og positivt overrasket da sendingen viste seg å være balansert og interessant. Familieeide bedrifter er noe de aller fleste forholder seg til, som ansatte, som kunder og som eiere.
I Norge er tre av fire bedrifter familieeid, men fordi både det statlige og utenlandske eierskapet er stort i Norge, gjenspeiler ikke det verdier og arbeidsplasser som er privateid. Mange av de familieeide bedriftene er små og mellomstore, og kun et fåtall familier eier store norske bedrifter.
Familieeierskap, det vil si at mer enn 50 prosent av bedriften er eid av en familie, er stammen i norsk privat næringsliv. Derfor er det svært interessant å høre hvordan det fungerer, hva som er utfordringene, hva de bidrar med og hvordan de tenker og arbeider.
I studio hadde Ekko fått med seg en typisk familiebedrift med to generasjoner til stede. De hadde mange refleksjoner om hvorfor de var eiere. En viktig observasjon var at de ønsker å skape langsiktige verdier – at det handler om mer en kun bare kvartalsresultater. «Vi har ikke exit-tanker – vi vil gi noe tilbake til samfunnet». Eiere er forankret i lokalsamfunnet sitt, og de ønsker å ha forpliktelser som arbeidsgivere, ofte ut over et vanlig arbeidsforhold. Familien fortalte også om utfordringer da de måtte selge farens bedrift i 2001. Det var en følelsesmessig utfordring som de måtte takle, men de kom styrket ut og satset videre med pengene de fikk for salget. I dag har de 1.200 ansatte.
På spørsmålet om hvorvidt det er sunt at bedrifter arves, ble det påpekt at også familiebedrifter er blitt mer profesjonelle. Det er ikke lenger slik at bedriften går fra «far til sønn», men at stadig flere har et bevisst forhold til hvem som skal overta, hvordan eierskapet skal videreføres og hvem som har kompetanse til å lede og eie.
Det var forfriskende å høre på NRK at det å arve familiebedrifter kunne være bra, og at familieeierskap er viktig. Norge trenger flere sterke eiere, og det er viktig å ta vare på de private eierne vi har – et utsagn som ikke er vanlig kost i riksdekkende medier.
Fremover trenger vi mennesker som gjør som en av eierne i Ekkosendingen sa: «Jeg drømmer om at det blir en er sterk kultur for å bygge verdier i bedrifter». Ekko hadde som utgangspunkt at det var usunt at bedrifter gikk i arv. NRK skal ha ros for å nyansere det bildet og bidra til en større forståelse av hva familiebedriftene i Norge bidrar med. Men en sending er ikke nok. Jeg ønsker meg en egen programpost som har økonomi, verdiskaping og næringsliv som tema: Verdibørsen er tatt som navn, men tenk litt på det – er det ikke akkurat verdier og børs vi bør snakke mer om?
Artikkelen er på trykk i Finansavisen 26.3.18.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
