Lite liberalt vaske- byråkrati
Til syvende og sist er spørsmålet hvem som skal ha ansvaret for at næringsdrivende er lovlydige. Det bør selvsagt i all hovedsak være de næringsdrivende selv, ikke kundene deres. Den nye ordningen for renholdstjenester snur dette prinsippet på hodet, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 11. mai 2018
Fra i sommer står du selv ansvarlig for å undersøke at vaskehjelpen din er registrert i det såkalte renholdsregisteret til Arbeidstilsynet.
Det vil ikke lenger være nok at firmaet er registrert med et organisasjonsnummer, leverer regnskap til Brønnøysund, betaler merverdiavgift og gir deg kvittering.
Det er bra at Regjeringen tar tak mot arbeidslivskriminalitet.
Kanskje er det ikke så mye ekstra jobb for deg som kunde å gjøre et enkelt oppslag i et register.
Likevel står slike nye tiltak i strid med Regjeringens fagre ord om forenkling og mindre byråkrati.
Registeret må driftes, oppdateres og vedlikeholdes, og det må føres løpende kontroll med at de som står registrert, faktisk oppfyller vilkårene.
Jeg antar at de nye reglene vil føre til en sterk økning i antallet firmaer som må registreres og kontrolleres, ettersom også firmaer som kun leverer til privatmarkedet nå må inn i registeret.
Dessuten må det innføres kontroll med at de som kjøper renholdstjenester, faktisk kjøper fra registrerte firmaer.
Akkurat hvordan dette skal gjennomføres er ikke kommunisert tydelig, men uten muligheter for kontroll og sanksjoner vil jo det nye regelverket være ren symbolpolitikk.
Kanskje skal Arbeidstilsynet kunne utføre kontroller og stikkprøver i private hjem, slik de i dag kan utføre kontroll med virksomheter?
Deretter er det et spørsmål om ansvaret vil begrenses til renholdstjenester.
Finnes det gode argumenter for denne bransjen, så finnes det vel også gode argumenter for et bilvaskregister, et snekkerregister og et brosteinsleggerregister, bare for å nevne noen andre bransjer hvor svart arbeid ikke er et ukjent fenomen.
Og hvorfor skal du ikke også ha en plikt til å påse at alt arbeidet utføres etter gjeldende HMS-regelverk når du handler i matbutikken eller kaffebaren?
En moderne markedsøkonomi med krav til blant annet skatter, avgifter og ordnede arbeidsforhold kan selvsagt ikke fungere helt uten byråkrati.
Utgangspunktet bør likevel være at handelen er friest mulig og at det er enklest mulig å inngå avtaler.
Flere registre og større krav til tilbydere og kunder kan fort få den uheldige effekten at vi kjøper færre tjenester enn vi ellers ville gjort. Det tjener ingen på.
Til syvende og sist er spørsmålet hvem som skal ha ansvaret for at næringsdrivende er lovlydige. Det bør selvsagt i all hovedsak være de næringsdrivende selv, ikke kundene deres.
Den nye ordningen for renholdstjenester snur dette prinsippet på hodet.
Det virker både byråkratisk, lite hensiktsmessig og ikke minst ganske lite liberalt.
Artikkelen er publisert i Aftenposten 9.5.18.
Relatert
Europa mellom marknad og mangfald
Realitetsorientering
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
