Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Velment, men dårlig idé fra Venstre

Det er ikke Venstres politikere som skal bestemme hvem som er kredittverdig, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 27. april 2018

Forrige uke var Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja ute med et velment forslag: Bankene skal pålegges å gjøre livet lettere for unge låntagere.

Norske banker er i dag pålagt strenge begrensninger for utlån. De må kreve 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig og har ikke anledning til å låne ut mer enn fem ganger kundens inntekt.

Dette kravet kan imidlertid fravikes i ti prosent av tilfellene (åtte prosent for lån i Oslo).

Gjeldsveksten i norske husholdninger har vært foruroligende høy de siste årene.

Selv om bankene i utgangspunktet bærer risikoen for sine egne utlån selv, vet vi at i en krisesituasjon kan det være nesten umulig for myndighetene å la en stor bank seile sin egen sjø. Om man likevel greier det, kan en bankkrise i verste fall påvirke resten av økonomien svært negativt.

Dermed bæres risikoen ofte i praksis av oss alle, og det kan være gode grunner til å innføre reguleringer som reduserer den såkalte systemiske risikoen. Så kan man alltid diskutere akkurat hvor strenge begrensningene bør være.

Begrensningene på bankenes mulighet til å utøve skjønn fører til at mange ikke får innvilget et lån av den størrelse de ønsker seg, selv om banken tror de ville vært i stand til å betjene lånet.

Dette gjelder mange unge mennesker, for eksempel nyutdannede, som typisk kan forvente lønnsvekst de kommende årene.

Men det kan også gjelde personer i helt ulike aldre og livssituasjoner som av ulike årsaker kan sannsynliggjøre at de vil ha høyere betjeningsevne enn hva dagens inntekt skulle tilsi.

Venstres Raja ønsker altså å spesifisere i boliglånsforskriften at blant disse er det de unge som skal prioriteres først, og muligens også at bankenes handlingsrom ikke bare kan, men skal utnyttes.

Detaljene er uklare, men det er uansett en dårlig idé.

Å vurdere kredittverdighet er bankenes kjernekompetanse. Skal man forsøke å holde på prinsippet om at de bærer egen risiko og er ansvarlig for egne beslutninger, bør man selvsagt også la være å styre disse beslutningene politisk.

En av mange årsaker til finanskrisen i 2007/2008 var at store banker i USA ble pålagt å låne ut penger til mellom- og lavinntektsgrupper som slet med å få innvilget boliglån. Det var velment økonomisk galskap.

Det er langt fra slike hodeløse beslutninger til Venstres mer forsiktige forslag. Likevel er de beslektet i iveren etter å detaljstyre markedet for å begunstige én bestemt gruppe. Hvis Venstre mener at boliglånsforskriften er for streng, bør de heller foreslå generelle oppmykninger.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 25.4.18.

Publisert: 15. juni 2023
Regulering Venstre
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo