Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Innspill til ny stortingsmelding om industri
Til Nærings- og fiskeridepartementet.
NæringslivNæringspolitikk
Sommer i redaksjonen
En fortelling basert på fakta, antagelser og fantasi.
PengepolitikkMedia
Produktivitet: Regjeringen avslører oppsiktsvekkende lave ambisjoner
Knapt noen andre enkeltaktører i økonomien er mer følsomme for rammebetingelser og incentiver enn gründere med vekstambisjoner.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Klimakrisen trenger nye løsninger
Hans Jacob Huun Thomsen og Maria Bakken svarer Øystein Sjølie.
Klima og miljøBistand og utvikling
Tredve år med EØS-avtalen
BREV nr. 35
Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
EU og EØS
Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
Euroen blir en god løsning – i fremtiden
Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.
PengepolitikkEU og EØS
Når skal Høyre gå inn for sykelønnskutt?
Dagens sykelønnsordning er verken bærekraftig eller rettferdig. Den bør endres slik at den gir bedre incentiver og jevnere ansvarsfordeling mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og stat.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Kronen og regneenheten ECU
BREV nr. 34
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
PengepolitikkEU og EØS
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
Fraværsgrensen forblir fordi den fungerer
«I Norge går vi på jobb og snakker norsk», sa arbeidsminister Tonje Brenna i starten av august. Skal ikke det samme prinsippet gjelde for videregående elever?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Forvirrende om valuta fra Vollaløkken
Kursutviklingen på kronen de siste 25 årene har gitt en god tilpasning til strukturelle, økonomiske endringer. Det har tjent både inflasjonsmålet og sysselsettingen godt.
Pengepolitikk
Kan Norge bruke euro?
Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Brexit og irsk samling
BREV nr 33
Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020.
InternasjonaltEU og EØS
Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020.
Alle «besudles» vi av oljepenger
Hver femte ansatt innen høyere utdanning og hver femte lærer i barneskolene får i praksis sin lønn fra oljefondet. Gjør det dem uegnet til å undervise i klimaspørsmål?
Næringsliv
Hvor ble det av nordmannen?
Uten arbeidsinnvandring hadde norsk økonomi antagelig kollapset. Hvor ble det av nordmannen, spør Jan Erik Grindheim.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Klimafinansiering er en investering i vår felles fremtid
Vi bør ikke åpne Oljefondet for alle gode formål, men det finnes gode grunner til at klimakutt bør være et unntak.
Klima og miljøBistand og utvikling
Feil, Thorvik!
Onsdag 31. juli kritiserer Hannah Bull Thorvik regjeringens og mitt forslag om å droppe en universell opptaksprøve til høyere utdanning.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Kan en stat utenfor EU bruke euro?
BREV nr. 32
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
Klimaforkjemperne må se utover egne landegrenser
Utslippskutt er mest effektive i utviklingsland.
Klima og miljøBistand og utvikling
Sverige har ikke unntak fra euroen
Ingen land som er tatt opp som EU-medlem etter 1991 har fått unntak fra euroen.
Pengepolitikk
De borgerlige partiene må kjenne sin besøkelsestid
Dette er ikke tiden for å svikte de private barnehagene.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Private helseforsikringer avlaster det offentlige helsevesenet
Vi bør tilrettelegge for at slike forsikringer kan benyttes på de områdene som gir de største gevinstene i form av raskere behandlinger.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Formuesskatt fører til dårligere norsk kapitaltilgang og flere utenlandske oppkjøp
Slik beskatningen er i dag, har norske bedrifter en betydelig ulempe.
FormuesskattNæringspolitikk
Ikke få kronepanikk!
Kronen er heller på et riktigere langsiktig nivå nå enn for noen år tilbake.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
På tide å kutte i sykelønnen
Den norske sykelønnsordningen gjør mer skade enn den hjelper, slik den er nå. En ny, borgerlig regjering må gjøre noe med den.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Skal sykepleiere vaske gulv og koke kaffe?
Over 800 000 nordmenn har tegnet privat helseforsikring. Dette tallet vil trolig fortsette å øke dersom dagens effektivitetsnivå i det offentlige opprettholdes.
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd
Vi trenger en todeling av bistanden
Verdens fattige bør ikke betale for globale fellesgoder.
Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling
Nullskatteyter?
SSB publiserte en rapport om skatt som ble omtalt i Klassekampen 12 juli. I artikkelen fremkommer det at 230 personer med ligningsformue over 50 millioner kroner kun betalte formuesskatt i 2022.
FormuesskattSkatt og avgifter
Avgift på private helseforsikringer er ingen magisk løsning
Så lenge det er huller i det offentlige helsevesenet, vil ikke slike forsikringer bli mindre attraktivt – snarere tvert imot.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Kva er rettferdig med å la eit vanskelegstilt barn liggja to månader bak medelevane?
Har ein gløymt det ein lærte før sommaren, vil det vera vanskeleg å byggja vidare på kunnskapen om hausten. Då er det vår plikt å finna løysingar som bidreg til å redusera dette læringstapetet.
Skolepolitikk
Private helseforsikringer avlaster det offentlige helsevesenet
Vi bør tilrettelegge for at slike forsikringer kan benyttes på de områdene som gir de største gevinstene i form av raskere behandlinger.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Endelig sommer! Eller?
Det er på tide å kutte i sommerferien for skoleelevene.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Har ikke Aftenposten fått med seg skattedebattene de siste to årene?
Misvisende av Aftenposten.
FormuesskattSkatt og avgifter
Stadig færre ungdommer har sommerjobb. Hvorfor? Hva kan gjøres?
Det er behov for en mer aktiv politikk for å gi flere unge tidlig arbeidserfaring.