Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Boligmarkedet i Oslo: Størrelse er ikke alt

Boligmarkedet blir stadig mer utilgjengelig for førstegangskjøpere.

Oda Oline Omdal

Publisert: 13. september 2024

Førstegangskjøpere trenger i dag mer enn dobbelt så mange årslønner som foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet. I 1993 måtte man ut med 1,4 årslønner for å kjøpe en leilighet på 50 kvadratmeter. I 2023 var tallet 3,9 årslønner. 

Nasjonalt forventes boligprisene å øke med rundt 7 prosent årlig i 2025–2027, som gir en samlet prisvekst på 25 prosent. I Oslo er det ventet en prisvekst på 33 prosent i samme periode.

I Oslo gjelder også leilighetsnormen, som innebærer at nye leiligheter ikke kan være under 35 kvadratmeter (m²), og at kun 35 prosent av nye leiligheter kan være mellom 35 og 50 m² 40 prosent av alle nye boliger skal være på over 80 m² 

Legger føringer

Leilighetsnormen legger føringer for hvor mange mindre leiligheter som kan bygges, og dermed også antall nye leiligheter totalt. Per i dag gjelder normen for fire bydeler i indre Oslo, men virker tilsynelatende normgivende i hele hovedstaden. 

Formålet med leilighetsnormen var opprinnelig at flere barnefamilier skulle ha plass til å bo i indre by. Det som har skjedd, er at det er få nyetablerte som har råd til å bo i Oslo. Leilighetsnormen har ført til at det bygges færre små boliger som koster mindre.

Høy kvadratmeterpris bidrar til at selv de minste leilighetene på 35 m² blir utilgjengelige for de fleste førstegangskjøperne. Prisen for leiligheter under 30 m² har økt med 110 prosent siden 2007, fra 1,8 til 3,8 millioner i snittpris. For større boliger har økningen vært fra 57.000 til 92.000 kroner per m² fra 2007 til 2023, som er en økning på 60 prosent. 

De som er for leilighetsnormen, argumenterer gjerne med at den bidrar til en bredt sammensatt befolkning i indre Oslo. Resultatet har likevel vært at det er færre barnefamilier som har råd til å bo i sentrumsområdet, fordi prisene er svært høye. Leilighetsnormen er ikke nok for å få eksempelvis flere barnefamilier til sentrum.

Kun råd til én av 40 boliger

Ifølge den såkalte sykepleierindeksen kan en singel sykepleier kun kjøpe 2,4 prosent av boligene i Oslo. Til sammenligning kan denne sykepleieren kjøpe 45,9 prosent av boligene i Kristiansand. Prosentandelen vil neppe øke så lenge man tviholder på leilighetsnormen som bidrar til å opprettholde skyhøye boligpriser.

De fleste unge i dag drømmer bare om å kjøpe egen bolig i utgangspunktet. For single studenter er en bolig på 25–30 kvadratmeter mer enn nok. Gitt at kvadratmeterprisen i Oslo ligger på rundt 100.000 kroner, er det urealistisk at en student skal ha råd til noe større. 

Skal flere ha mulighet til å oppfylle boligdrømmen, må også boligmarkedet svare til denne etterspørselen. Det blir umulig så lenge man tviholder på leilighetsnormen.

Derfor er det på høy tid å fjerne leilighetsnormen.

Innlegget er publisert hos TV2 11.9.24.

En varslet boligkrise

les notatet
Publisert: 11. september 2025
Boligpolitikk Oslo
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk
ECB sentralbank euro
Per Christiansen

Sentralbankens stilling i EU

DOBBELTBREV nr. 108

Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom. 
PengepolitikkEU og EØS
Økonomi profitt fortjeneste
Steinar Juel

Den økonomiske politikken er i spill

Budsjettprosessen i Stortinget er på et farlig spor. De voksne i salen bør bli enige om strammere kjøreregler.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
statsbudsjett offentlige utgifter kutt innstramming
Lars Kolbeinstveit

Retorikk får ikke budsjetter i balanse

Mitt hovedpoeng om at offentlige utgifter må bremses om skatter og avgifter skal reduseres, står seg.
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo