Lite saklig, Klassekampen
Skurdal gjengir utvalget og meg feil.
Publisert: 13. september 2024
Mari Skurdal mener at mine kolleger og jeg ikke er saklige nok i vår kritikk av Avkommersialiseringsutvalget. Hun kritiserer blant annet min artikkel i Aftenposten 9. september.
Selv skriver hun en hel lederartikkel uten å nevne et eneste saklig argument. Hun spekulerer i motiver, tar mannen i stedet for ballen og hevder at jeg fremstiller utvalgets konklusjoner feil, uten at hun belegger det.
Men Skurdal gjengir utvalget og meg feil når hun hevder at jeg kritiserer utvalget fordi det «bruker begrepet ‘sårbare’ om enkelte grupper under offentlig omsorg».
Det jeg kritiserer, er den modellen som utvalget legger til grunn for hele utredningen (side tolv), nemlig at «brukerne» er «i en sårbar situasjon», at tjenestene er «komplekse», og at tjenestene dekker «basisbehov». Utvalget mener at dette er «særtrekk» ved velferdstjenestene som skiller dem fra andre tjenester, og som dermed kan begrunne at kommersielle tilbydere fases ut.
Denne analysen, og slutningene som trekkes, er faglig sett problematiske, og det er ideologisk ubalansert. Modellen kunne vært brukt til å innføre planøkonomi. Og planøkonomi er ikke bare sløsing med ressurser. Det er også en paternalistisk modell som forutsetter at noen vet bedre hva vi trenger og ønsker oss, enn vi vet selv.
Skurdal kritiserer meg også for å mene at mandatet og måten Avkommersialiseringsutvalget kom til på, er et misbruk av det viktige utredningsinstituttet som heter Norges offentlige utredninger.
For meg fremstår det som åpenbart at dette utredningsinstituttet gradvis vil miste respekt, dersom det blir vanlig at offentlige utvalg og utredninger blir gjenstand for så mye problemer, bråk og konflikt som dette utvalget har vært fra start til slutt.
Og det er heldigvis ikke hverdagskost at NHO skriver særmerknader på 30 sider, selv om det i høy grad er hverdagskost at NHO er medlem av slike offentlige utvalg.
Opprettelsen av utvalget kan sees som en slags kulminasjon av en debatt som har pågått siden Forlaget Manifest i 2015 utga boken «Velferdsprofitørene» av Linn Herning, som nå har vært medlem av Avkommersialiseringsutvalget. Hun og hennes meningsfeller på venstresiden ville aldri slå seg til ro med den utredningen som kom i 2020 fra Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13). Den mest vokale representanten for mindretallet i dette utvalget, Gøril Bjerkan (nå i LO), har også vært medlem av Avkommersialiseringsutvalget.
Deler av venstresiden har lenge forsøkt å få debatten om velferdsstatens fremtid til å se ut som en kamp mellom de snille på venstresiden som ønsker fellesskap, og de slemme kapitalistene på høyresiden. Men forsøket bør ikke krones med seier.
I en slik kamp er det nemlig brukerne som taper.
Det var de jeg skrev om i Aftenposten forleden.
Innlegget er publisert i Klassekampen 11.9.2024.
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting