Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
innovasjon og offentlig sektor, industri, teknologi
Næringsliv

Innspill til ny stortingsmelding om industri

Til Nærings- og fiskeridepartementet.

Mathilde Fasting

Publisert: 30. august 2024

Det viktigste for industri- og næringsutvikling i Norge er stabile og konkurransedyktige rammebetingelser, med likeverdige rammebetingelser for norskeide og utenlandskeide virksomheter i det norske markedet. Tilgang til risikokapital er vesentlig når det gjelder nyskaping, både når bedrifter starter opp og når de skal vokse og omstilles. Tilgang til markeder er viktig for all eksportvirksomhet.

  1. EØS-avtalen er avgjørende for norske bedrifters tilgang til europeiske markeder, da den sikrer forutsigbar tilgang til Norges viktigste marked. EØS-utredningens anbefalinger bør tas til følge. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/
  • De foreslåtte skjerpingene av exit-skattereglene øker risikoen og svekker insentivene betydelig for utenlandske investorer, gründere og fagkompetanse til å etablere seg i Norge. De hemmer norske gründere som ønsker å satse, og de skaper forskjellsbehandling av arvinger til bedrifter som reelt kan hindre videreføring av mange familieeierskap over generasjoner. Innspill til dette regelverket bør tas til følge før det vedtas. Innspill fra Civita finnes her: https://civita.no/notat/exit-skatten/
  • Eierbeskatningen i Norge er for høy og for mange norske private eiere er den høyest i Europa. Det skyldes at formuesskatt på næringsvirksomhet ilegges norske eiere av bedrifter, ikke utenlandske. Det skaper svekket vekst og en større sårbarhet for norskeide virksomheter, som har mindre kapasitet til å eie, drive, utvikle og investere i norsk næringsliv. Når formuesskatt på næringskapital må dekkes ved å ta ut utbytter av virksomhetene, fører dette til dårligere likviditet, mindre investeringskapasitet og mindre risikokapital, som er nødvendig for nyskaping og økt verdiskaping. Den relative svekkelsen av konkurranseevnen for norskeide bedrifter relativt til utenlandskeide bedrifter er spesielt stor for norske privateide virksomheter som er avhengig av norsk, privat egenkapital, noe som er tilfellet for hoveddelen av alle bedrifter i næringslivet. Formuesskatten svekker også private bedrifters evne til eksport, da den gjør at norskeide bedrifter normalt må oppnå høyere avkastning før skatt for å sitte igjen med like stor investeringskapasitet i bedriften som det utenlandskeide bedrifter har i det samme markedet. Dette notatet viser utviklingen i norsk eierbeskatning under den sittende regjeringen: https://civita.no/notat/eierbeskatningen-i-2023/
  • De uforutsigbare endringene i beskatning av norsk næringsvirksomhet de siste årene har ført til større usikkerhet, både blant norske og utenlandske investorer. Det har også ført til en stor utflytting av ledende norske eiermiljøer. Usikkerhet når det gjelder rammebetingelser er ikke bra for norsk næringsliv. Det har vakt internasjonal oppmerksomhet, illustrert ved denne artikkelen blant flere i Financial Times: https://www.ft.com/content/ca33dc93-78c0-4d7a-a647-cde18ab6a1fd
Publisert: 30. august 2024
Næringspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.
EU og EØSNæringspolitikk
Statsminister Jonas Gahr Støre på NHOs årskonferanse 2024
Kristin Clemet

Støre har rett

Men han har noen blindsoner.
NæringslivNæringspolitikk
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo