velferd, gamlehjem, pleie — iStockphoto.com

Alvorlig mistillit til private aktører

En generell mistillit til privat virksomhet preger budskapet fra Avkommersialiseringsutvalget.

Publisert: 7. september 2024

Avkommersialiseringsutvalget har avgitt sin rapport. Arbeidet i utvalget har vært preget av mye støy og konflikt. Den endelige rapporten ble ledsaget av en nesten 30 sider lang dissens fra to av utvalgsmedlemmene. Det må ses på bakgrunn av at utvalgets mandat har en alvorlig ideologisk slagside.

I mandatet ble utvalget bedt om å vurdere ikke om, men hvordan kommersielle aktører kan fases ut i produksjonen av skattefinansierte velferdstjenester. En slik målsetning bryter fundamentalt med en fornuftig arbeidsdeling og et samspill mellom privat og offentlig sektor som har lange og gode tradisjoner i Norge.

Utvalgets hovedbudskap er at «det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å utfase kommersielle velferdstilbydere, hvis det er politisk vilje til det». Et sentralt premiss for denne vurderingen er at «kommersielle» leverandører av tjenester som sikter mot å drive med overskudd, lett kan få «feil fokus», som går på bekostning av kvaliteten på tjenestene til pasient eller klient.

Dette synspunktet, som gjennomsyrer debatten om private velferdsleverandører, viser egentlig frem en generell mistillit til det store antallet private virksomheter i Norge og skaper en kunstig motsetning mellom offentlige og private produsenter.

Jeg mener at denne holdningen er både feilaktig og trist.

Selvfølgelig finnes det private virksomheter som er for opptatt av profitt, på bekostning av forhold som er av betydning for kunden. Det gjelder særlig der det er mangelfull konkurranse, og profitten, som en konsekvens, er urimelig høy. Mange har sikkert også opplevd mangler ved et komplisert produkt eller tjenesteleveranse. Det kan gjelde en pc, som slutter å virke etter noen ukers drift, eller en håndverkstjeneste der resultatet ikke står i stil til prisen.

Det store bildet av private næringsdrivende er likevel et helt annet. Snekkeren setter sin ære i å levere et bygg som både han og eier kan være stolt av. Frisøren legger sin sjel i å tilpasse seg siste hårmote, samtidig som hun trives med å småsnakke med en krets av faste kunder. I restauranten arbeider folk som har mat som lidenskap. Og – i den privatdrevne barnehagen jobber de ansatte hver dag for barnas beste.

Selvfølgelig er disse virksomhetene avhengig av at driften går i balanse, og helst med overskudd. Det er forutsetningen for å drive videre den virksomheten som de har satset penger og krefter på.

Kvalitet på tjenester er vanskelig å måle, spesielt for ulike typer velferdstjenester, fordi omsetningen ikke foregår i et marked. Men disse utfordringene er ikke avgrenset til private leverandører av velferdstjenester.

Jeg vil påstå at manglende kundeorientering snarere kan være et større problem i sektorer der driften er 100 prosent offentlig. Grunnen er igjen: manglende konkurranse. Mangfold av leverandører som strekker seg når det gjelder kvalitet og service, er dermed en fordel, og noe man bør ønske velkommen der forholdene ligger til rette for det. Altså den motsatte konklusjonen av den flertallet i Avkommersialiseringsutvalget har landet på.

Det er bred enighet i Norge om at det offentlige har ansvar for å organisere store tjenesteområder som helse- og omsorg, utdannelse og barnehager, der myndighetene både står for finansiering og regulering av tjenestenes innhold og kvalitet. Innenfor alle disse tjenesteområdene tar det offentlige selv et hovedansvar for produksjonen. Men samtidig er dagens godt utbyggede velferdssamfunn i Norge helt avhengig av viktige bidrag fra private leverandører av velferdstjenester.

Barnehagereformen ville aldri kunnet bli gjennomført uten at private aktører stilte opp og utviklet nye tilbud. På helseområdet finansierer staten en rekke helse- og omsorgstjenester som leveres av private aktører. I tillegg har det gjennom årene vokst frem flere private leverandører av helsetjenester, som finansieres fullt ut gjennom helseforsikringer og brukerbetalinger. De utfører viktige oppgaver og tar unna køer, både når det gjelder MR- og røntgenundersøkelser og mindre operative inngrep.

I Norge er de aller fleste engasjert i den jobben de har, enten det er i privat eller offentlig sektor. Jeg har til gode å merke noen forskjell på holdninger i møte med helsearbeidere, enten det er i et offentlig drevet sykehus eller en privat klinikk. Tilsvarende er jeg helt overbevist om at ansatte både i private og kommunale barnehager forholder seg likt til formålet med virksomheten.

At eiere er opptatt av det økonomiske resultatet er ikke særskilt for barnehagedrift. Også ideelle og offentlig drevne institusjoner er avhengig av å gå i økonomisk balanse eller overskudd.

Avkommersialiseringsutvalget har skrevet en 400 sider lang rapport og søker å underbygge en påstand om at det er en risiko for at såkalt kommersielle produsenter av velferdstjenester ledes av profittjag, og dermed har andre målsettinger for sin virksomhet enn selskaper som er drevet enten av det offentlige selv eller ideelle organisasjoner.

Utvalget greier ikke på noen måte å underbygge et slikt syn.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 5.9.2024.