EU og EØS

"Hadde me vore medlemmer av EU, kunne me òg ha påverka den politiske utviklinga i den felles rettsordenen me no fyljer utan eigentleg å skjøne kva han handlar om."

28. november var det 25 år siden et knapt flertall av norske velgere stemte nei til medlemskap i EU. Her til lands er det på tide med en ny EU-debatt. Et fullverdig medlemskap i EU vil kunne sikre det norske demokratiet, vår forsvars- og sikkerhetsevne og vår plass i det globale handels- og investeringsbildet.

"Rettigheter er noe som gis den enkelte innbygger i et land, eller som i dette tilfellet på tvers av landegrensene i EØS. Det er ikke noe som tilhører staten."

Fellesforbundet vil ha en ny offentlig utredning av EØS-avtalen. Det kan vise seg å bli en blandet fornøyelse for både EØS-motstanderne og EØS-tilhengerne på venstresiden, skriver Torstein Ulserød i VG.

Det slett ikkje slik at norske bønder ikkje kan eksportere jordbrukssvarar til EU. Jan Erik Grindheim i Nationen.

Vi må spørre om problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging og moral. Jan Erik Grindheim i Klassekampen.

Når leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, tar til orde for å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen, fremstår det mest som et taktisk grep for å sikre samholdet på venstresiden. Torstein Ulserød i Minerva.

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.

EUs politikk for det indre marked har i 25 år påvirket norsk kommunepolitikk gjennom EØS-avtalen. Hvorfor diskuteres ikke alternativer til denne avtalen i årets valgkamp?

Når en politisk tankesmie argumenterer som om debatten om å bruke handlingsrommet i EØS står mellom de som ønsker det som er best for Norge, og de som bare ikke er enige i dette, er det fordummende.

"Trump- og Brexit-kaoset som har rammet våre tradisjonelt to nærmeste allierte, synes å ha påvirket nordmenns holdninger til EU."

"Hadde vi brukt handlingsrommet som vi har til å iverksette flere av venstresidens foretrukne tiltak i arbeidslivspolitikken de siste 10-15 årene, hadde nordmenn flest sannsynligvis opplevd lavere velstand enn vi har hatt de siste årene", skriver Torstein Ulserød i Dagbladet.

"Folket blir aldri modent for en EU-debatt uten at noen gjør et forsøk på å modne det." Jan Erik Grindheim i DN.

"Mens våre nordiske naboer, med samfunnssystemer som ligner det norske, klarer seg utmerket i EU selv uten et oljefond, og er med på å bestemme Europas og sin egen fremtid, sitter ikke norske politikere engang på gangen i EU."

"Sjølv om valoppslutninga i aust er under 35 prosent, med dei lågaste tala i Slovakia, Tsjekkia og Polen, har veljarane i aust stor tillit til Europaparlamentet som institusjon." Jan Erik Grindheim i Klassekampen.

"Spørsmålet er ikke om EØS-avtalen bør sies opp, men hva som kan gjøres for å motvirke de negative følgene av prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft som følger med EØS-avtalen." Jan Erik Grindheim i Dagsavisen.

"Retoriske vendinger og politisk spinneri, er ikke måten å fremme en ryddig og nyttig EØS-debatt på. Det virker bare polariserende og fordummende, og fører til en rekke usanne påstander om EØS-avtalen og om den sittende regjeringens politikk." Jan Erik Grindheim svarer Trygve Svensson.

«Hvorfor er det kun venstresiden som stiller opp for EØS-avtalen?», lurer Agenda-leder Trygve Svensson på. Hans analyse er i beste fall pussig, skriver Torstein Ulserød og Jan Erik Grindheim.

"Hvis partiet ønsker å redde Distrikts-Norge og skape flere arbeidsplasser gjennom privat sektor, er det viktig å forsvare EØS-avtalen, men politisk innflytelse i EU ville heller ikke ha vært av veien."

"EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til." Jan Erik Grindheim i Nationen.

De som ønsker at Norge skal ut av EØS, bør lære av det kaoset dette har vært med på å skape for Storbritannia. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Frps utenrikspolitiske talsmann tar feil i at man kan inngå frihandelsavtaler uten å avgi selvråderett, og at det er økende misnøye med EU. Steinar Juel i Minerva.

Jan Erik Grindheim svarer Svein Gjerdåker.

Dersom Storbritannia forlater EU går landet også ut av EØS. Det kan skape store utfordringer for norske bedrifter og arbeidsplasser. Jan Erik Grindheim i Drammens Tidende.

"Som EU har vist gjennom hele Brexit-prosessen: Intet land kan forvente en slik spesialbehandling. Nettopp av den grunn er det i Norges interesse at vi ikke bidrar til å skape usikkerhet om vårt eget forhold til Europa", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.

SV vil erstatte EØS med en handelsavtale. Men handelsavtaler er utdatert av virkeligheten. Jan Erik Grindheim i Dagbladet.

"I stedet for å innrømme at politikken til venstresiden ikke har fungert spesielt godt i Frankrike, er det fristende å legge skylden på EU, slik en ny bok på Manifest forlag gjør", skriver Haakon Riekeles.

"Å si opp EØS-avtalen vil være ensbetydende med å legge ned store deler av norsk næringsliv og norske arbeidsplasser", skriver Jan Erik Grindheim.

Forhandlingene om en avtale for Storbritannias utmeldelse fra EU går mot slutten. Hvis Brexit blir en realitet i mars 2019, hva vil dette bety for EU som politisk prosjekt, for Storbritannias fremtidige forhold til sine europeiske naboer og for Norge?

Allerede i 1918 beskrev Luigi Einaudi hva som venter Storbritannia etter brexit. Lars Peder Nordbakken i Morgenbladet.

"Norge er definitivt tjent med et stabilt Europa. Det sikrer vi best gjennom å delta i et forpliktende samarbeid som fullverdig medlem av EU."

"Rettighetene må følge den enkelte arbeidstager, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, i hele EØS-området", skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

Hvis Ap endrer sitt grunnsyn på EØS, er regjeringen avhengig av KrF for å sikre EØS-avtalen fremover. Vil KrF på vippen stå fast på sitt EØS-syn og sikre norske bedrifter og arbeidsplasser fortsatt forutsigbarhet?