Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
EU og EØS

Rødgrønt spinn om EØS fra Agenda

«Hvorfor er det kun venstresiden som stiller opp for EØS-avtalen?», lurer Agenda-leder Trygve Svensson på. Hans analyse er i beste fall pussig, skriver Torstein Ulserød og Jan Erik Grindheim.

Jan Erik Grindheim
Torstein Ulserød

Publisert: 4. april 2019

Trygve Svensson, leder i Tankesmien Agenda, har i Aftenposten 26.3. en kronikk med overskriften «Hvorfor er det kun venstresiden som stiller opp for EØS-avtalen?».

Svenssons analyse er omtrent slik: EØS-avtalen er bra for Norge, fordi den gir oss adgang til det europeiske markedet og dermed bidrar til økonomisk vekst. Men arbeidsinnvandringen fra nye EU-land har skapt problemer og ført til økende frustrasjon i arbeidslivet. Det har ikke høyresiden gjort noe med.

Denne analysen, og ikke minst overskriften, er i beste fall pussig.

Det finnes kun ett parti på den rødgrønne siden som ikke har programfestet at EØS-avtalen skal sies opp.

På borgerlig side har samtlige partier programfestet at EØS-avtalen er av avgjørende betydning for Norge. De er enige om at EØS-avtalen har tjent Norge godt, og at den er av vital betydning for norsk næringsliv. Samtidig er det enighet om at den åpenheten EØS-avtalen medfører i form av handel, investeringer og arbeidsinnvandring, kan skape noen problemer, blant annet i form av sosial dumping og dårlig reallønnsutvikling i deler av arbeidsmarkedet.

Svensson har rett i at slike problemer kan avbøtes gjennom et regulert arbeidsliv og en sterk velferdsstat som sørger for økonomisk omfordeling. Men man kan ikke uten videre bruke denne typen postulater om overordnede systemer som et bevis for at ethvert tiltak som kanskje kan øke den sosiale beskyttelsen marginalt, i et samfunn som allerede har en sterk velferdsstat og et sterkt regulert arbeidsliv, er et riktig tiltak.

Akkurat nå er det økning av fagforeningsfradraget, og innføring av den såkalte Oslo-modellen som nasjonal standard i arbeidslivet, som ifølge Svensson utgjør forskjellen på om man fører en politikk som møter problemene med EØS eller ikke. Det er rent politisk spinn å late som om disse, i den store sammenhengen nokså marginale spørsmålene, er avgjørende for om vi har sosiale standarder på et nivå som kan hindre at motviljen mot EØS-avtalen øker.

En eventuell rødgrønn regjering vil sikkert lett bli enige om å øke fagforeningsfradraget og andre ting som partiene i sentrum-venstre i alle tilfeller er opptatt av. Det fremstår ikke på langt nær like klart at disse partiene nå vil kunne bli enige om å garantere for at vi ikke skal sette hele EØS-avtalen i spill, slik den forrige rød-grønne regjeringen garanterte. Da kan man jo spørre seg hvem som egentlig stiller opp for EØS-avtalen, hvis det er det som er det avgjørende.

Artikkelen var publisert i Agenda Magasin 1. april 2019.

Publisert: 27. mars 2023
EØS Venstresiden
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo