Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
EU og EØS

Ja til EU-partiet!

Hvis partiet ønsker å redde Distrikts-Norge og skape flere arbeidsplasser gjennom privat sektor, er det viktig å forsvare EØS-avtalen, men politisk innflytelse i EU ville heller ikke ha vært av veien.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 16. mars 2019

– Å snakke fram EØS-avtalen blir viktig framover. Det sier partileder i Venstre, Trine Skei Grande, til Klassekampen 11. mars. Venstre frykter at den rødgrønne venstresiden, bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, skal vinne Distrikts-Norge mot EØS-avtalen i høstens kommunevalg og sette viktige norske arbeidsplasser i fare.

Det kan godt skje dersom ikke de partiene som mener EØS-avtalen er viktig for norske bedrifter og arbeidsplasser, står opp for den. Men for et parti som Venstre, som leter etter en solid plass i norsk politikk for tiden, kunne det kanskje være en fremtidsrettet strategi å gå inn for et fullt norsk medlemskap i EU i stedet?

– Norge er allerede medlem av EU, vi vet det bare ikke selv. Den replikken falt fra en offentlig tjenestemann en gang på 1990-tallet. Med dagens EØS-avtale, og de rundt 75 øvrige avtalene Norge har med EU, stemmer dette enda bedre enn det gjorde den gangen. Gjennom de 25 årene EØS-avtalen har vært i funksjon, har Norge iverksatt mer enn 11.000 forordninger og direktiver fra EU.

Disse rettsaktene vedtas uten at norske politikere er med på å vedta dem. Dette medfører et alvorlig demokratisk underskudd i EØS-avtalen. Hvis Norge hadde vært medlem av EU kunne våre folkevalgte politikere ha vært med på utformingen og vedtakene som ligger til grunn for disse lovene og reglene, og vi kunne hatt en levende politisk debatt om Norges forhold til EU og Europa. Det har vi ikke i dag.

Hva med å ta opp norsk medlemskap i EU som Venstres viktigste sak i høstens valgkamp? Hvis partiet ønsker å redde Distrikts-Norge og skape flere arbeidsplasser gjennom privat sektor, er det viktig å forsvare EØS-avtalen, men politisk innflytelse i EU ville heller ikke ha vært av veien.

Et medlemskap i EU ville ta bort det demokratiske underskuddet som ligger i EØS-avtalen, og sikre et reelt folkestyre nasjonalt og lokalt i saker som angår norske velgere. Kanskje Venstre kan bli partiet som forener by og land, sentrum og periferi, i norsk politikk, i en ny strategi for et fullverdig norsk medlemskap i EU?

Innlegget er på trykk i Klassekampen 14.3.19.

Publisert: 27. mars 2023
EØS EU-medlemskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo