EU: Låg oppslutning, høg tillit
Sjølv om valoppslutninga i aust er under 35 prosent, med dei lågaste tala i Slovakia, Tsjekkia og Polen, har veljarane i aust stor tillit til Europaparlamentet som institusjon. Jan Erik Grindheim i Klassekampen.
Publisert: 27. mai 2019
I samband med valet til Europaparlamentet 23.-26. mai, hadde Klassekampen ein interessant reportasje med tittelen «Aust føler seg gløymd» same dag valet starta. Her kunne me lesa at oppslutninga om desse vala er særs låg i alle dei europeiske landa, men katastrofalt låg i dei austeuropeiske landa som vart med i EU i 2004. Forskar Eva Sarfi ved Universitetet i Oslo meiner grunnen til dette er at landa i aust ikkje har same demokratiske tradisjonen som landa i vest. Mykje av parti- og veljarforskinga støtter denne forklåringa, sjølv om det òg i desse landa nok er mange som ikkje finn dei sakene Europaparlamentet vedtar interessante nok til at dei bryr seg.
Det Sarfi ikkje kjem inn på, er at sjølv om valoppslutninga i aust er under 35 prosent, med dei lågaste tala i Slovakia, Tsjekkia og Polen, har veljarane i aust stor tillit til Europaparlamentet som institusjon. Tal frå dei halvårige meiningsmålingane Eurobarometeret, syner at meir enn 40 prosent seier dei har tillit til Europaparlamentet. I Slovakia er talet faktisk 50 prosent, medan 41 og 52 prosent seier det same i Tsjekkia og Polen.
Kor vanskeleg det er å forklåre desse trendane ser me òg om me gjeng attende til valet i 2014, kor det synte seg at i nokre av dei vestlege EU-landa gjekk tilliten til Europaparlamentet ned medan valoppslutninga gjekk opp, til dømes i Frankrike, Hellas og Tyskland.
Om valoppslutninga skal gå opp til den einaste direkte valde politiske institusjonen i EU, må dei 751 parlamentarikarane truleg lytte meir til kva saker veljarane tykkjer er viktigast. I den siste Eurobarometarundersøkinga frå i vår seier halvparten når dei kan velje dei to viktigaste sakene, at det er økonomi og vekst, medan 49 prosent seier kampen mot arbeidsløysa. Tredje viktigaste sak er immigrasjon, medan saker me kanskje skulle tru veljarane var meir opptekne av, som korleis EU skal fungere i framtida, tryggleiks- og forsvarspolitikk og vern av eksterne grensar, kjem under 30 prosent.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 25.5.19. Se også:
https://www.civita.no/publikasjon/forent-i-forskjellighet-europaparlamentsvalget-23-26-mai-2019
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.