Politikk og samfunn

Det finnes håp om at liberale krefter vinner frem.

Skjalg Fjellheim har mye å by på i den offentlige debatten. Det er synd at han må spre slike fantasiprodukter som han har gjort i dette tilfellet.

I et innlegg i Klassekampen 3. februar skriver tidligere skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), at «med skiftende innfallsvinkler hamrer Kristin Clemet løs på forskerne som har bidratt til å sette utsatte barns situasjon på dagsorden både før og under pandemien (sist i Klassekampen 26. januar)».

Det er viktig at pressen skriver hvilket parti landets ordførere representerer. Å utelate det er et journalistisk feilgrep, og kan gjøre interessen for lokalpolitikk mindre

For Norge og resten av verden bør det være mer enn nok å arrangere jevnlige verdensmesterskap som skaper idrettsglede uten å bikke over i økonomisk galskap. Hvorfor kan vi ikke være fornøyd med det?

Problemet med Viken er ikke at fylket er blitt for stort, men at det er for lite til å løse de oppgavene politikerne burde være opptatt av.

Kristin Clemet om dansk identitetspolitikk og Morten Messerschmidt, den nye formannen i Dansk Folkeparti.

Det er vanskelig å si noe entydig om unge velgere i Europa. Det er imidlertid noen trekk som det er verdt å følge med på.

Mollerins siste svar er en selektiv fremstilling av det jeg har skrevet.

Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.

Når hjemmet skildres som et farlig sted og skolen som en trygg havn, er det noen vi mister ut av syne.

Vil virkelig SV stryke Vladimir Putin og oligarkenes Russland medhårs?

Når Anders Skrede angriper min problematisering av ideelle aktørers kapasitet og interesse i velferden, kommer hans manglende kunnskap om både tidligere og nåværende tider til syne.

Hvem som blir Høyres neste leder kan avgjøres snart. Se hva som skjer.

Det er, som forskerne selv har sagt, viktig at vi ikke bagatelliserer vold og overgrep mot barn. Men det er også viktig at vi ikke dramatiserer og tegner et mer negativt bilde enn det er grunnlag for.

«Vanlige folk» og «folk flest»? Hvem er det og hvordan stemmer de?

Staten er til for å beskytte friheten og enkeltindividet. Det betyr at staten bør være sterk der den trengs mest, ikke størst mulig.

Skal vi ha et uavhengig og selvstendig sivilsamfunn, trenger vi økt oppmerksomhet om stiftelsenes rolle.

Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.

Det som no skjer, er kanskje like mykje eit varsel om at de tradisjonelle folkepartia må tenkje nytt som at demokratiet i Europa er i fare? 

Regjeringen virker å ville handle veldig fort når det skal innføres tiltak, men ikke når det handler om å myke opp. I stedet for å dytte ansvaret over på byråkratiet, bør de svelge sin egen stolthet og vurdere tiltak kontinuerlig.

Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.

Smitteverntiltak har svært inngripende konsekvenser. Derfor må det stilles krav til gode begrunnelser, både fra de som gir råd om smitteverntiltak og fra de som fatter vedtakene.

I verste fall leder svært unyansert formidling av forskning til at myndighetene ikke treffer godt med tiltakene for å hjelpe utsatte barn.

Vi på god vei inn i en tid der det store politiske skillet ikke står mellom høyre – og venstresiden, men mellom sannhet og løgn.

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Globaliseringen har vist seg å være motstandsdyktig i møte med koronakrisen.

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?

Etter å ha lest den tyske regjeringsplattformen fremstår Hurdalsplattformen som nærmest utgått på dato, allerede før den skal iverksettes.

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

Økt saksfokus, velgerflyktighet og partifragmentering bør føre til nytenkning om hvordan den nye storkommunen skal styres.

«Opp gjennom historien kan man stadig se hvor vanskelig folk har for å se sammenhenger i det som gjøres og i det som skjer. Også små ting må ses i en større sammenheng og man må alltid spørre hvilke konsekvenser de kan få på lengre sikt!»

En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.