Politikk og samfunn

Avsporing av debatten

Min opprinnelige kronikk handlet om forholdet mellom hjem og skole og om hvordan barn og unge har hatt det under pandemien. Dette er en viktig debatt, som jeg håper fortsetter, både blant lek- og fagfolk. Jeg vet at den engasjerer mange.

Kristin Clemet

Publisert: 3. februar 2022

22. januar hadde litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin et essay i Klassekampen, der hun tok utgangspunkt i en kronikk jeg hadde skrevet i Aftenposten 26. desember.

Jeg var uenig i måten hun fremstilte mine meninger og motiver på, og derfor svarte jeg henne i Klassekampen 26. januar.

29. januar kom Mollerin med et tilsvar som var underlig og lite konstruktivt.

Min opprinnelige kronikk handlet om forholdet mellom hjem og skole og om hvordan barn og unge har hatt det under pandemien. Dette er en viktig debatt, som jeg håper fortsetter, både blant lek- og fagfolk. Jeg vet at den engasjerer mange.

Mollerins siste svar er imidlertid ikke et godt utgangspunkt for videre debatt.

Det er en selektiv fremstilling av det jeg har skrevet, og det handler mest om Mollerins negative inntrykk av meg, mine motiver og tekster.

Det er greit nok, men det er ikke en debatt jeg ønsker å delta i.

Jeg kjenner ikke Mollerin og, så vidt jeg vet, kjenner hun heller ikke meg.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 1.2.2022.

mer fra debatten

Kristin Clemet

Borte best, uansett?

Når hjemmet skildres som et farlig sted og skolen som en trygg havn, er det noen vi mister ut av syne.

Politikk og samfunn

Kristin Clemet

Nyanser er viktig

Det er, som forskerne selv har sagt, viktig at vi ikke bagatelliserer vold og overgrep mot barn. Men det er også viktig at vi ikke dramatiserer og tegner et mer negativt bilde enn det er grunnlag for.

Politikk og samfunn

Kristin Clemet

Skolen er for alle – og tar ansvar for barn i sårbare situasjoner

Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.

Politikk og samfunn

Kristin Clemet

Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien?

I verste fall leder svært unyansert formidling av forskning til at myndighetene ikke treffer godt med tiltakene for å hjelpe utsatte barn.

Politikk og samfunn

Kristin Clemet

Hjem til jul 3

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.

Politikk og samfunn

Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?

Politikk og samfunn

Relatert

Eirik Løkke

Trump tilhører fortiden (forhåpentligvis)

Vil Cassidy Hutchinson og det eksplosive vitnemålet hennes i 6. januar-høringene stoppe Trumps drøm om en ny presidentperiode?

Politikk og samfunnUSA

Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?

DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn

Theodor Barndon Helland

Er Aps oppdrag allerede utført?

Er Aps oppdrag allerede utført? Arbeiderpartiet vil både være et folkeparti som representerer og forener mange forskjellige interesser, og et interesseparti for en bestemt gruppe. Det lar seg nok ikke gjøre

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Jan Erik Grindheim

Russland er ei skam for verda

Få, om nokon, er betre enn professor Øyvind Østerud til å skape klårleik når noko er vanskelege å forstå i internasjonal politikk. Få, om nokon, er meir varsame med å konkludere kva me skal meine når me freistar å forstå. Men i Dag og Tid 10. juni gjer Østerud eit unnatak, når han tek til orde for at krigen i Ukraina neppe vil ta slutt utan ei forhandlingsløysing.

InternasjonaltPolitikk og samfunn

Skjalg Stokke Hougen

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.

ForskningMedia

Eirik Løkke

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.

ForskningMedia