Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Rettssikkerheten og antall domstoler

En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.

Steinar Juel

Publisert: 3. desember 2021

Lagdommer Torstein Frantzen kommenterer i et innlegg 25. november kronikken jeg hadde i DN 23. november om domstolsstruktur og rettspolitikk. Det er andre ting som er viktigere for barns rettssikkerhet enn struktur, skriver Frantzen. Han ledet Barnelovutvlaget (NOU 2020:14), og utvalget mottok ingen innspill om domstolsstruktur knyttet til sitt arbeid, skriver han.

Jeg har aldri påstått at domstolsstruktur er det viktigste for barns rettssikkerhet.

Det betyr imidlertid ikke at domstolsstruktur er uviktig. Det er heller ikke så rart at Barnelovutvalget ikke fikk innspill om domstolsstruktur i sitt arbeid med barneloven. Domstolsstruktur var ikke en del av utvalgets mandat. Struktur var kanalisert til andre utvalg.

Før Barnelovutvalget ble oppnevnt, hadde Særdomstolutvalget sett på domstolenes behandling av barnesaker. Et av deres forslag var at barnesaker bør behandles av større tingretter. Videre var Domstolkommisjonen blitt oppnevnt for å se på domstolsstruktur i sin fulle bredde.

Det er ikke riktig som Frantzen skriver, at domstoler er lagt ned. Domstoler er slått sammen. Det gjør det mulig å bruke de ulike kompetansene som finnes i et større dommerkorps på både små og store steder, og å få utnyttet kapasiteten til dommerne bedre enn før. Dette gjøres ved at dommere reiser mellom tingrettens rettssteder.

Frantzen må ha misforstått den statistiske analysen som Domstolkommisjonen fikk utført, hvor det ble sett på om det var noe mønster i straffesaker som ble anket fra tingrettene og omgjort i lagmannsrettene. Analysen pekte i retning av at mindre erfarne dommere og dommere fra mindre domstoler, i perioden 2006-2017, hadde en større tilbøyelighet til å avsi «avvikende dommer» i forhold til hva lagmannsrettene mente, enn tilfellet var for andre dommere.

Det var ikke variasjonene i straffeutmålingen i likeartede saker i hver tingrett en så på, men kombinasjonen av ankefrekvens og i hvilken grad ankede dommer fra tingretter sto seg i lagmannsrettene eller ikke.

Kommisjonen konkluderte med at analysen kan indikere kvalitetsforskjeller i norske domstoler. Analysen og konklusjonen står seg.

Frantzen omgår det som var mitt hovedpoeng, nemlig at det er begrensninger på hvordan små tingretter kan fungere, sammenlignet med større. En reversering av strukturreformen vil derfor svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 1.12.21.

Publisert: 3. desember 2021
Rettssikkerhet Domstolsstruktur
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lokalt
Jan Erik Grindheim

Stemmer vi lokalt som vi tenker nasjonalt?

Ved siste kommune- og fylkestingsvalg var velgerne langt mer opptatt av lokale saker enn rikspolitikk, personer og partier, samtidig som valgdeltagelsen var rekordhøy. Vil denne trenden holde seg i høstens valg?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
irak militær
Eirik Løkke

Det er forskjell på Bush og Putin

I Agderposten (20. mars) misliker leder i Rødt Risør, Knut Henning Thygesen, undertegnedes hyllest av den tidligere amerikanske utenriksministeren, Madeleine Albright.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
underholdning konsert
Henrik Henke Geelmuyden

Ønsker vi at politikerne skal prioritere underholdning fremfor politikk?

«Vi er i holdningsbransjen, ikke underholdningsbransjen», sa Inge Lønning. Det spørs om ikke han vrir seg i graven over dagens utvikling.
Politikk og samfunn
Jan Erik Grindheim

Nekrolog: Nils Morten Udgaard

Nils Morten Udgaard var en mann som trodde på det gode selv i den ofte så vonde virkeligheten han var så god til å analysere.
Politikk og samfunn
Kristin Clemet

Har Arbeiderpartiet lav tillit fordi partiet har dårlige målinger?

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo