Liberalisme

Politikk bør handle om frihet

Staten er til for å beskytte friheten og enkeltindividet. Det betyr at staten bør være sterk der den trengs mest, ikke størst mulig.

Sondre Hansmark

Publisert: 18. januar 2022

Politikk handler veldig ofte om hvilke problemer staten skal løse, men altfor lite om hva staten ikke bør gjøre. Det må finnes grenser for politikk, og noen problemer bør løses uavhengig av staten og politikere.

Staten bør ikke ta alle avveininger eller løse alle problemer på vegne av befolkningen, spesielt ikke de som går dypt inn i privatlivet til folk og som ikke skader andre.

Det har på mange måter vært dårlige vilkår for friheten de siste par årene. Samfunnet har i varierende grad vært nedstengt. Men de liberale frihetsideene er på ingen måte døde av den grunn – tørsten etter frihet lever i høyeste grad og bør vinne enda flere seiere i årene som kommer.

Som liberaler mener jeg at frihet er det aller mest sentrale ved det å være menneske, og at enkeltindividet er byggesteinen i samfunnet. Staten er til for å beskytte friheten og enkeltindividet. Det betyr at staten bør være sterk der den trengs mest, ikke størst mulig.

Staten er til for folket, ikke omvendt. Et sterkt fellesskap er helt nødvendig for frie individer, men klasser, grupper og trossamfunn bør aldri være politikkens byggesteiner – det bør individet være. Derfor bør ikke politikkens oppgave være å bygge ned individets valgfrihet, men snarere å styrke den.

Det handler om friheten til å kunne ta sine egne valg, selv om de ikke alltid er de smarteste. Friheten til å velge riktig, hva enn det skulle være, men også friheten til å velge «feil».

Det perfekte liv finnes ikke. Det er i hvert fall ikke noe vi kan eller bør bli enige om hva er. Alle mennesker har forskjellige forestillinger om hva det gode liv er, og det er bra. Vi bør ikke ønske oss et samfunn der alle tar de samme valgene, og der alle har én oppfatning om hva det gode liv er.

Det finnes flust av politikere som mener at man kan bestemme sentralt hva som er moralsk riktig eller galt, og som vil begrense menneskers valgfrihet.

Frihet handler om de store sakene, men også om de små. Alt fra å kunne gifte seg med den man vil, søke lykken der man vil, til å hindre for mange unødvendige forbud, påbud og andre reguleringer av hverdagen vår. Alle skjønner at det er avgjørende i et demokrati at vi kan velge mellom ulike medier, kunstuttrykk og trosfellesskap. Men denne valgfriheten er også avgjørende på andre, tilsynelatende mindre viktige områder.

Opp gjennom årene har vi kjempet oss gjennom mange merkelige forbud i Norge. Jøder har vært nektet adgang til riket, og homoseksualitet har vært straffbart. I 1980 ble Monty Pythons Life of Brian stoppet av Statens Filmkontroll fordi den mente filmen var i konflikt med blasfemiparagrafen. Forbudet mot skateboard ble opphevet i 1989. Fargefjernsyn ble i sin tid innført som en prøveordning.

Men tiden for rare forbud og reguleringer er ikke forbi. Det var ikke før Solberg-regjeringens tiltredelse at man fikk fjernet forbud mot Segway, lakrispiper og proffboksing. Flere politikere har både tidligere og nå tatt til orde for å forby pappvin, tigging og hijab. Noen forbud kan kanskje virke veldig trivielle, men ut fra et liberalt menneskesyn er det ingen grunn til at vi skal forby alt vi ikke liker, så lenge det ikke skader andre.

Vi er på mange måter mye friere nå enn vi var for noen tiår siden. Den enkelte har mye større frihet til å uttrykke seg og å være åpen om sitt kjønn og seksuelle legning nå enn tidligere. Samtidig er det stadig flere deler av samfunnet som reguleres av lover og regler. Det er aldri mangelen på gode intensjoner som er problemet, men noen ganger bør politikere ta en pust i bakken og spørre: Er dette virkelig mitt anliggende?

Det bør alltid være de som ønsker å forby noe, som har bevisbyrden. Slik er det ikke alltid. Men det er de som bør begrunne hvorfor de mener at samfunnet blir bedre av at noe er forbudt. Utgangspunktet i et liberalt demokrati er jo at ting er lovlig, med mindre loven forbyr det. Da må forbudstilhengerne kunne begrunne godt hvorfor de mener at noe skal være forbudt.

Som John Stuart Mill sa det: Det er individet som bør bestemme det som primært angår individet, og samfunnet som bør bestemme det som primært angår samfunnet.

I et nytt Civita-notat har jeg skrevet om 50 forbud, påbud og andre reguleringer som etter min mening kan fjernes. Her får du ti av dem:

Pils i park
Fordi «alle» drikker pils i parken i dag, og det fungerer helt fint.
Sterkøl og vin i butikk
Fordi dagens grense på 4,7 prosent alkohol ved butikksalg er tilfeldig, og mange synes å forsvare forbudet med Vinmonopolets spesielle ekspertise. Ja, Vinmonopolets ansatte er flinke, men det rettferdiggjør ikke et forbud mot omsetning i dagligvarebutikk.
Narkotika
Fordi forbudet og krigen mot narkotika har katastrofale konsekvenser for mennesker verden over. Det fungerer ikke å straffe mennesker som har et rusproblem. Forbudet gjør at narkotika må kjøpes på et svart og uregulert marked.
Søndagsåpne butikker
Fordi staten ikke bør bestemme på vegne av borgerne hvilke dager som er mer hellige enn andre, og når det skal være tillatt for butikker å ha åpent og ikke.
Selvbestemt abort til 18. uke
Fordi 95 prosent tar abort før 12. uke, og av de som ønsker abort etter dagens grense, får ni av ti innvilget abort. Hvorfor skal vi hvert år tvinge noen hundre kvinner gjennom en abortnemnd når det i praksis er tillatt?
Verneplikten
Fordi verneplikten er en tvang til å delta i krigshandlinger. Det er ikke bare en plikt til å forsvare landet, det er også en plikt til å delta i utenlandsk krigføring, dersom forsvaret har behov for det. Forsvaret bør profesjonaliseres, og plikten til å delta i krigshandlinger bør fjernes.
Forbud mot organiserte pokerlag
Fordi poker ikke er et hasardspill, og derfor ikke bør ha like strenge tapsbegrensninger som om det hadde vært det.
Sexkjøp
Fordi forbudet mot sexkjøp har gjort situasjonen vondt verre for mange sexarbeidere, og gjør at de ikke har noen arbeidsrettigheter. Det finnes uten tvil menneskehandel og kynisk utnytting av mennesker i bransjen, men forbudet mot sexkjøp gjør ikke at vi blir kvitt problemene.
Aktiv dødshjelp
Fordi retten til å bestemme over egen kropp bør gjelde også ved livets slutt, selv om det betyr å fremskynde døden.
Surrogati
Fordi det er et spørsmål som i stor grad tilhører privatlivet, og fordi de praktiske konsekvensene av forbudet gjør at mennesker i andre land kan utnyttes.