Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
iStockphoto.com
Politikk og samfunn

Nyanser er viktig

Det er, som forskerne selv har sagt, viktig at vi ikke bagatelliserer vold og overgrep mot barn. Men det er også viktig at vi ikke dramatiserer og tegner et mer negativt bilde enn det er grunnlag for.

Kristin Clemet

Publisert: 21. januar 2022

Astri Johanne Holm, som er seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd enhet øst, , skriver i Aftenposten 17. januar at jeg, i min artikkel «Hjem til jul» 26. desember, «latterliggjør» og bortforklarer at barn opplever vold, overgrep og mishandling i hjemmet.

Det er en grov påstand, som fortjener et svar.

Utgangspunktet for min artikkel var blant annet en diskusjon i NRKs Dagsnytt 18 før jul, da det i Oslo kommune ble nødvendig med hjemmeskole i tre dager. I innslaget ble vi presentert for forskning på «konsekvensene av hjemmeskole», som var at «1 av 4 barn har vært utsatt for vold eller overgrep».

Det er, som forskerne selv har sagt, viktig at vi ikke bagatelliserer vold og overgrep mot barn. Men det er også viktig at vi ikke dramatiserer og tegner et mer negativt bilde enn det er grunnlag for.

Etter min mening var det etterlatte inntrykk av innslaget i Dagsnytt 18 og oppslag i flere andre medier uten viktige nyanser. La meg nevne noen:

Forskerne fant, før pandemien, at én av fire unge i alderen 13–16 år hadde vært utsatt for vold eller overgrep i løpet av det siste året.

Da forskerne gjentok undersøkelsen i et år med pandemi, fikk de omtrent samme resultat. Det var en liten reduksjon i forekomsten av vold og overgrep, men samtidig en noe forhøyet risiko for visse grupper. Denne undersøkelsen er ennå ikke publisert.

Da de undersøkte forekomsten i de seks ukene det var hjemmeskole i 2020, var forekomsten noe lavere, idet det var én av seks unge i alderen 13–16 år som hadde vært utsatt for vold eller overgrep.

Viktigere er det imidlertid at «vold og overgrep» er definert så bredt at det dekker over langt mer enn det vi vanligvis forbinder med disse begrepene.

Det var i alt 3575 ungdommer i alderen 13–16 år som deltok i undersøkelsen om de seks ukene i 2020.

85,1 prosent svarte at de ikke hadde vært utsatt for noen former for vold eller overgrep under nedstengningen. 10,1 prosent hadde vært utsatt for én form for vold eller overgrep, mens 4,8 prosent hadde vært utsatt for to eller flere former for vold eller overgrep.

Det er desidert flest som har vært utsatt for det som i undersøkelsen kalles «psykisk vold». 3,8 prosent hadde opplevd det én gang, mens 4,8 prosent hadde opplevd det flere ganger. Psykisk vold kan for eksempel være at noen har «gjort narr av deg på en sårende måte» eller «sagt at du var dum eller ikke fikk til noe». Det er også mer alvorlige alternativer som «låst deg inn i en kjeller, bod eller liknende», men akkurat i dette tilfellet er forekomsten null.

«Fysisk vold» graderes blant annet i «mindre alvorlig», som kanskje kan være å bli holdt hardt i armen, og «alvorlig». Til sammen svarer 2,9 prosent at de har opplevd en eller annen form for fysisk vold.

De fleste, men langt fra alle disse tilfellene, finner sted i hjemmet.

Det å være vitne til vold mot familiemedlemmer regnes også som «vold» i denne undersøkelsen. Også her er det mest snakk om psykisk vold, det vil si at noen av ungdommene som deltok i undersøkelsen, for eksempel har sett at søsken eller foreldre har sagt noe sårende til hverandre. 4,4 prosent har vært vitne til psykisk vold en eller flere ganger, 1,4 prosent til fysisk vold.

Også «seksuelle overgrep» deles inn i ulike kategorier, som blotting, beføling/berøring og seksuell omgang. Alt i alt var det 1,5 prosent som fortalte om slike seksuelle overgrep under nedstengningen.

Den siste kategorien «vold og overgrep» i undersøkelsen er seksuelle overgrep på nett. 2,7 prosent av ungdommene svarer for eksempel at de har fått spredt nakenbilder av seg på nett eller sosiale medier.

Jeg tror de færreste forbinder ordene «vold» og «overgrep» med en sårende bemerkning, eller tenker på hjemmet som årsak til at det skjer ubehagelige ting på nett. Derfor får vi også et feil inntrykk når vi bare hører at «én av fire barn blir utsatt for vold eller overgrep», fordi det er hjemmeskole.  Definert på denne måten opplever dessuten mange barn psykisk vold også på skolen.

Forekomsten av vold og overgrep, slik det er definert i undersøkelsen, ser ut til å være omtrent den samme under pandemien som den var før pandemien.  Begrepene «vold» og «overgrep» dekker over en lang rekke hendelser som kan være ubehagelige og vonde, men som i daglig tale ikke kan karakteriseres hverken som vold eller overgrep.

Slike nyanser er viktige av mange grunner, ikke minst av hensyn til barna selv.

Innlegget var publisert i Aftenposten 18. januar 2022.

Mer fra debatten

Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?
Politikk og samfunn
Kristin Clemet

Hjem til jul 3

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.
Politikk og samfunn
Autonomi, frihet
Kristin Clemet

Skolen er for alle – og tar ansvar for barn i sårbare situasjoner

Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.
Politikk og samfunn
Kristin Clemet

Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien?

I verste fall leder svært unyansert formidling av forskning til at myndighetene ikke treffer godt med tiltakene for å hjelpe utsatte barn.
Politikk og samfunn
Publisert: 19. januar 2022
Familiepolitikk Skolepolitikk Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Russland
Bård Larsen

Aftenposten burde ikke publisert russisk propagandainnlegg

Det er ikke lett å være fri presse i krigstid. Selv seriøse, hardtarbeidende og kildekritiske aviser kan rote seg bort når russisk propaganda prøver å finne veier inn i medielandskapet.
Politikk og samfunnMedia
capitol hill, US congress, american flag
Eirik Løkke

Det er politikere – ikke dommere – som bør bestemme retten til abort

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 
USADemokrati og rettigheter
Zelenskyj Ukraina
Eirik Løkke

Ukrainas sak er vår sak

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.
InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
media, presse, aviser
Guy Kiddey

Norsk presse er preget av konsensus. Det gjør både politikk og samfunn svakere.

Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.
Politikk og samfunnMedia
EU, flagg, Brussel
Theodor Barndon Helland

Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Politikk og samfunnEU og EØS
Kristin Clemet

Feil om fødsels- permisjon

VelferdsstatenVelferdstjenester

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo