Politikk og samfunn

Å utelate parti­tilhørigheten er et journalistisk feilgrep

Det er viktig at pressen skriver hvilket parti landets ordførere representerer. Å utelate det er et journalistisk feilgrep, og kan gjøre interessen for lokalpolitikk mindre.

Sondre Hansmark

Publisert: 6. februar 2022

I Klassekampen 2. februar kan man lese en sak om tre ordførere i regionen Hadeland, som frykter at oppsplittingen av Viken vil bety at de tre kommunene må gå til hvert sitt fylke.

Ingen av ordførerne tituleres med partitilhørighet, selv om den politiske dimensjonen her er åpenbar. Noen partier har kjempet for sammenslåing av fylker, andre mot. Noen i midten har det ikke vært så nøye for. Uansett er det viktig for meg som leser å vite hvilket parti disse ordførerne er lojale mot, og hvilke politiske interesser de har.

Man kan jo selvsagt gå inn på kommunens nettsider og sjekke selv, men det er ikke alltid så lett det heller. Dersom du går inn på nettsidene til Lunner kommune, og klikker deg inn på informasjonssiden om ordføreren, finner du ikke stort. I hvert fall ikke hvilket parti han representerer.

Kanskje sjeldnere er det presisert på hjemmesider og i aviser hvilken samarbeidskonstellasjon de inngår i.

Klassekampen er langt ifra den eneste avisen som gjør det:

En artikkel i Rakkestad Avis, hvor tema også er Viken, spesifiseres det riktignok hvem forslagene er stilt på vegne av, men ikke hvilket parti den folkevalgte representerer.

I denne saken intervjuer NRK to ordførere, uten å nevne partitilhørighet for noen av dem.

En finner selvsagt masse eksempler på det motsatte, og mange aviser som dekker lokalpolitikk godt. Men for mange saker har et apolitisk preg, der det definitivt finnes politikk.

Oppslutningen i kommunevalg er betydelig lavere enn den er i stortingsvalg. Kanskje er en av grunnene at velgerne ikke ser det politiske i et lokalvalg? I så måte bidrar ikke Klassekampen, og mange andre medier, til å bøte på problemet.

Mitt forslag er at redaksjonene og journalister er sørger for å påpeke hvilket parti de lokale folkevalgte representerer. For mange er det nemlig ukjent.

Innlegget var publisert i M24 3. februar 2022.

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.

Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.

Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Fri har meninger – ikke fasit

Pride bør være en markering de fleste kan slutte opp om. Da må det være rom for å diskutere arrangøren.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kristin Clemet

Det er ingen problemer med Fri

Fri har selvsagt rett til å arbeide for sitt politiske program. Spørsmålet er om pride står sterkere dersom feiringen skilles tydeligere fra dette programmet.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.

Internasjonalt