Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
iStockphoto.com
Politikk og samfunn

Hjem til jul 3

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.

Kristin Clemet

Publisert: 7. januar 2022

Rådgiver i tankesmien Agenda, Hilde Nagell, skriver klokt og godt om barn og unge i sårbare situasjoner (Agenda Magasin 3.1.).

Artikkelen er delvis en kommentar til en artikkel jeg hadde i Aftenposten 26.12.

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.

Jeg mener selvsagt ikke at barn som lever i hjem der de blir utsatt for vold og overgrep, «får for mye oppmerksomhet i den offentlige debatten». Disse barna fortjener all den oppmerksomheten de kan få, ikke bare i den offentlige debatten, men først og fremst fra oss som medmennesker og fra hjelpeapparatet.

Samtidig mener jeg at det er viktig å holde fast ved skolens samfunnsoppdrag, som er opplæring. Den viktigste grunnen til å holde skolene åpne, er altså at det er viktig for barnas opplæring.

Hjelpeapparatet for å forebygge, fange opp og sette inn tiltak overfor barn som blir eller kan bli utsatt for vold og overgrep, spenner svært vidt og omfatter også skolen. Opplæringsloven har klare bestemmelser om skolens varsling- og opplysningsplikt, dersom det for eksempel er «grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlige manglar ved den daglege omsorgen eller anna alvorleg omsorgssvikt».

Men hvis vi skal lykkes med de tiltakene vi setter inn, gjelder det å ha et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig. Nagell har rett i at kunnskapen er mangelfull og sprikende, men noe av det vi har blitt presentert for under pandemien, virker veldig lite sannsynlig. Som jeg skriver i artikkelen, hevder NKVTS – på basis av forskning – at 1 av 4, eller 25 prosent, av alle unge har vært utsatt for «vold eller overgrep» under nedstengningen (primært av skolene, så vidt jeg forstår).

Ser man nøyere på rapporten fra NKVTS, vil man oppdage at ordene «vold» og «overgrep» her brukes om hendelser som vi i vanlig tale ikke anser for å være vold eller overgrep. Det kan for eksempel gjelde en sårende bemerkning, som vedkommende ungdom hører én gang.

Det er, i denne undersøkelsen, ca. 15 prosent av de unge som sier at de har vært utsatt for «vold eller overgrep» under nedstengningen. For mesteparten dreier det seg om psykisk vold og engangshendelser, blant annet ting som skjer på nettet, og for en stor del gjelder det altså en sårende bemerkning.

Det er, så vidt jeg kan bedømme, ingenting galt med undersøkelsen eller forskningen som NKVTS har gjort. Men forskningsformidlingen er ikke god når man ikke forklarer nærmere at «vold eller overgrep» kan bety noe annet enn det de fleste forbinder det med. I verste fall leder slik unyansert formidling til at ansvarlige myndigheter ikke treffer godt med de tiltakene som settes inn. Og det etterlater inntrykk av at hjemmene er et mye farligere sted enn de i virkeligheten er.

Jeg syns også Nagell overdriver veldig når hun påstår at «høyresiden har en tendens til å betrakte den private sfæren nærmest som hellig».

Alle partier vil styrke barnevernet og legge minst inngripende prinsipp til grunn, men alltid prioritere barnets beste. Som en kuriositet kan jeg jo nevne at organisasjonen Voksne for barn har gått igjennom samtlige partiprogrammer og vurdert hvor gode de er (etter organisasjonens mening) på områdene «mobbing, frafall, barnevern og barn- og ungdomsrettet justispolitikk». Og her finner vi høyre- og venstresidepartier i en salig blanding på rankingen: Høyre (5), Rødt (5), Senterpartiet (4), KrF (4), Arbeiderpartiet (4), FrP (3), SV (3), Venstre (2), MDG (2).

Nagell har likevel et poeng: Høyresidens partier mener nok at staten bør blande seg mindre inn der foreldrene kan greie oppgavene selv. Men staten bør ta et større ansvar der det virkelig trengs. Nagells poeng om at alle må få skolemat for at de barna som virkelig trenger det, skal få det, kan også snus på hodet: Det kan bli enda vanskeligere å «se» de barna som kanskje trenger mye mer hjelp enn bare litt mat.

Innlegget er publisert i Agenda Magasin 6.1.2022.

Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?
Politikk og samfunn
Kristin Clemet

Norske barnehager er best i Norden

Der private slipper til, er det ikke så uvanlig at de skårer litt bedre enn de kommunale tilbudene når man forsøker å måle kvalitet ved hjelpe av brukerundersøkelser.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Lars Kolbeinstveit

Familien er det viktigste vi har

«Familiens positive betydning trer også frem i disse dager. For alle de barna som slipper å bli mobbet eller slipper å savne mor og far. For foreldre som slipper å lure på om det egentlig er så bra at ettåringen er i barnehagen. ­Eller for barn som bare leker med søsken og trives utmerket med det, fordi det er en etterlengtet og fortjent pause fra ensomheten i skolegården.»
VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnetVelferdstjenester
Lars Kolbeinstveit

Hedvig Montgomery om frihet og familier under korona

Hva betyr koronatiltak for barn, unge og familier? Å hindre spredning av koronasmitte er viktig for å bevare både helse og frihet, men er det andre hensyn som vi bør tenke på i møtet med korona? Hør ny podcastepisode med psykolog, forfatter og familieterapeut Hedvig Montgomery i samtale med Lars Kolbeinstveit.
Politikk og samfunn

Hvor mye skal staten bestemme over familien?

Er det staten eller familiene som vet best hvilke valg som er best for barna? Er det likestilling eller barns beste som er det viktigste i familiepolitikken? Og er det fornuftig å legge til rette for at nordmenn får flere barn? Hør nye episode av vår podcast Liberal halvtime med Ida Lindtveit Røse.
VelferdsstatenLikestilling og feminisme
Steinar Juel

Hvorfor er det så vanskelig å redusere barnefattigdommen?

Dette notatet ser på økningen i barnefattigdommen de siste årene og foreslår noen tiltak for å redusere den.
VelferdsstatenFattigdomUlikhet
Publisert: 8. januar 2022
Familiepolitikk Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kunst kultur dans
Aslak Versto Storsletten

Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?

Økte bevilgninger har liten påvirkning på befolkningens kulturkonsum. Politikken er ikke tilpasset til kulturens siste paradigme.
Offentlige utgifterKultur
gass
Mats Kirkebirkeland

Energikrigen er ikke vunnet ennå

Kinas gjenåpning kan forlenge energikrisen og skape ytterligere inflasjonspress i verden. Europa vant energikrigen mot Russland denne vinteren, men kan tape til neste vinter.
Politikk og samfunnInternasjonaltØkonomi
fabrikk energi
Mats Kirkebirkeland

Russland har tapt energikrigen

Det er likevel lenge igjen til at Putin ikke lenger kan finansiere krigen i Ukraina. Den beste måten å ramme Russland på er å hjelpe Ukraina med å slå russerne på slagmarken.
InternasjonaltPolitikk og samfunnØkonomiNæringspolitikk
Skjalg Stokke Hougen

Politikere må være næringsvennlige

Mistilliten som næringslivet på Sørlandet nå kjenner på, er dessverre en del av et større problem. Store deler av venstresiden mangler forståelse for viktigheten av verdiskaping.
Norsk politikkNæringspolitikk
sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
Sovjet Russland kommunisme
Bård Larsen

Det røde vrakgodset: Russland er en forlengelse av Sovjetunionens kriminelle system.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 
InternasjonaltNazisme og fascismeKommunisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo