Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Ytre høyre svekkes i Polen og Ungarn

Det finnes håp om at liberale krefter vinner frem.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 8. februar 2022

Med valg i Tsjekkia i 2021, Ungarn i 2022 og Polen i 2023 kan det være håp om at populismen i Sentral-Europa står for fall. Liberale krefter kan og bør vinne frem.

I et nytt Civita-notat gir jeg et overblikk over den politiske utviklingen i de sentraleuropeiske landene etter kommunismen. Selv om nasjonalistiske, populistiske og dels autoritære krefter har fått mest oppmerksomhet i nyere tid, finnes det håp for liberale og moderate høyrepartier.

I Tsjekkia vant liberale og moderate høyrepartier valget i 2021, og det regjerende populistpartiet mistet makten. Det viser at populister kan nedkjempes i valg.

Det må nevnes at den tidligere tsjekkiske statsminister Andrej Babiš’ populistparti ANO ikke er nasjonalkonservativt, slik som Fidesz i Ungarn eller Partiet for lov og rettferdighet (PiS) i Polen.

PiS-regimet i Polen kan også stå for fall, dersom nåværende tendenser på målingene styrkes. Selv om PiS-koalisjonen vant valget i 2019, svekket selve partiet seg sammenliknet med valget i 2015. Og det kan svekkes ytterligere til fordel for det moderate partiet Borgerplattformens liberalkonservative og kristendemokratiske koalisjon. 

Dersom PiS faller minst like mye som ved forrige valg, og den moderate koalisjonen øker tilsvarende, er blokkene jevnstore.

Det er også en sjanse for at den samlede opposisjonen i Ungarn kan vinne frem mot Orbán i år. Kun fire prosent skiller den samlede opposisjonen og Fidesz når det kommer til oppslutning på meningsmålingene. 

Det er likevel slik at Fidesz kan vinne flest mandater gjennom såkalt «gerrymandering» – det vil si tegning av valgdistriktene med egen fordel in mente – selv om de får godt under 50 prosent av stemmene. Opposisjonen er dessuten på ingen måte entydig liberal, men det kan være et skritt i riktig retning, dersom de vinner valget.

Slovakia er noe litt annet. Her står valget mellom en helt egen type moderate høyrepopulister – partiet som direkte oversatt altså heter «Vanlige mennesker og selvstendige personligheter» – og sosialdemokratiske venstrepopulister.

Men også eksterne anliggender vil prege landene i Sentral-Europa i nærmeste fremtid.

Stadig flere unge i og utenfor Polen reagerer på PiS’ drakoniske moralpolitikk mot kvinner og mot LHBT-personer. Også den katastrofale håndteringen av migrantkrisen høsten 2021 viser polske myndigheters manglende vilje til å ivareta både egne og andre lands innbyggeres grunnleggende friheter.

Både Polen og Ungarn er under press fra EU, og har vært det lenge. Lite tyder på at presset vil avta, snarere tvert imot. Alle de sentraleuropeiske landene er netto mottakere av EU-støtte.

Også Norge har inntil nylig bidratt med milliarder i økonomisk støtte til Ungarn gjennom EØS-midlene. Men fordi Ungarn nekter for at en brøkdel av beløpet skal komme organisasjoner i sivilsamfunnet til gode, har støtten nå blitt stoppet.

EUs rettsstatsprosedyre mot Polen og Ungarn bygger først og fremst på unionens forsvar for demokratiske frihetsverdier. Et lands medlemskap i EU forutsetter for eksempel at landet er en rettsstat, har frie medier og verner om minoriteter.

Dersom EU iverksetter rettsstatsprosedyren, vil det innebære at Polen og Ungarn mister betydelig økonomisk støtte fra EU dersom landene ikke retter seg etter unionens frihetsverdier.

Samtidig som Polen og Ungarn krangler med sine europeiske naboer, risikerer deres naboland, Ukraina, en russisk invasjon. Akkurat som i Baltikum er russernes nærvær et viktig tema i de sentraleuropeiske landene. 

Landene i Sentral-Europa ligger både geografisk og kulturelt mellom Russland og Europa. Dersom konflikten med EU ikke kan løses, vil Sentral-Europas populister og nasjonalister søke mot øst?

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem. De har best forutsetninger for å bekjempe autoritære trekk, og for å rette sine lands utvikling tilbake i retning felleseuropeiske frihetsverdier.

Innlegget er publisert i Bergens Tidende 6.2.2022.

les mer

Europakart, vintage
Theodor Barndon Helland

Hvor går Sentral-Europa?

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.
IdeerEU og EØS
Theodor Barndon Helland

Unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.
DemokratiMenneskerettigheter

Populisme

Publisert: 8. februar 2022
Europa Polen Populisme Ungarn
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Torkel Brekke

Ikke la deg lure av de store fortellingene om krenkelser og diskriminering. De river oss fra hverandre og bidrar til radikalisering.

Våren er her. 17. mai nærmer seg. Fortellingen om den norske nasjonen og grunnloven, smelter sammen med konfirmasjoner, feiring av ungdom og musikk fra russebusser.
IdentitetspolitikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Russland
Bård Larsen

Aftenposten burde ikke publisert russisk propagandainnlegg

Det er ikke lett å være fri presse i krigstid. Selv seriøse, hardtarbeidende og kildekritiske aviser kan rote seg bort når russisk propaganda prøver å finne veier inn i medielandskapet.
Politikk og samfunnMedia
capitol hill, US congress, american flag
Eirik Løkke

Det er politikere – ikke dommere – som bør bestemme retten til abort

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 
USADemokrati og rettigheter
Zelenskyj Ukraina
Eirik Løkke

Ukrainas sak er vår sak

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.
InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
media, presse, aviser
Guy Kiddey

Norsk presse er preget av konsensus. Det gjør både politikk og samfunn svakere.

Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.
Politikk og samfunnMedia
EU, flagg, Brussel
Theodor Barndon Helland

Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Politikk og samfunnEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo