Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Autonomi, frihet
iStockphoto.com
Politikk og samfunn

Skolen er for alle – og tar ansvar for barn i sårbare situasjoner

Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.

Kristin Clemet

Publisert: 15. januar 2022

I Aftenposten 6. januar svarte jeg noen av dem som hadde vært kritiske til min kronikk «Hjem til jul» (26.12.). Tre av dem har nå svart meg på nytt.

SV-medlem Rune Flaaten Bjørk prøver å belære meg om Opplæringslovens paragraf 9, som gir elevene rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

Denne paragrafen kjenner jeg meget godt, siden det var jeg som tok initiativ til å få den inn i loven, da jeg var utdanningsminister. Utdanningsministeren før meg, som kom fra Arbeiderpartiet, ønsket bare å gi elevene rett til et fysisk godt arbeidsmiljø.

Bjørk etterlater inntrykk av at jeg ikke forstår at barn er forskjellige, eller at skolen er en viktig arena for barn og unge. Det kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.

Monica Sydgård i Redd Barna mener at skolen bør ha en større rolle i å beskytte barn mot vold og overgrep, og at kompetanse i å forebygge vold og overgrep må bli en mer sentral del av opplæringen. Hun er dermed en av svært mange som ønsker at skolen skal ha flere oppgaver og et større ansvar, uten at det fremkommer hva skolen skal gjøre mindre av.

Det er lett å ha sympati for alt som «må» inn i skolen. Men hvis det blir for mye, vil hverken opplæringen eller de øvrige oppgavene bli løst godt nok. Slike ønsker må derfor avveies mot alt det andre som det ønskes mer av i skolen.

Forskerne Hafstad, Augusti og Myhre fra NKVTS er heldigvis enige med meg i at det er viktig at forskning formidles på en nyansert måte uten unødig dramatisering eller bagatellisering.

Mitt bidrag har vært å få frem at betegnelsen «vold og overgrep» kan dekke alt fra grove fysiske overgrep fra en voksen i familien, til psykisk vold som for eksempel å bli utsatt for en enkeltstående sårende bemerkning eller å være vitne til at familiemedlemmer sier noe sårende til hverandre.

I direkte dialog med forskerne har jeg også fått vite at vold og overgrep, ifølge NKVTS’ egen forskning, ikke har økt under pandemien, sammenlignet med tiden før pandemien. Det syns jeg, tross alt, er positivt.

Innlegget var publisert i Aftenposten 13. januar 2022.

Kristin Clemet

Hjem til jul 3

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.
Politikk og samfunn
Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?
Politikk og samfunn
Lars Kolbeinstveit

Hedvig Montgomery om frihet og familier under korona

Hva betyr koronatiltak for barn, unge og familier? Å hindre spredning av koronasmitte er viktig for å bevare både helse og frihet, men er det andre hensyn som vi bør tenke på i møtet med korona? Hør ny podcastepisode med psykolog, forfatter og familieterapeut Hedvig Montgomery i samtale med Lars Kolbeinstveit.
Politikk og samfunn
Kristin Clemet

Norske barnehager er best i Norden

Der private slipper til, er det ikke så uvanlig at de skårer litt bedre enn de kommunale tilbudene når man forsøker å måle kvalitet ved hjelpe av brukerundersøkelser.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft

Hva kan vi vente oss av skolepolitikken i neste periode? Hva skiller partiene?

Se video fra Civitafrokost og skolepolitisk duell mellom Guri Melby (V) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning

Hvor mye skal staten bestemme over familien?

Er det staten eller familiene som vet best hvilke valg som er best for barna? Er det likestilling eller barns beste som er det viktigste i familiepolitikken? Og er det fornuftig å legge til rette for at nordmenn får flere barn? Hør nye episode av vår podcast Liberal halvtime med Ida Lindtveit Røse.
VelferdsstatenLikestilling og feminisme
Publisert: 14. januar 2022
Familiepolitikk Skolepolitikk Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

personvern
Skjalg Stokke Hougen

Er forfatteren døende?

Det foregår noe bemerkelsesverdig i Vatikanstaten. Pave Leo XIV har viet sitt pontifikat til å møte trusselen kunstig intelligens utgjør mot menneskeheten.
Politikk og samfunn
Sivilsamfunn, borgerlig, idrett, tros- og livssynssamfunn, frivillighet, frivillige aktører, sivilsamfunnet, hender, fotball, stå sammen, inkludering
Eirik Løkke

Fotball-VM vil ikke forandre Norge

Man kan si mye om Erling Braut Haalands uttalelser etter fotball-VM. Blant annet at han tar feil.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Nord-korea kommunisme
Torben Bjørke-Henriksen

Nord-Korea er farligere enn noensinne

Nord-Koreas økonomi vokser raskere enn på mange år, og atomarsenalet er økende og grunnlovsfestet. Samtidig har Vesten mistet øynene sine inne i landet.
InternasjonaltKommunisme
Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.
USA
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo