Politikk og samfunn

Skolen er for alle – og tar ansvar for barn i sårbare situasjoner

Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.

Kristin Clemet

Publisert: 15. januar 2022

I Aftenposten 6. januar svarte jeg noen av dem som hadde vært kritiske til min kronikk «Hjem til jul» (26.12.). Tre av dem har nå svart meg på nytt.

SV-medlem Rune Flaaten Bjørk prøver å belære meg om Opplæringslovens paragraf 9, som gir elevene rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

Denne paragrafen kjenner jeg meget godt, siden det var jeg som tok initiativ til å få den inn i loven, da jeg var utdanningsminister. Utdanningsministeren før meg, som kom fra Arbeiderpartiet, ønsket bare å gi elevene rett til et fysisk godt arbeidsmiljø.

Bjørk etterlater inntrykk av at jeg ikke forstår at barn er forskjellige, eller at skolen er en viktig arena for barn og unge. Det kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.

Monica Sydgård i Redd Barna mener at skolen bør ha en større rolle i å beskytte barn mot vold og overgrep, og at kompetanse i å forebygge vold og overgrep må bli en mer sentral del av opplæringen. Hun er dermed en av svært mange som ønsker at skolen skal ha flere oppgaver og et større ansvar, uten at det fremkommer hva skolen skal gjøre mindre av.

Det er lett å ha sympati for alt som «må» inn i skolen. Men hvis det blir for mye, vil hverken opplæringen eller de øvrige oppgavene bli løst godt nok. Slike ønsker må derfor avveies mot alt det andre som det ønskes mer av i skolen.

Forskerne Hafstad, Augusti og Myhre fra NKVTS er heldigvis enige med meg i at det er viktig at forskning formidles på en nyansert måte uten unødig dramatisering eller bagatellisering.

Mitt bidrag har vært å få frem at betegnelsen «vold og overgrep» kan dekke alt fra grove fysiske overgrep fra en voksen i familien, til psykisk vold som for eksempel å bli utsatt for en enkeltstående sårende bemerkning eller å være vitne til at familiemedlemmer sier noe sårende til hverandre.

I direkte dialog med forskerne har jeg også fått vite at vold og overgrep, ifølge NKVTS’ egen forskning, ikke har økt under pandemien, sammenlignet med tiden før pandemien. Det syns jeg, tross alt, er positivt.

Innlegget var publisert i Aftenposten 13. januar 2022.

Kristin Clemet

Hjem til jul 3

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.

Politikk og samfunn

Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?

Politikk og samfunn

Lars Kolbeinstveit

Hedvig Montgomery om frihet og familier under korona

Hva betyr koronatiltak for barn, unge og familier? Å hindre spredning av koronasmitte er viktig for å bevare både helse og frihet, men er det andre hensyn som vi bør tenke på i møtet med korona? Hør ny podcastepisode med psykolog, forfatter og familieterapeut Hedvig Montgomery i samtale med Lars Kolbeinstveit.

Politikk og samfunn

Kristin Clemet

Norske barnehager er best i Norden

Der private slipper til, er det ikke så uvanlig at de skårer litt bedre enn de kommunale tilbudene når man forsøker å måle kvalitet ved hjelpe av brukerundersøkelser.

VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft

Hva kan vi vente oss av skolepolitikken i neste periode? Hva skiller partiene?

Se video fra Civitafrokost og skolepolitisk duell mellom Guri Melby (V) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).

Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning

Hvor mye skal staten bestemme over familien?

Er det staten eller familiene som vet best hvilke valg som er best for barna? Er det likestilling eller barns beste som er det viktigste i familiepolitikken? Og er det fornuftig å legge til rette for at nordmenn får flere barn? Hør nye episode av vår podcast Liberal halvtime med Ida Lindtveit Røse.

VelferdsstatenLikestilling og feminisme

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?

Økte bevilgninger har liten påvirkning på befolkningens kulturkonsum. Politikken er ikke tilpasset til kulturens siste paradigme.

Offentlige utgifterKultur

Mats Kirkebirkeland

Energikrigen er ikke vunnet ennå

Kinas gjenåpning kan forlenge energikrisen og skape ytterligere inflasjonspress i verden. Europa vant energikrigen mot Russland denne vinteren, men kan tape til neste vinter.

Politikk og samfunnInternasjonaltØkonomi

Mats Kirkebirkeland

Russland har tapt energikrigen

Det er likevel lenge igjen til at Putin ikke lenger kan finansiere krigen i Ukraina. Den beste måten å ramme Russland på er å hjelpe Ukraina med å slå russerne på slagmarken.

InternasjonaltPolitikk og samfunnØkonomiNæringspolitikk

Skjalg Stokke Hougen

Politikere må være næringsvennlige

Mistilliten som næringslivet på Sørlandet nå kjenner på, er dessverre en del av et større problem. Store deler av venstresiden mangler forståelse for viktigheten av verdiskaping.

Norsk politikkNæringspolitikk

Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.

Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning

Bård Larsen

Det røde vrakgodset: Russland er en forlengelse av Sovjetunionens kriminelle system.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 

InternasjonaltNazisme og fascismeKommunisme