Politikk og samfunn

Hva stemmer de unge i Europa?

Det er vanskelig å si noe entydig om unge velgere i Europa. Det er imidlertid noen trekk som det er verdt å følge med på.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 3. februar 2022

Les Civita-notatet om unge europeiske velgeres partipreferanser her.

De moderate partiene på høyre- og venstresiden er ofte store – om enn mindre enn tidligere – blant unge velgere, og i noen tilfeller til og med størst. Det er ikke slik at unge velgere entydig svikter moderate partier, om de så er konservative, liberale eller sosialdemokratiske. De tradisjonelt store partiene er altså stort sett mindre, men det skyldes ikke nødvendigvis unge velgere, men alle velgere.

• I Danmark og Sverige er både liberale og borgerlige Venstre og Moderaterna og Socialdemokratiet og Socialdemokraterna blant de største partiene hos de unge velgerne.
• I Nederland har liberalkonservative VVD og Mark Rutte styrt lenge med stor oppslutning, også blant unge.
• I Tyskland har de tradisjonelt store partiene, kristendemokratiske CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD, om lag 15 prosent oppslutning blant unge velgere. Det er ikke veldig lavt sammenlignet med de øvrige partiene, men det er en nedgang fra tidligere valg.

Tyskland er unntaket fra min påstand om at de tradisjonelt store partienes fall ikke nødvendigvis skyldes unge velgere. Her skyldes de tradisjonelt store partienes fall i stor grad de unges preferanse for liberale Freie Demokratische Partei (FDP) og grønne Die Grünen.

Dette er samtidig et godt eksempel på at liberale partier gjør det særlig godt blant unge velgere i flere land i Europa.

• I Tyskland stemte hele 21 prosent av dem mellom 18-24 år på FDP ved valget i 2021.
• I Nederland ville det liberale partiet D66 ha vært størst dersom kun unge mellom 18-24 års stemmegivning skulle telle.
• Frankrikes liberale president Emmanuel Macron og hans parti La République En Marche! gjør det godt blant unge i aldersgruppen 18-25 år med en oppslutning på 29 prosent.

Nasjonalistiske, populistiske og euroskeptiske partier har blitt større blant velgere i alle aldre i Europa. I likhet med de moderate og tradisjonelt store partiene skyldes det ikke nødvendigvis unge velgere.

• I Frankrike gjør Marine Le Pen og partiet Rassemblement National (tidligere Front National) det bedre enn Macron i aldersgruppen 25-34 år. Mens 30 prosent ville stemme på Le Pen, ville 20 prosent stemme på Macron.
• I en meningsmåling gjort blant italienske velgere mellom 18–21 år i juni 2021 oppnådde populistiske partier en samlet oppslutning på hele 60 prosent. Til sammenligning oppnådde de samme partiene 68,4 prosent i befolkningen totalt ved valget i 2018.
• I Danmark og Sverige gjør disse partiene det dårligere blant unge enn blant befolkningen samlet sett. Dansk Folkeparti er nær sagt ikke-eksisterende blant velgere i aldersgruppen 18-24 år med en oppslutning på 2,4 prosent. Enda mer radikale Stram Kurs oppnådde imidlertid 4,7 prosent oppslutning i denne aldersgruppen ved valget i 2019. Sverigedemokraterna har vokst jevnlig, men gjør det dårligere i aldersgruppen 18-21 enn i befolkningen for øvrig.
• Også tyske og nederlandske nasjonalistiske, populistiske og euroskeptiske partier gjør det dårligere blant de yngste velgerne enn i befolkningen samlet sett.
• I Finland er Sannfinländarna det mest populære partiet blant unge mellom 15-29 år med oppslutning på 19 prosent. I Finland er populistenes fremste konkurrent om unge velgere det grønne partiet Vihreä liitto.

Det er ofte slik at grønne partier gjør det bedre – om enn ikke alltid godt – blant unge velgere.

• Finske Vihreä liitto gjør det eksepsjonelt godt blant unge velgere.
• Det samme gjelder tyske Die Grünen som ble det største partiet både blant velgere i alderen 18-24 og blant velgere i alderen 25-34 ved valget i fjor.
• Verken Danmark eller Sveriges grønne partier, Miljöpartiet og Alternativet, gjør det tilsvarende godt, men gjør det bedre blant unge velgere enn i befolkningen samlet sett.

For Norges del er stortingsvalgundersøkelsen for 2021, som vil gi oss detaljert oversikt over velgeratferden, ennå ikke publisert, og vi vet derfor ikke sikkert hva unge stemte ved det siste valget. I mellomtiden kan det nevnes at skolevalget gav en interessant pekepinn ved at Arbeiderpartiet fortsatt var størst, men samtidig gikk mest tilbake, og at Høyre og Fremskrittspartiet samlet sett ble større enn Arbeiderpartiet, hvor Fremskrittspartiet ble marginalt større enn Høyre. Miljøpartiet De Grønne gjorde det dårligere enn forventet i skolevalget.

Innlegget var publisert i Minerva 1. februar 2022.

les mer

Theodor Barndon Helland

Unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.

DemokratiMenneskerettigheter

Eilev Hegstad

Hva stemmer kristne velgere, og hvilke saker er de opptatt av?

I dette notatet oppsummeres noen hovedfunn om hva kristne velgere stemmer og mener om ulike politiske saker, sammenlignet med ikke-kristne velgere. Undersøkelsen er gjort av Respons Analyse i oppdrag for Civita.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Bård LarsenMarius Doksheim

Oppfatninger om det liberale demokratiet blant unge

Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.

DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Relatert

Theodor Barndon Helland

Ikke bare-bare med tette bånd og korporatisme

Korporatisme kan være problematisk og til og med gå i interesseorganisasjonens disfavør, hvilket den tidligere lederen i Norsk tjenestemannslag ser ut til å mene.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Militær motstand er det eneste som kan redde demokratiet

Ettergivenhet i møte med tyranner er farlig. Ukrainas beste diplomatiske kort er å påføre Putin så store militære tap at lysten til å fortsette aggresjonen dempes.

ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Eirik Løkke

Pavens russiske propaganda

I sin iver etter å kritisere Nato og Vesten ser Paven ut til å ha mistet sitt moralske kompass.

InternasjonaltPolitikk og samfunn

Theodor Barndon Helland

Etterlysning: borgerlig prosjekt (og politisk journalistikk)

I Fædrelandsvennen i mars stilte jeg spørsmål om hvorvidt det finnes en ideologisk høyreside i Kristiansand, og uttrykte savn over diskusjon om annet enn personvalg.

Norsk politikkPolitikk og samfunnMedia

Torkel Brekke

Ikke la deg lure av de store fortellingene om krenkelser og diskriminering. De river oss fra hverandre og bidrar til radikalisering.

Våren er her. 17. mai nærmer seg. Fortellingen om den norske nasjonen og grunnloven, smelter sammen med konfirmasjoner, feiring av ungdom og musikk fra russebusser.

IdentitetspolitikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Bård Larsen

Aftenposten burde ikke publisert russisk propagandainnlegg

Det er ikke lett å være fri presse i krigstid. Selv seriøse, hardtarbeidende og kildekritiske aviser kan rote seg bort når russisk propaganda prøver å finne veier inn i medielandskapet.

Politikk og samfunnMedia