Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien?

I verste fall leder svært unyansert formidling av forskning til at myndighetene ikke treffer godt med tiltakene for å hjelpe utsatte barn.

Kristin Clemet

Publisert: 9. januar 2022

Min artikkel «Hjem til jul» (26.12.) har fått motbør i fire innlegg i Aftenposten.

Universitetslektor og SV-medlem Rune Flaaten Bjørk (1.1.), Sandra B. Midbøe i Redd Barna (3.1.), tre skribenter fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune (5.1.) og tre forskere ved NKVTS (5.1.) mener alle at jeg tar feil.

Jeg har lest innleggene grundig og syns, hvis jeg skal være ærlig, ikke at de treffer helt. Det er ikke lett å forstå hva de kritiserer meg for. De ser blant annet ut til å legge til grunn at jeg ikke bryr meg (nok) om barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Men dette har de ikke noe grunnlag for å hevde.

Mitt anliggende var blant annet dette:

Skolens hovedoppgave er opplæring – av alle barn. Den viktigste grunnen til å holde skolene åpne, er altså hensynet til opplæringen. Det er opplæringsplikt i Norge, og nesten 100 prosent av de foresatte har valgt å fylle denne plikten ved å la barna gå på skolen. At de fleste barn også opplever mange andre kvaliteter ved skolen, som de ikke forbinder med læring, er selvsagt.

Det er en tendens til å ville gi skolene ansvar for stadig flere oppgaver. Men skolene kan ikke ta ansvar for alt. Det vil fortrenge og forringe opplæringen. Derfor er det viktig at vi stadig minner oss selv om skolens primære oppdrag: Opplæring av alle barn.

Dette betyr likevel ikke at skolene ikke har et ansvar for å hjelpe særlig utsatte barn. Opplæringsloven inneholder klare bestemmelser om varslings- og opplysningsplikt, for eksempel når det er grunn til å tro at et barn vil kunne bli mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det er også flere bestemmelser om hvordan skolene skal følge opp barn som er i vanskelige situasjoner.

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at skolen er en viktig kilde til de bekymringsmeldingene som kommer. Men jeg tror ikke det er gitt at disse barna har blitt fanget opp i mindre grad under pandemien enn de vanligvis blir. Skolene har stort sett vært åpne for de familiene og barna som, av ulike grunner, trenger det. Og for å sitere skolebyråden i Oslo: «Skolene vet hvem de er».

Barn som blir eller kan bli utsatt for vold eller overgrep, fortjener all den støtten og hjelpen de kan få, både fra hjelpeapparatet, organisasjoner og oss som medmennesker. Men hvis vi skal lykkes med de tiltakene som settes inn, gjelder det å ha et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig.

16. desember sa en av NKVTS-forskerne til Dagsnytt 18 at vi nå «vet», på grunnlag av forskning som NKVTS selv har gjort, at «1 av 4 barn har vært utsatt for vold eller overgrep under pandemien». Dette ble fremstilt som noen av «konsekvensene av bruk av hjemmeskole».

Ser man nøyere på forskningen fra NKVTS, vil man oppdage at ordene «vold» og «overgrep» her brukes om hendelser som vi i vanlig tale ikke anser for å være vold eller overgrep. Det kan for eksempel gjelde en sårende bemerkning, som vedkommende ungdom hører én gang.

Det er, i NKVTS sin undersøkelse, ca. 15 prosent av de unge som sier at de har vært utsatt for «vold eller overgrep» under nedstengningen. For mesteparten dreier det seg om psykisk vold og engangshendelser, og for en stor del gjelder det altså en sårende bemerkning.

Det er ingenting galt, så vidt jeg kan se, med undersøkelsen som NKVTS har gjort, og det er sikkert riktig at det bare er brukt definisjoner på «vold» og «overgrep» som også brukes i internasjonal forskning. Men begrepene egner seg svært dårlig når man skal formidle forskningen, dersom man ikke forklarer dette nærmere.

Har forekomsten av vold og overgrep, uansett hvordan det defineres, økt under pandemien? Så vidt jeg kan se, foreligger det ingen sikker dokumentasjon på det. Noen rapporter tilsier at det er blitt mindre, andre mer – eller at forskjellen ikke er så stor. Om et slikt «regnestykke» skal bli komplett, må man uansett også ta med de som er har unnsluppet vold og overgrep fordi de ikke har vært på skolen.

Hvorfor er dette viktig? I verste fall leder svært unyansert formidling av forskning til at ansvarlige myndigheter ikke treffer godt med de tiltakene som settes inn for å hjelpe utsatte barn.

Dessuten etterlater det inntrykk av at hjemmet er et mye farligere sted enn det i virkeligheten er, hvilket igjen kan få oss til å glemme skolens viktigste samfunnsoppdrag: Opplæring av alle barn.

Innlegget var publisert i Aftenposten 6. januar 2022.

Les mer

Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?
Politikk og samfunn
Lars Kolbeinstveit

Familien er det viktigste vi har

«Familiens positive betydning trer også frem i disse dager. For alle de barna som slipper å bli mobbet eller slipper å savne mor og far. For foreldre som slipper å lure på om det egentlig er så bra at ettåringen er i barnehagen. ­Eller for barn som bare leker med søsken og trives utmerket med det, fordi det er en etterlengtet og fortjent pause fra ensomheten i skolegården.»
VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnetVelferdstjenester
Kristin Clemet

Norske barnehager er best i Norden

Der private slipper til, er det ikke så uvanlig at de skårer litt bedre enn de kommunale tilbudene når man forsøker å måle kvalitet ved hjelpe av brukerundersøkelser.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Lars Kolbeinstveit

Hedvig Montgomery om frihet og familier under korona

Hva betyr koronatiltak for barn, unge og familier? Å hindre spredning av koronasmitte er viktig for å bevare både helse og frihet, men er det andre hensyn som vi bør tenke på i møtet med korona? Hør ny podcastepisode med psykolog, forfatter og familieterapeut Hedvig Montgomery i samtale med Lars Kolbeinstveit.
Politikk og samfunn

Hvor mye skal staten bestemme over familien?

Er det staten eller familiene som vet best hvilke valg som er best for barna? Er det likestilling eller barns beste som er det viktigste i familiepolitikken? Og er det fornuftig å legge til rette for at nordmenn får flere barn? Hør nye episode av vår podcast Liberal halvtime med Ida Lindtveit Røse.
VelferdsstatenLikestilling og feminisme
Publisert: 6. januar 2022
Familiepolitikk Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Eirik Løkke

J.K. Rowling legitimerer ikke høyreekstremisme

Eirik Løkke svarer Mai Helen Fløysvik Hæåk.
Politikk og samfunn
russland
Bård Larsen

Russisk propaganda: Når historien biter

Russisk propaganda fremstiller krigen i Ukraina som en forlengelse av Den store fedrelandskrigen. Der kommer de store sovjetiske krigsminnesmerkene i Tyskland til sin rett.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
industri
Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.
InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering
lillavelger
Kristin Clemet

«Lillavelgeren» er god å ha

«Lillavelgerne» er kanskje noen av de mest moderate, anti-populistiske og pragmatiske velgerne som fins. 
Norsk politikkPolitikk og samfunn
suppe
Bård Larsen

Tynn suppe fra Erstad

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
is arktis
Kevin Leander Morand

Kinesiske og russiske interesser i Arktis: Hva betyr de for Norge og NATO?

En ting er sikkert: jo mindre is i Arktis, desto flere økonomiske muligheter.
UtenrikspolitikkInternasjonalt

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo