Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
istockphoto.com
Forskning

Forskning fortjener debatt

Det sies at et viktig skille mellom forskning og politikk er at politikere vil ha duell, mens forskere etterstreber dialog. God forskningsformidling krever som regel at man snakker med folk og ikke snakker dem ned.

Kristin Clemet
Mathilde Fasting

Publisert: 17. desember 2021

Innlegget av forskerne Aaberge, Mogstad, Vestad og Vestre i Dagens Næringsliv 14.12. tyder på at de er et stykke unna å nå dette prisverdige idealet.

Vi har ikke stilt noen spørsmål ved resultatene i den rapporten som de fire forskerne har lagt frem. Hvorvidt det kan reises faglige innvendinger mot den, overlater vi til andre forskere og fagfolk å vurdere.

Men en slik rapport lever ikke i et vakuum, hevet over politisk debatt. Også SSB og forskerne selv deltar i denne.

I enkelte medier fremstilles det nå som at det er SSB som mener at «ulikheten i Norge er 36 prosent høyere enn offisiell statistikk» viser. Men strengt tatt er det vel de fire forskerne, og ikke SSB, som mener dette.

Forskerne hevder at det er uten politiske undertoner når en av dem omtaler regjeringens endringer i formuesskatten som «flikking», eller påstår at de som kritiserer forskningen, er drevet av «egeninteresser». De syns tydeligvis heller ikke at det er problematisk å antyde at politikere bevisst «ikke ønsker å forstå» forskningen deres. Vi er uenig, og vi mener nok uansett at det er respektløst å uttale seg slik og derfor ganske dårlig forskningsformidling.

Det er selvsagt greit at de fire forskerne syns at våre poenger er lite verdt. Men det er dumt for debatten at de ikke gjengir oss på en fair måte.

Vi har ikke påstått at rapporten ikke forteller om variasjonene i ulikhetsutviklingen siden 2001. Det vi skrev, er at det ikke har «kommet godt frem» i debatten.

Det er heller ikke riktig at vi bare stilte oss «spørrende» til hvorfor forskerne bruker 2001 som startår, eller at vi ikke vet at det ikke finnes data fra årene før. Det vi spurte om, er om det er «lurt å bruke slike år som startpunkt for måling av utviklingen i ulikhet». Det er jo ikke uvanlig at forskere vurderer og kommenterer om valget av startår har betydning for konklusjonene som trekkes, når de ser på utviklingen over tid.

Andre spørsmål i vårt innlegg svarer forskerne ikke på. Vi syns blant annet at det er interessant å få synspunkter på om Norge nå er blitt en «versting» internasjonalt, eller om vi fortsatt ligger bra an, hvis ulikheten i andre land blir målt med samme metode. Og: I internasjonal forskning trekkes gjerne den lave ulikheten frem som en forklaring på mye av det som går bra i Norge. Er denne forskningen nå moden for revisjon? Og hvilke negative sider kan et ulikhetsmål, som i så stor grad avhenger av utviklingen blant de aller rikeste, tenkes å ha?

Til slutt: Det er helt greit at forskerne forsøker å belære oss om inntektsbegrepet, og at man i Norge tidligere ble beskattet av fordelen av egen bolig. Vi vet det. Men når vi ikke lenger blir beskattet av denne fordelen, selv om alle i økonomifaget mener at det er riktig, så gir det kanskje et lite hint om vårt poeng: Det er ikke alltid at det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er opplagt for vanlige borgere eller innlysende for våre folkevalgte, som må ta helhetlige hensyn. Det er nettopp derfor det er «vanskelig for mange å forstå at verdiøkninger som er «låst» i bolig eller bedrift, og som kan synke kraftig, skal regnes som inntekt».

Disse spørsmålene må det være mulig å føre en god og saklig debatt om uten å ty til negative karakteristikker av de man diskuterer med.

Innlegget var publisert i DN 15. desember 2021.

Mer om ulikhet

Kristin ClemetMathilde Fasting

Fag og politikk i ulikhetsdebatten

er kommentator Bård Bjerkholt at vi må skille mellom fag og politikk i ulikhetsdebatten. 2
ForskningUlikhet
Marius Doksheim

Befolkningens syn på sosiale forskjeller og ulikhet

Civita har gitt Respons Analyse i oppdrag å gjennomføre en meningsmåling blant den norske befolkningen. I dette notatet presenteres resultatene fra spørsmålene som dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller.
Ulikhet

Ulikhet

Publisert: 17. desember 2021
Forskning Ulikhet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Bård Larsen

Et folkemord i Nagorno-Karabakh?

Når armenere i dag roper opp om folkemord er det kanskje overdrevet. Men også lett å forstå.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Oslo kommune
Kristin Clemet

Borgerlig samarbeid eller kaos i Oslo?

Det virker kanskje mobiliserende innad i Venstre å stille ultimatum via mediene, men det vekker ikke tillit hos borgerlige partier og velgere. I Oslo fremstår det borgerlige flertallet nå lite samlet.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Mikrofoner, presse, pressekonferanse, nyheter, håndtering, skandale
Kristin Clemet

Høyre er i krise. Men demokratiet er det ikke.

Krisen i Høyre er et resultat av at vi har et levende demokrati og en fri presse.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kristin Clemet

Penger og politikk: LO går over streken

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunn
Screenshot fra landsmøtet til Senterpartiet 2023
Skjalg Stokke Hougen

Partiet som ikke vil lytte

Senterpartiet lytter ikke til forvaltning, forskning eller egne lokallag i deler av politikken sin.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
TikTok, mobil, hånd
Julie Lovise Green Holten

Venstresiden må bidra til det politiske fellesskapet – også på TikTok

Dagens unge former morgendagens politiske kommunikasjonsformer, så da er det kanskje på tide at venstresiden følger med i tiden?
Norsk politikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo