Forskning og vold

I et innlegg i Klassekampen 3. februar skriver tidligere skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), at «med skiftende innfallsvinkler hamrer Kristin Clemet løs på forskerne som har bidratt til å sette utsatte barns situasjon på dagsorden både før og under pandemien (sist i Klassekampen 26. januar)».

Kristin Clemet

Publisert: 7. februar 2022

Dette er ikke riktig. Jeg har, tvert om, hatt direkte kontakt med forskerne bak NKVTS-undersøkelsene for å forstå undersøkelsene bedre og formidle resultatene riktig, noe jeg forsøkte å gjøre blant annet i innlegget i Klassekampen 26. januar.

Forskningsresultatene, slik de ble fremstilt i mediene før jul, var vanskelige å forstå. Det viste seg at fremstillingen både var feilaktig og, etter min mening, unyansert, og at noe av det som ble fremstilt, baserte seg på forskning som var upublisert.

Det er, så vidt jeg kan bedømme, ingenting galt med den forskningen NKVTS har gjennomført. Men det sies ofte at forskningen ikke er ferdig før den er formidlet. Formidling er ikke alltid så lett, og i dette tilfellet ble det etterlatt et nokså forvirrende og feilaktig inntrykk.

Så kan man spørre: Spiller det noen rolle om folk flest oppfatter begrepene «vold» og «overgrep» annerledes enn forskerne har lagt til grunn i undersøkelsen, at det er uklart om det er 15 eller 25 prosent som blir utsatt for vold eller overgrep, at det er uklart om volden skjer i hjemmet eller ikke, og at det er uklart om det ble mer eller mindre vold og overgrep fordi det var hjemmeskole?

Ja, det spiller en rolle. Det er viktig å forstå dette så godt som mulig for å kunne sette inn de rette tiltakene overfor de barna som er rammet eller er i faresonen. Det er dessuten viktig for alle barn, som også kan høre, se og lese. Og det er viktig for oss alle, for vårt syn på familien og samfunnet, på hva som er normalt og moralsk, og på hva som former samfunnet og livet vårt.

Jeg kan kanskje tillate meg å legge til at en av forskerne bak NKVTS-undersøkelsene i en åpen Facebook-diskusjon har skrevet at «du oppsummerer godt og ryddig», og «det er veldig fint at du har fått mulighet til å beskrive studien vår så grundig i dine siste bidrag. Det tror jeg har vært oppklarende for mange.»

Det tar tid å publisere forskning som skal kvalitetssikres. NKVTS-forskerne vil forhåpentligvis få nye anledninger til å presentere forskningen sin og gi verdifulle bidrag til den debatten som nå foregår, og som jeg tror er sunn. Det er åpenbart svært mange, både lek- og fagfolk, som har mye å bidra med, og som føler at det er mye usagt som burde vært sagt.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 5.2.2022.