Handel

Pandemien har vist at frihandel kan være livsviktig

Globaliseringen har vist seg å være motstandsdyktig i møte med koronakrisen.

Publisert: 4. januar 2022

Da Verdens handelsorganisasjon (WTO) lanserte sin siste årsrapport i midten av november, viste de siste oppdaterte prognosene at den internasjonale varehandelen, allerede i slutten av inneværende år, ville være tilbake på veksttrenden fra før pandemien slo inn. Utviklingen så dermed ut til å bekrefte det mest optimistiske scenariet fra analyser foretatt i pandemiens første fase.

Sammenlignet med ettervirkningene på verdensøkonomien etter finanskrisen tyder det meste på at globaliseringen har vist seg å være vesentlig mer motstandsdyktig i møte med koronakrisen. Det kan være greit å registrere, i det vi nå er inne i en ny smittebølge med nye restriksjoner og stor usikkerhet i mange land. I tillegg står vi fortsatt overfor en stor uløst global vaksineutfordring som krever et taktskifte i internasjonal solidaritet – som også er i den rike verdens langsiktige egeninteresse.

Samtidig er tiden inne, spesielt for ansvarlige politiske ledere, til å ta med seg viktige lærdommer om hva som denne gangen gikk riktig med globaliseringen. Lærdommene er nemlig alt annet enn trivielle.

Beskyttelsesinstinktets forvandling

En lærdom, som er godt dokumentert i WTOs siste World Trade Report, er at mange land som først ble grepet av et primitivt beskyttelses- og hamstringsinstinkt, omsatt i eksportforbud for en rekke produkter, ganske raskt kom på bedre tanker. De forstod etter hvert at de på denne måten kun ville forsterke den umiddelbare forsyningskrisen på kritiske medisinske og smittevernrelaterte produkter og dessuten utsette egen befolkning for større helserisiko.

Det bør nevnes at det i den første pandemifasen også florerte med innlegg i norske medier om behovet for økt nasjonal selvforsyning av alt fra mat til medisiner og smittevernutstyr. Slike tilløp til sneversynt økonomisk nasjonalisme fant også veien inn i flere valgprogrammer, fra Frp og Sp til Rødt og Ap.

Heldigvis endte verden etter hvert opp med å gjennomføre langt flere handelsliberaliserende enn handelsbegrensende tiltak knyttet til Covid-19, så langt i pandemien. Så å si alle handelsliberaliserende tiltak har vært knyttet til import, som bortfall eller lavere importtoll på alt fra vaksiner og medisiner, til smittevernprodukter og testutstyr.

Et økonomisk under med livsviktige konsekvenser

Det er også en fare for at det visuelt sterke inntrykket av å se gjentatte nyhetsrapporter om det store containerskipet som stod fast og blokkerte Suez-kanalen har overskygget en langt viktigere og mer lavmælt nyhet: Hittil i pandemien har det i stor grad lyktes å holde verdens sammenvevde transport og logistikksystemer åpne, intakte og operative. En kritisk forutsetning for en velfungerende internasjonal økonomi basert på åpenhet og frihandel.

Takket være disse lite kjente «globaliseringsnyhetene» har verdens befolkning på kort tid fått bedre, billigere og tryggere tilgang til vaksiner og en rekke koronakritiske produkter enn hva som ville vært mulig i en mer lukket verdensøkonomi. På rekordtid kunne for eksempel en hel verden få tilgang til både enkle og avanserte smittetest-produkter fra Sør-Korea og Vietnam, som lå langt fremme på dette området.

Ettersom stadig flere vaksineprodukter viste seg å være effektive og trygge, bidro integrerte verdikjeder til å forbinde spesialiserte leveranser fra mange land til et av vår tids største økonomisk undre: en beregnet økning i verdens koronarelaterte vaksineproduksjons-kapasitet fra 1,3 milliarder doser årlig i april 2021 til 12,4 milliarder doser årlig i desember 2021! Begrepet «storskala oppskalering» blir i en slik sammenheng et understatement.

Under pandemien har Ikke bare internasjonalt samarbeid om friere handel vist seg å være viktig for å friskmelde verdensøkonomien raskt og trygge velferd og arbeidsplasser. Frihandel har også bidratt til å redde menneskeliv. Veldig mange menneskeliv.

Adam Smith bekeftet

Noe tilsvarende har blitt bekreftet gang på gang historisk. Adam Smith forstod sammenhengene utmerket godt så langt tilbake som i 1776, da han i boken «The Wealth of Nations» konkluderte med at «the liberal system of free trade» er helt avgjørende for å sikre befolkningens matforsyning og redusere risikoen for hungersnød. I dag trenger vi å forstå frihandelens tilsvarende betydning for andre livsviktige behov, og handle politisk deretter.

Norge kan gjøre mer

Den forrige norske regjeringen bidro til at Norge var en av de 13 WTO-medlemmene som i november 2020 gikk sammen, i den såkalte «Ottawa-gruppen», med sikte på å redusere handelshindringer innen helse- og medisinsk relaterte produkter gjennom fornyelse av WTO-regelverket. Det er å håpe at Støre-regjeringen ser betydningen av dette arbeidet, velger å følge det aktivt opp, samt ser de nye mulighetene som åpner seg ved å bringe USA om bord i Ottawa-samarbeidet.

Norge og resten av verden vil trenge å stå best mulig rustet til å møte nye pandemier og uforutsigbare hendelser i fremtiden. Tiden er moden for å demonstrere at Norge fortsatt har noe å bidra med i arbeidet med å videreutvikle det internasjonale samarbeidet om frihandel og motstå alle nærsynte selvforsyningsfristelser.

Teksten er publisert i Bergens Tidende 2.1.2022.