Velferdsstaten
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Vi må bli flinkere til å ta personlig ansvar for egen velferd.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Avkommersialiseringsutvalget
Det er mange svakheter med utvalgets rapport, men det er kanskje mest avgjørende hva den ikke bruker tid på.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Raushet under koronakrisen, ja, men bør likevel lønne seg å jobbe
Vi bør ikke institusjonalisere et system der vi har ett støttenivå når behovet for sikring er lite, og et høyere nivå når konjunktursvikten er stor nok, skriver Steinar Juel.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Barnefødsler verken kan eller skal redde velferdsstaten
Vi kan ikke gå tilbake til tiden der mor var hjemme og far kom hjem til middag klokken fire, selv om noen mener det ville reddet velferdsstaten, skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Sannheten er helheten – også når det gjelder velferdsstaten
Politiske visjoner for fremtidens velferdssamfunn, som ikke tar hensyn til de helhetlige og samfunnsøkonomiske rammene som blant annet Perspektivmeldingen trekker opp, bør kritiseres, enten de kommer fra venstre- eller høyresiden, skriver Lars Kolbeinstveit.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstatens bærekraft: Den gode, den onde og den grusomme
"Den politiske kulturen i Norge har altfor lenge vært preget av en konkurranse om å bevilge mest mulig til alt og alle. Det har manglet disiplin, fordi det tilsynelatende har kommet ubegrenset med «gratis» penger fra oljen. For hver dag som går, blir det mer nødvendig å gjøre noe. Da vil også den politiske kulturen endres og bli likere den de har i andre land, der det fortsatt er noen som husker at borgerne også er skattebetalere."
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Har vi råd til velferdsstaten i fremtiden?
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
En stor offentlig sektor står i veien for det norske selveierdemokratiet
Fremfor å utvikle selveierdemokratiet mer, lar vi offentlig sektor og det offentlige (finansierings-) ansvaret vokse. Dette er komfortabelt, men lite bærekraftig. Løsningene på dagens store utfordringer burde kanskje heller handle om å tenke nytt om gamle borgerlige ideer. Hvorfor gjør ikke en borgerlig regjering det?
IdeerBoligpolitikkSkatt og avgifter
Vil norske politikere være i stand til å sette på bremsen?
Hvis vi fortsatt skal ha glede av fondet, må det holdes intakt. Det kan ikke tømmes. Vil Stortinget være i stand til å ta de beslutninger som er nødvendige?
Økonomisk politikkVelferdsstatenØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Velferd og moral
De private aktørene bidrar til et bredere utvalg av velferdstjenester, mer mangfold, økt fleksibilitet og mer innovasjon, og de gjør det uten at de ansatte tjener for lite eller eierne for mye.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Kampen om de varme hendene
En sannsynlig konsekvens av rekommunaliseringspolitikken som føres i mange norske kommuner nå, er økte kommunale utgifter til pleie og omsorg, uten at man med sikkerhet kan si at dette øker kvaliteten, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Nettavisen.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Kristin Clemet om Velferdstjenesteutvalget, mediene og superprofitt
Nybø har uttalt seg helt sannferdig om utvalgets utredning, og hun fortjener ikke å få høre at hun driver med "manipulasjon", slik Dagbladet skriver. Det er det snarere Dagbladet som gjør.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Velferdstjenesteutvalgets rapport kan få debatten inn på et riktig spor
Konkurransebetingelsene, anbudsregimene, rammebetingelsene og kontrollen med de ulike sektorene må være så gode som mulig. Dette har velferdstjenesteutvalget nå gitt oss et bedre grunnlag for kunne oppnå.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Tendensiøst og unyansert om velferdsleverandører
Aftenposten senker seg ned til et nivå hvor det er om å gjøre å stigmatisere alle som bidrar til vårt velferdssamfunn med sin kompetanse og kapasitet, kapital og kreativitet, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Ineffektiv momspolitikk
Dersom Senterpartiet mener alvor med ønsket om å hjelpe barnefamilienes matbudsjetter vil en fjerning av de særnorske tollmurene halvere prisforskjellen mellom norske og svenske matvarer, skriver Gard Løken Frøvoll i NRK Ytring.
FattigdomHandelØkonomi og velferdGlobalisering
Hva skal vi med de private velferdstilbyderne? Går pengene bare til profitt, eller er de en viktig del av velferdstilbudet?
Se video fra Civitafrokost med leder i Velferdstjenesteutvalget, Kåre Hagen, i samtale med Steinar Juel og Kristin Clemet.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Hvorfor får vi færre barn? Er det et problem? Og hvis ja – hva skal vi gjøre med det?
Se video fra møtet med statsminister Erna Solberg (H), stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap), overlege på Kvinneklinikken ved Ahus og professor II ved UiO, Anne Eskild og innledende samtale med psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Langsom kvelning eller brå død for private barnehager?
Det er ikke godt å si hva som er verst, å bli langsomt kvalt av noen som sier de setter pris på deg, eller å få klar beskjed om å avvikle fra noen som har det som et kjent politisk standpunkt, skriver Steinar Juel.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Et selvoppfyllende profeti
Regjeringen er nå i ferd med å gjøre profetien om mindre mangfold og dårligere kvalitet i barnehagesektoren til en realitet, skriver Aslak Versto Storsletten i Nettavisen.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Debatten om private velferdsløsninger er viktig, men den kan bli bedre
Vi trenger rett og slett bedre kunnskap om kostnader og kvalitet for å føre en mer kunnskapsbasert politikk på feltet og for å kunne regulere bedre, uansett eierform.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
«Skivebom» å sammenligne sykepleierdekningen med andre land?
Diskusjonen om hvordan arbeidskraften i helsevesenet kan organiseres til beste for pasientene, må være kunnskapsbasert. Da bør det være interessant for helsemyndighetene å se på hva som foregår i andre land.
ArbeidslivVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Hvor mange sykepleiere trenger vi?
Norge har langt flere sykepleiere i forhold til folketallet enn noe EU-land. Likevel er mangel på sykepleiere den største utfordringen i helsesektoren, ifølge helsemyndighetene. Hvordan henger dette egentlig sammen, spør Torstein Ulserød i DN.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Likhetsvrøvl på lederplass i Aftenposten
Det skal ikke stikkes under stol at også KrF har en tendens til å lene seg for mye på det offentlige fremfor å fremheve sivilsamfunnet, familien eller det privates ansvar. Men når partiet endelig gjør noe annet – slik som i debatten om foreldreperm – så er det snarere visjonært på vegne av friheten enn vrøvlete, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
Hva er du uenig i, Sigrun Aasland?
Det er rart at ikke venstresiden bruker kreftene sine på å forbedre styringen og reguleringen av både de private, kommunale og ideelle aktørene fremfor å ekskludere en av dem, skriver Kristin Clemet i Minerva.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Den mest stabile og moderate blokken vinner valget i 2021
Velgere flest ønsker en raus og omfattende velferdsstat. Men noen av oss konservative grinebitere etterspør også stabilitet og ansvarlighet. Hvis det siste ikke får flertall, kan det være like greit å kaste kortene og komme tilbake i 2025.
Norsk politikkPolitikk og samfunnVelferdsstatens bærekraft
Forskjell på offentlig og privat finansierte velferdstilbud
I en lederartikkel i Trønder-Avisa 6. oktober, som kommenterer en artikkel jeg skrev i Aftenposten 3. oktober, ser det ut som skribenten ikke vet forskjell på offentlig finansierte og privatfinansierte velferds- og utdanningstilbud. Kristin Clemet i Trønderdebatt.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Kampen mot uverdigheten
Det norske debattklimaet er klamt nok som det er. Denne uken ble det enda litt klammere. Et liberalkonservativt ungdomsparti kan altså ikke få lov til å være så frimodig å foreslå kutt i velferdsordninger, med mindre budskapet er filt til av Høyres kommunikasjonsavdeling, slik at ingen kan bli støtt, skriver Torstein Ulserød i Minerva.
VelferdsstatenPolitikk og samfunnVelferdstjenester
Moxnes-profittering
Det blir ikke mer mangfold i barnehagesektoren med kommunisme, Rødt, skriver Aslak Versto Storsletten i VG.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Når blir valgfriheten farlig?
Foran valget i 2021 vil valgfrihet bli et sentralt tema. Skal vi kunne velge skole, barnehage, sykehjem, hjemmehjelp og sykehus selv – eller skal kommunene og staten bestemme for oss?
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Fra pionerarbeid til profesjonalisering og universalisme
I VG fremstiller professor Hilde Gunn Slottemo det som at sanitetskvinnene og de andre veldedige organisasjonene som var viktige i utviklingen av den norske velferdsstaten, har blitt skvist bort av private «velferdsprofitører». Det er nok snarere mer riktig å si at de ideelle aktørene har blitt skvist bort av stat og kommuner.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Arbeiderpartiet går fra pragmatisme til ideologi
Brundtland-regjeringen ga en utvetydig invitasjon til private aktører av ulikt slag om å satse på barnehager. Den siste tiden er det mye som tyder på at Ap vil bytte ut den historiske pragmatismen med lånt ideologi, skriver Storsletten i Aftenposten.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Kontantstøtte, AAP og uføretrygd bør erstattes med garantiinntekt
"Vi foreslår å innføre en garantiinntekt med to enkle standardiserte tillegg, for å erstatte andre velferdsytelser i Nav. Tilleggene kan innvilges gjennom behovsprøving, men med en svært forenklet vilkårsvurdering i forhold til dagens prosesser."
Trygder og pensjonerØkonomi og velferd
Reaksjonært om velferd frå Jens Kihl
Det er ikkje slik at skattepengar vert godt nytta så lenge vi held dei private unna, skriv Lars Kolbeinstveit i Bergens Tidende.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Mer skatt – billigere boliger?
Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
BoligpolitikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Vi trenger både ideell og kommersiell velferd
Ideell og kommersiell sektor har både styrker og svakheter. Styrkene til en sektor bidrar til å kompensere for svakhetene til en annen. Skal vi møte morgendagens utfordringer, trenger vi dem begge.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Høy velferd krever fortsatt høy produktivitet
Tove Karoline Knutsen (Ap) er åpenbart glad i å diskutere, men diskusjon forutsetter et minimum av dialog.
VelferdsstatenØkonomi og velferd