Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen
Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.
ArbeidslivVelferdsstatenØkonomi og velferd
På tide med statlig garantert eldrereform
Private bør involveres mer i eldreomsorgen. Staten bør ta kostnadene.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Gammel velferd
Ivaretakelse av en befolkning som blir stadig eldre, er den største oppgaven vårt velferdssystem står overfor.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Evig og tro til Arbeidslinja faller!
Bærekraften i velferdsstaten avhenger av at så mange som mulig klarer seg som selvforsørget i jobb. Det er på tide å se med nye øyne på hele velferdssystemet samlet, og se om vi kan løse våre utfordringer bedre enn i dag
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten
Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Mer skatt – billigere boliger?
Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
BoligpolitikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Vi trenger både ideell og kommersiell velferd
Ideell og kommersiell sektor har både styrker og svakheter. Styrkene til en sektor bidrar til å kompensere for svakhetene til en annen. Skal vi møte morgendagens utfordringer, trenger vi dem begge.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Høy velferd krever fortsatt høy produktivitet
Tove Karoline Knutsen (Ap) er åpenbart glad i å diskutere, men diskusjon forutsetter et minimum av dialog.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Hvordan vil venstresiden finansiere fremtidens velferdsstat?
Det er viktig å ha en tilstrekkelig stor, lønnsom og konkurransedyktig privat sektor, fordi det i private bedrifter som regel er lettere å presse frem produktivitetsvekst, blant annet fordi alternativet kan være konkurs.
VelferdsstatenNæringsliv
Konspirasjonsteorier i sommervarmen
Når det skal være et likeverdig velferdstilbud, sier det seg selv at det blir begrenset daglig konkurranse mellom de ulike private og offentlige leverandørene. Private aktører er likevel i en annen situasjon enn offentlige. De kan miste oppdragene, og de kan gå konkurs.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
En velfungerende privat sektor gagner også offentlig sektor
Høyt konsum, i privat eller offentlig sektor, er avhengig av høy verdiskaping. Derfor er nivået på og veksten i velferdstjenestene også avhengig av en godt fungerende privat sektor.
VelferdsstatenNæringsliv
Den sosiale blindsonen
Forskjeller i kulturell kapital er vel så viktig som økonomisk kapital, om ikke viktigere, og dette er forskjeller som det er mye vanskeligere å omfordele.
VelferdsstatenUlikhet
Er trygdesystemet godt nok, eller trenger vi nytenkning?
Se video fra frokostmøtet med Torbjørn Røe Isaksen, Ann-Hélen Bay, Kalle Moene og Simen Markussen her.
Trygder og pensjonerØkonomi og velferd
Velferd og verdiskaping
"Diskusjonene om velferdstiltak dreier seg som regel om hvordan velferdsordninger må ha langsiktig økonomisk bærekraft", skriver Lars Kolbeinstveit.
Velferdsstatens bærekraft
Hva skjer med velferdsstatens bærekraft og finanspolitikken etter koronakrisen?
"Selv om økonomien i stor grad trolig vil re-starte uten hjelp når restriksjonene fjernes og adferden normaliseres, vil det trolig bli behov for noe mer normale finanspolitiske stimulanser for å få arbeidsledigheten tilstrekkelig ned."
Økonomisk politikkVelferdsstatenØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Hva skjer med tillit, fellesskap og samhold etter koronakrisen?
Vi vet at akutte kriser kan gi en kortvarig knekk i tilliten til myndighetene, for eksempel til politiet, slik det skjedde etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport. Biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå, og vi får en langvarig økonomisk stagnasjon, er det mer sannsynlig at tilliten også blir mer varig svekket.
Velferdsstaten
Om velferd og klassekamp
"Tar vi ikke også hensyn til økonomiske faktorer - inntekter og utgifter - og at velferdsordninger må gi incentiver til å stå i arbeid, undergraves velferdsstaten", svarer Lars Kolbeinstveit.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Venstrepopulismen tjener ikke de svake
Utspillet fra Jonas Gahr Støre viser at venstrepopulismen styrker seg i Norge, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Garantiinntekt på 120 000 til alle som trenger det
En garantiinntekt med påbyggingsmodellen kan være nøkkelen til et bedre og enklere sikkerhetsnett for alle som trenger det, skriver Hege Moen og Mathilde Fasting i VG.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Hva skjer med økonomisk ulikhet etter koronakrisen?
En mulig og sannsynlig effekt av en langvarig koronakrise er at alle blir fattigere, men at de rikeste taper mest i absolutte beløp. Det vil gi redusert ulikhet, noe som mest av alt viser problemet med å fokusere for mye på ulikhet alene.
FattigdomØkonomi og velferdUlikhet
Hvordan vil fremtiden bli nå?
Se video fra Civitafrokost med Jan Tore Sanner, Eirik Newth og Jørn Rattsø.
VelferdsstatenØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Familien er det viktigste vi har
"Familiens positive betydning trer også frem i disse dager. For alle de barna som slipper å bli mobbet eller slipper å savne mor og far. For foreldre som slipper å lure på om det egentlig er så bra at ettåringen er i barnehagen. Eller for barn som bare leker med søsken og trives utmerket med det, fordi det er en etterlengtet og fortjent pause fra ensomheten i skolegården."
Politikk og samfunnVelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
Velferdsstaten: Heller harmoni enn sløseri
Et moderat kutt vil bidra til at sykelønnsordningen kommer mer i harmoni med andre velferdsordninger, og at ulike viktige hensyn blir ivaretatt bedre.
VelferdsstatenPersonskattSkatt og avgifter
Ussel debatt-teknikk om private barnehager
"Både offentlige og private ansatte, ledere og eiere kan være dårlige – men hverken «offentlig» eller «privat» er kodeord for dårlig moral."
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Barnefattigdommen øker fordi handlinger mangler
VelferdsstatenFattigdomVelferdstjenesterUlikhet
Kan storbyproblemene på Grønland løses?
Sannsynligvis ikke med de gamle virkemidlene fra forbudsregimet som har dominert ruspolitikken. Liberalisering er ingen «quick fix», men kan være et skritt mot et tryggere Oslo sentrum, skriver Torstein Ulserød i Minerva.
Demokrati og rettigheterRuspolitikk
Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten
"Sånn er Norge" er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk. Harald Eia overser vår kulturhistorie for lett, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva om Eias nye tv-serie.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
«Velferdsprofitører» har en lang og ærerik tradisjon i Norge
De kommersielle, ideelle og offentlige lærer av hverandre og gjør hverandre bedre. I fremtiden må vi doble kapasiteten innen eldreomsorgen og vi har et stort innovasjonsbehov på flere velferdsområder. Det kreves derfor at alle ressurser og aktører tas i bruk. Aslak Versto Storsletten i Bergens Tidende.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
– Private fortjener hyllest
Stadig flere mener nå at staten må ta over driften, og at det på mirakuløst vis vil løse alle problemene. Men poenget er jo at staten aldri har hatt hovedansvaret for driften av tjenestene. Det har derimot private - og de har stort sett gjort en god jobb. Aslak Versto Storsletten i Altaposten og Sør-Varanger Avis.
Offentlig eierskapPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private har gjort jobben
Private har hovedsakelig stått for drift av luftambulansetjenestene siden mellomkrigstiden. Staten har aldri vært den dominerende aktøren. Derfor fremstår sentimentet i befolkningen og forslagene om statlig overtagelse som forhastet og lite gjennomtenkt.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Hvorfor reagerer ikke de fagorganiserte?
Det er merkelig at ikke de som er fagorganiserte i kommersielle og ideelle foretak reagerer sterkere på de uttalelsene om velferdsprofitører som Rødt og SV kommer med, skriver Jan Erik Grindheim i Finansavisen.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Barnehager: Utredning uten bakkekontakt
Steinar Juel i DN: "Fortsatt mener jeg at Bjerkans utredning for Kunnskapsdepartementet (KD), der hun anbefaler at private barnehager kun skal kunne ta opp lån i finansinstitusjoner, er uten bakkekontakt."
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Høy gjeld i barnehagene skyldes fullfinansiering i Husbanken
"Bjerkan har ikke belegg for at barnehageselskapene driver finansakrobatikk, at de tar opp store obligasjonslån, og heller ikke at gjeldsgraden er økende". Steinar Juel i DN.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Hvilket faglig grunnlag har politidirektøren?
Utvalget konkluderer, som ventet, med at bruk av ulovlige rusmidler bør avkriminaliseres. Det forblir et åpent spørsmål hvilket faglig grunnlag politidirektøren har for å konkludere slik hun gjør.
VelferdsstatenRuspolitikk
Hvordan ta livet av private barnehager
Hver barnehage må være eget rettssubjekt, og barnehager skal kunne låne bare fra finansinstitusjoner, foreslår Kunnskapsdepartementet. Forslagene bør skrinlegges. Steinar Juel i DN.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Politiets narkotikaproblem
Det er utenfor politiets mandat å mene noe om hvor mye rusbruk samfunnet tåler. Torstein Ulserød i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnRuspolitikk
Kan penger vokse på trær?
Rødt ønsker “et nasjonalt forbud mot profitt i velferden», og definerer velferden som “alt fra sykehjem, asylmottak og barnehager til renovasjon, renhold og vaktmestertjenester”. Hvis dette blir resultatet av forhandlinger på rødgrønn side etter valget i 2021, får vi, for velferdsstatens skyld, håpe at penger kan vokse på trær. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Når utenlandstur blir grovt bedrageri
Politikerne synes det er ille at Trygderetten og rettsvesenet bare har fulgt de lover og regler politikerne selv har vedtatt. Men lovene skulle vært tilpasset EØS-avtalen. Det er politikernes ansvar. Steinar Juel i DN.
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
Det finnes ikke trygdeeksport i EØS
"Rettigheter er noe som gis den enkelte innbygger i et land, eller som i dette tilfellet på tvers av landegrensene i EØS. Det er ikke noe som tilhører staten."
VelferdsstatenØkonomi og velferdEU og EØS