Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Velferdsstaten

Langsom kvelning eller brå død for private barnehager?

Det er ikke godt å si hva som er verst, å bli langsomt kvalt av noen som sier de setter pris på deg, eller å få klar beskjed om å avvikle fra noen som har det som et kjent politisk standpunkt, skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 5. november 2020

istockphoto.com

Omsorgstjenester i Norge er i hovedsak finansiert over offentlige budsjetter, mens selve produksjonen av tjenestene utføres både i offentlig og i privat regi. Innen sykehjem, hjemmesykepleie, barnevern og flyktningmottak er private enheters leveranser basert på inngåtte avtaler, ofte etter anbud.

Slik er det ikke for barnehager. Betalingen til privateide barnehager hviler på en bestemmelse i barnehageloven: ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale når det gjelder offentlige tilskudd.

Det er ingen avtalt pris på private barnehagers leveranser. Betalingen fastsettes årlig ut fra kostnadsnivået til de enkelte kommuners egne barnehager, samt statlige forskrifter. Etterlevelsen av kravet om «likeverdig behandling» er blitt mer og mer uthulet, ikke minst på grunn av statlige forskrifter. Ulikebehandlingen ligger an til å øke i 2021, noe som vil kunne få dramatiske følger for privatdrevne barnehager, særlig for de enkeltstående barnehagene.

Utgangspunktet er at private barnehager gjennomgående driver billigere enn kommunale. Ifølge Telemarksforskning (TF) er kostnadsnivået i de kommunale barnehagene høyere i kommuner hvor det ikke er private barnehager enn der det også er private.

Stønadssystemet for private barnehager består av flere elementer som ikke lenger sees i sammenheng. I budsjettet for 2021 forslår regjeringen å kutte det såkalte pensjonstilskuddet fra 13 til 11 prosent av lønningene. Tilskuddet skal dekke arbeidsgivernes utgifter til pensjonsordninger for de ansatte. Begrunnelsen er at private barnehager i gjennomsnitt har hatt lavere pensjonsutgifter enn 13 prosent. Det er uklart om det fortsatt er slik, men pensjonstilskuddet har gjennom årene bidratt til å dekke opp for at det såkalte kapitaltilskuddet, som skal dekke barnehagenes kostnader til lokaler, har vært altfor lavt.

Både pensjonstilskuddet og kapitaltilskuddet fastsettes av regjeringen i en forskrift. Allerede i 2020 ligger det an til at 40 prosent av private barnehager går med underskudd, en andel som vil øke sterkt i 2021.

Kapitaltilskuddet justeres hvert år ut fra beregninger foretatt av TF. Hovedingrediensene i beregningene er antatte historiske byggekostnader og ti års fastrente i Husbanken. Metoden gjør at det er store forskjeller på kapitaltilskuddet ut fra alderen på byggene. I 2020 er kapitaltilskuddet 9300 kroner per barn for barnehager bygd før 2012, og 23.900 kroner hvis den er bygget i 2018–20.

Nedtrapping av kapitaltilskuddet etter hvert som byggene blir eldre, gjenspeiler hverken reell kostnadsutvikling eller hvordan kommuner selv opptrer når de beregner husleie. Noen private barnehager leier lokaler av Oslo kommune, og de betaler om lag det dobbelte i husleie per barn som det de mottar i kapitaltilskudd.

I 2021 ligger det an til at kapitaltilskuddet vil dekke enda mindre av kostnadene. Ut fra TFs beregninger vil kapitaltilskuddet kuttes med om lag 15 prosent i 2021. Hovedårsaken er et sterkt fall i renten på lån i Husbanken med ti års binding. Sitter man med lån hvor renten er bundet i ti år, faller som kjent ikke kapitalkostnadene når renten på nye tiårslån går ned. I tillegg stenger regjeringen i 2021 private barnehagers adgang til å ta opp nye lån i Husbanken.

Beregningsmetoden for fastsettelse av kapitaltilskuddet er meningsløs. Jeg kommenterte blant annet det og forslag til kutt i pensjonstilskuddet i DN 17. desember i fjor og i et Civita-notat som ble publisert samme dag. Bakgrunnen var et høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet (KD) hvor det ble foreslått en rekke endringer i private barnehagers rammebetingelser. Flere av de sentrale forslagene var svært svakt begrunnet, forslagene var ikke sett i sammenheng, og det manglet analyse av konsekvensene. Signalene fra KD var at forslagene ville følges opp i en stortingsmelding.

Det var derfor høyst forunderlig at en reduksjon i pensjonstilskuddet kom som et isolert budsjettforslag, samtidig som ingen ting gjøres med systemet for kapitaltilskuddet.

Bruken av private leverandører i omsorgstjenester er blitt politisk omstridt. Regjeringen sier den mener at det er verdifullt med en blanding av private og offentlige leverandører. Men mener regjeringen det den sier?

Det er ikke godt å si hva som er verst, å bli langsomt kvalt av noen som sier de setter pris på deg, eller å få klar beskjed om å avvikle fra noen som har det som et kjent politisk standpunkt.

Det er behov for radikale endringer i systemet for offentlige kjøp av tjenester fra private barnehager. Man bør over på en ordning hvor det inngås en form for avtaler. Det vil ta tid å få på plass et nytt system, og private barnehager skal overleve i mellomtiden.

Siv Jensen (Frp) og Øystein Djupedal (SV) ble kalt barnehageforlikets mor og far. Far har reist fra Stortinget, så når regjeringen svikter, bør mor gripe inn.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 2. november 2020.

Publisert: 24. juni 2022
Barnehager Kommersielle aktører Private velferdsleverandører
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Valgfrihet, velferd, private aktører i velferden
Aslak Versto Storsletten

Gratis og profittfri utredning til regjeringen fra Civita

Regjeringen sliter med noe som er veldig enkelt.
Private i velferdenØkonomi
modell system skru
Hege MoenMathilde Fasting

Hvorfor feie bort forslaget til en ny velferdsløsning ved å utelukke halve modellen?

Vi stiller oss også undrende til hvordan både Østereng og Thoresen, som svarer i Dagsavisen 7. juni, klarer å tolke vårt forslag om garantiinntekt med en påbyggingsmodell dithen at alle nåværende AAP-mottakere skal gå over på ren garantiinntekt. 
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi
Hege MoenMathilde Fasting

Kan en ny velferdsmodell løse utfordringer med fattigdom?

Vi kan alle være enige om at nåværende velferdssystem har store svakheter, skriver Hege Moen og Mathilde Fasting.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Skjalg Stokke Hougen

Klokt og pragmatisk av LO-ledelsen

LOs leder Peggy Hessen Følsvik ønsker ikke å «frede» pensjonsgrensen på 62 år, melder Klassekampen tirsdag. Hun utviser med dette en ansvarlighet som vi er helt avhengige av for å bevare velferdsstaten.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstaten
Hege MoenMathilde Fasting

Karensåret er ikke alene årsak til fattigdom og sosial urettferdighet

Hva da med å se på en helt ny velferdsmodell før de tøffe nedskjæringene melder seg? Vi mener garanti-inntekt og påbyggingsmodellen bør undersøkes nærmere, og håper at flere partier er nysgjerrige på hvordan vi kan fornye og forbedre velferdssystemet. For vi kan vel alle være enige om at dagens løsning ikke fungerer optimalt?
Velferdsstaten
skole lærer
Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo