Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Velferdsstaten

Raushet under koronakrisen, ja, men bør likevel lønne seg å jobbe

Vi bør ikke institusjonalisere et system der vi har ett støttenivå når behovet for sikring er lite, og et høyere nivå når konjunktursvikten er stor nok, skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 3. mars 2021

Den 16. februar uttrykte jeg i en kronikk i DN en viss overraskelse over at flere økonomer på innspillsmøtet med finansministeren i januar, så uforbeholdent støttet rause støtteordninger overfor arbeidsledige under koronakrisen. I svaret fra Handelshøyskolen BIs Espen Henriksen, Espen R. Moen og Gisle Natvik 25. februar er de langt mer forbeholdne enn slik jeg oppfattet innspillene til finansministeren. På en av plansjene Moen brukte, heter det at situasjonen «tilsier raushet når det gjelder dagpenger etc ved bortfall av arbeidsinntekt». I sitt svar nå peker de på at nivået på støtten må avveies mot effektivitetstap m.v, men at det er forhold som drar i retning av å være rausere når mange rammes. Men de er usikre på konklusjonen.

Mitt poeng er nettopp at det alltid må gjøres avveininger mellom nivået på inntektssikringer og incentivene til å lete etter ny jobb.

Flere fortellinger om hvor ulønnsomt det er for ledige å ta midlertidige jobber, som det er mange av, og mangelen på incentiver til å ta videreutdanning, tyder på at støtten er blitt for sjenerøs og/eller er uheldig innrettet. Selv i en lavkonjunktur finnes det jobbmuligheter for en del, og flere bransjer, ikke minst innen varehandelen, har faktisk ekspandert sterkt under pandemien. Jeg følger derfor ikke helt resonnementet til de tre fra BI om at det i en kraftig nedgangsperiode bør legges mer vekt på støttenivået enn incentivstrukturen.

Vi bør ikke institusjonalisere et system der vi har ett støttenivå når behovet for sikring er lite, og et høyere nivå når konjunktursvikten er stor nok.

Dessuten: Hva er stor nok svikt?

Det spesielle nå er at myndighetene som et ledd i smittevernet nærmest innfører forbud mot utøvelsen av mange yrker. Jeg har forståelse for at det da kan være rimelig å justere ytelsesnivået noe. Å ta seg jobb hvis det er mulig, bør likevel lønne seg.

Trioen fra BI skriver at jeg uttaler meg som ansatt i en politisk organisasjon, og slike organisasjoner kan ha andre avveininger mellom forsikring og effektivitet enn det som er gjeldende politikk. Det er uklart hvorfor de kategoriserer meg på denne måten. Civita er ikke en politisk organisasjon, men en liberal tankesmie hvor det er hver av oss som mener noe, ikke Civita som organisasjon.

Teknikken med å kategorisere debattmotstandere brukes ofte for å forsøke å redusere troverdigheten i deres argumenter, og/eller for å avlede oppmerksomheten fra svakheter i egen argumentasjon.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 28.2.2021.

Publisert: 23. juni 2022
Arbeidsledighet Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
planlegging
Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Private i velferdenVelferdstjenester
kommersielle aktører
Kristin Clemet

Fremtidens velferdssystem

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.
VelferdsstatenPrivate i velferden
salg marked penger
Kristin Clemet

Avkommersialisering: Påstanden er konspiratorisk.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.
VelferdsstatenPrivate i velferden

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo