Mer skatt – billigere boliger?
Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
Publisert: 31. august 2020
Det er ikke ødeleggende for Norges finansielle stabilitet at nordmenn eier bolig. Tvert imot er det gunstig at 80 prosent av oss gjør det. Det innebærer økonomisk trygghet og sparing for store deler av befolkningen. Selveiertanken står sterkt, og verdien av å eie egen bolig har vært og er viktig for nordmenn. Majoriteten av befolkningens formue ligger i boligen.
Det er neppe slik at nordmenn kommer til å selge boligen for å investere i aksjer eller oppstartsselskaper og heller leie seg husvære, dersom boligbeskatningen strammes til.
Andelen som leier, har vært stabil i mange tiår, men den er ikke jevnt fordelt i landet. Landssnittet er 20 prosent, men i Oslo er leieandelen innenfor Ring 3 mellom 25 og 30 prosent. Siden Oslo er en by i vekst, er behovet for boliger stort, både for leie og eie. Det betyr at det vil være press for å bygge nye boliger. Det gjelder de fleste storbyer i Norge.
Det diskuteres ofte at mange ikke har råd til å kjøpe bolig, og at noe må gjøres, som for eksempel å etablere en såkalt tredje boligsektor. Det er ikke sannsynlig at det vil løse problemet i Oslo eller i byer med press, når situasjonen skyldes at det bygges for lite i sentrumsnære områder, reguleres for få tomter og at byggekravene er for detaljerte.
Det er unge mennesker som oftest leier bolig i Norge. Siden låneforskriften nå krever at maksimalt lån er fem ganger større en årsinntekten, har det ført til at flere unge i Oslo leier noe lenger enn før, og at de etablerer seg med egen bolig utenfor sentrum når de har nok kapital. En normal syklus i Norge har vært at studenter leier bolig i studieperioden og kjøper når de har fått fast jobb. Men lån på maks fem ganger årsinntekten og egenkapitalkrav gjør det at flere ikke har økonomi til å kjøpe sin første bolig før de har spart opp nok egenkapital. Dette har nok bidratt til at unge mennesker som ønsker å bo sentralt, blir lenger i leiemarkedet.
Boliger som leies ut av privatpersoner, såkalte sekundærboliger, omtales som gunstig for utleier, men det er bare dersom utleier får en verdistigning når han eller hun selger. En sekundærbolig har ikke gunstig skattebehandling i formuesskattesammenheng. Den verdsettes til 90 prosent av verdien. I tillegg kommer kommunal eiendomsskatt, dersom kommunen har det.
Den løpende avkastningen, altså leieinntekter fratrukket eventuelt vedlikehold og felleskostnader, har vært den samme de siste 15 årene, i snitt 3,5 prosent før beskatning. Andelen profesjonelle utleiere har vært økende siden finanskrisen, fordi det har vært stilt strengere krav til private kjøpere, blant annet 40 prosentregelen, som betyr at den som kjøper en sekundærbolig, må ha 40 prosent egenkapital.
Dessuten må eieren av en sekundærbolig ha boligen som primærbolig – bo der- i minst ett år for å kunne selge uten å få skatt på gevinsten.
Boligdiskusjonen i Norge må for det første ta hensyn til at situasjonen ikke er den samme i Oslo alle andre steder. Dernest må spørsmålet være om økt beskatning vil føre til at nordmenn investerer i næring i stedet for i bolig. For det tredje er spørsmålet om økt beskatning vil føre til lavere boligpriser i pressområder og om det fører til at flere unge kjøper bolig.
For det fjerde er det viktig å være klar over at alle forsøk på å skape en tredje sektor, fra leie til eie eller andre varianter, må utformes slik at eiendommene tilhører boligmarkedet for øvrig. Det vil si at boligen blir del av boligmarkedet når leie til eie-perioden er over.
Og for det femte er det naturlig å diskutere fordelsbeskatning av å bo i egen bolig, så lenge gjeldsrenter er fradragsberettiget. Inntil nylig så det ut til å være en mulighet, men nå som mange har hjemmekontor, kan det jo være at arbeidsgiveren må kompensere arbeidstagere som jobber i eget hjem.
Boligpolitikken i Norge fungerer godt, med boliger i et fritt omsettelig marked. Det at noen områder opplever stort press, skyldes først og fremst for lite boligbygging. At profesjonelle overtar mer av utleiemarkedet er bra, fordi det gir mulighet til å styrke leietagers posisjon gjennom lovgivning og rettigheter.
Boligbeskatningen bør være lav, men vi bør fjerne formuesskatten og de kommunale eiendomsskattene og erstatte dem med en nasjonal eiendomsskatt, der kommunene får sine andeler i henhold til hvor boligen er.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 28. august 2020.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
