Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Økonomiske forskjeller i Norge og Brasil
"For å ta vare på det som fungerer godt i Norge, må tiltakene for likhet fortsatt være balansert mot behovet for en velfungerende markedsøkonomi, økonomisk vekst og liberale verdier. Det er kombinasjonen som har gjort Norge vellykket, og det er kombinasjonen som skal til for fortsatt fremgang i Brasil," svarer Marius Doksheim i Nordlys.
Økonomi og velferdUlikhet
10 grunner til at vi ikke er på vei tilbake til Downton Abbey
"Det er en misoppfatning at Pikettys bok viser at vi er på vei tilbake til et samfunn slik som det som illustreres i tv-serien Downton Abbey. Det er ikke riktig. Forskjellene mellom dagens økonomiske situasjon og den man hadde for hundre år siden, er større enn likhetene. Det er ti grunner til dette," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Økonomi og velferdUlikhet
Skal ikke alle med?
"Arbeidsmiljøloven er en vernelov som gir arbeidstakere sterke rettigheter overfor arbeidsgiver, og det vil loven fortsatt være, også dersom disse forslagene blir gjennomført. Det er forståelig at LO misliker forslagene. Men det er ikke sikkert at den aggressive og uforsonlige stilen LO og resten av venstresiden møter disse forslagene med, vil mobilisere noe folkelig opprør," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Ulikhet og rettferdighet
"Ikke alle tiltak mot forskjeller er uønskede eller bryter med liberale verdier. Tiltak mot forskjeller må også ta hensyn til den økonomiske veksten, både innad i de rike landene og globalt. Samtidig må veksten være av en slik art at den øker levestandarden og velstanden i befolkningen som helhet, ikke bare i deler av den. En bredt basert økonomisk vekst er mer stabil og bærekraftig på sikt," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
IdeerØkonomi og velferdUlikhet
Ja til endringer i arbeidsmiljøloven
"Nå skjer det noe i Arbeids- og sosialdepartementet. I dag varsler arbeidsminister Robert Eriksson endringer i arbeidsmiljøloven. I Civita har vi lenge argumentert for flere av endringene som nå foreslås," blogger prosjektleder Mathilde Fasting.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Små endringer i de økonomiske forskjellene
"Alt i alt viser utviklingen i Norge og Norden at det er viktig med nyanser når man skal bruke Piketty i den norske debatten. Forskjellsøkningene andre steder i verden blir små sammenlignet med USA. De nordiske landene er fortsatt blant verdens mest egalitære," skriver Marius Doksheim og Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomi og velferdUlikhet
Piketty, vekst og skatt
"I Pikettys modell betyr høyere vekst lavere forskjeller. Det betyr at politikk som reduserer den økonomiske veksten, er skadelig også for den ønskede reduksjonen i ulikhet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet, i et svar til Manifests Ingrid Grønli Åm.
Økonomi og velferdUlikhet
Hvor er solidariteten?
"Hvis venstresiden skal kritiseres, må det være for den manglende solidariteten med arbeidstagere i andre land. Tiltak som begrenser arbeidsinnvandringen slik Kristjansson ønsker seg vil være uheldig for norsk økonomi. Men det er også uheldig for utenlandske arbeidstagere, som dermed nektes muligheten til å skape seg et bedre liv i Norge," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
InnvandringInnvandring og integrering
KrFs merkelige skolemangfold
"I Vårt Land 18. mai spurte jeg KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, om hvilke andre formål som, etter hans mening, er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en privatskole kan bli godkjent. Tyvand svarer ikke på spørsmålet i sitt svarinnlegg, og det er kanskje ikke så rart. Det er nemlig problematisk for politikere å overskue hvilke «nye» og «alternative» ideer folk flest kan komme til å ha," skriver Kristin Clemet.
Private i velferdenSkolepolitikk
Trenger vi en ny landbrukspolitikk?
"Er omfattende reguleringer nødvendig, eller bidrar disse til å hindre nødvendig omstilling? Hvilke konsekvenser vil en endring i politikken få for landbruket, for distriktene og for forbrukerne? Video med landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, leder i næringskomiteen i Stortinget Geir Pollestad (Sp) og landbruksforsker Ivar Gaasland kommer.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Streik i offentlig sektor er uforsvarlig
"I motsetning til streik i privat sektor rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter. I tillegg har de nesten utelukkende i oppgave å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Kort sagt, streik i offentlig sektor ser ut til å være noe man gjør for å vise seg, på bekostning av vanlige folk som ikke har noe med konflikten å gjøre. Er det greit?" Morten Kinander skriver i Aftenposten.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Civita-notat: Streikevåpenet i offentlig sektor
I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Hernes og Piketty
"Thomas Pikettys bok Capital in the Twenty-First Century topper for tiden Amazons bestselgerliste uavhengig av sjanger. Den franske økonomen har på imponerende måte truffet tidsånden. Dessverre bidrar ikke Gudmund Hernes til denne interessante diskusjonen, som nå går globalt etter Pikettys bok. Snarere tvert imot: Det blir bare polemikk," svarer Eirik Løkke i Morgenbladet.
Ulikhet
Hvor stort er KrFs skolemangfold?
Hvilke formål er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser betyr en kraftig liberalisering av loven. Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker? Kristin Clemet svarer Anders Tyvand (KrF) i Vårt Land.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Modellmonopolet bør avvikles
"Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden. Det beste vi kan gjøre, er å forsøke å beregne virkningen av ulike fremtidsscenarier og valg vi kan gjøre. Men alle som deltar i debatten, har én ting til felles: De kan i liten grad foreta beregninger selv. De er nødt til å stole på de beregningene Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå legger frem," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Myter og fakta om europeisk arbeidsmigrasjon
"Er det sant at arbeidsinnvandrere reiser til land med gode velferdsordninger? Eurobarometeret, en meningsmåling blant innbyggere i alle de 27 EU-landene, korrigerer myten. Velferdsordninger kommer langt ned på listen når EU-borgerne skal svare på hva som er årsaken til at de reiser ut," skriver Mathilde Fasting.
InnvandringMigrasjonInnvandring og integreringEU og EØS
Forskjellene krymper
"De mange bøkene om ulikhet bidrar også til å forsterke oppmerksomheten om forholdene innad i land fremfor forskjellene mellom land. Ifølge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
Bistand og utviklingUlikhetGlobalisering
Piketty: Lars Svendsen i NRK Ekko
Filosof i Civita, Lars Fr. Svendsen, diskuterte i dag Thomas Pikettys bok "Capital in the Twenty-First Century" med professor i økonomi, Kalle Moene, og leder i Agenda, Marte Gerhardsen, i NRK P2s Ekko. Hør sendingen her.
Ulikhet
Fødselsmønstre i utvikling
"Det som blir spennende fremover er å følge fødselsmønstrene til døtre av innvandrere. Så langt viser det lille, men voksende, grunnlaget man har, at de nærmer seg norske kvinners fruktbarhetsnivå etter bare en generasjon. Utviklingen for østeuropeiske kvinner blir også viktig," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
IntegreringInnvandring og integrering
Formueskatten bør bort
Villeman Vinje svarer Stein Reegård i Dagbladet: "En avvikling av formuesskatten vil uansett syn på de dynamiske virkninger være i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjoner om å prioritere vekstfremmende skatteletter. Formuesskatten svekker innovasjons- og konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser. Derfor bør den avvikles."
FormuesskattSkatt og avgifter
Piketty: De rike og resten
"Når er litt økonomisk ulikhet en god ting, og når blir det for mye? Den nye boken til Thomas Piketty viser ulikhetens problemer, og hvordan venstresiden ikke har løsningene på dem." Marius Doksheim skriver om Pikettys Capital in the Twenty-First Century.
Ulikhet
Den viktige reformen
" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.
Institusjoner og forvaltningReformer
Private overtar i Danmark
"I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus. 2,9 millioner dansker har private helseforsikringer. Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Næringsutvikling gir sosial utvikling
"Det Afrika trenger nå, er ikke stadig mer bistand – men lønnsomme, bærekraftige investeringer og økte handelsmuligheter," skriver Kristin Clemet i Bistandsaktuelt. "Det underlige er at det vi vet har virket i våre egne land, ikke har vært like sentralt når vi har arbeidet med å utrydde fattigdom og skape økonomisk vekst i andre land."
Bistand og utviklingGlobalisering
Frykten for en rasjonell kommunestruktur
"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.
Institusjoner og forvaltningReformerPrivate i velferden
Bærekraftig vekst
"Å strupe kapitalismen vil kanskje redusere utslippene, men det vil også gi en rekke uheldige bivirkninger. Derfor må det legges til rette for å kombinere vekst og miljøvennlig adferd. Det er dessuten vanskelig å se hvordan de ekstreme omleggingene MDG tar til orde for kan la seg forene med at innbyggerne får ta frie valg," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i et svar til Rasmus Hansson.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Hva ville Supermann ha gjort?
"Blant dem som har klippetro på de internasjonale institusjonenes utrettelige ferd mot demokrati, er man viss på at partidiktaturet vil falle. Men utfallet kan like gjerne bli mindre lystelig: At det internasjonale samfunn i fremtiden vil bestå av to parallelle globale systemer, gjensidig avhengige av hverandre: De autoritære statene på den ene siden, anført av Moskva og Beijing, og de demokratiske på den andre," skriver Bård Larsen i VG.
DemokratiMenneskerettigheterTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerDemokrati og rettigheter
Monsterregulering
"Prisen for reguleringen har vært høy. EUs finansregelverk har nå blitt så komplekst og omfattende at ingen - verken lovgivere, byråkrater, eksperter, rådgivere eller bransje - lenger har oversikten. Vi vet heller ikke helt vet konsekvensene av alt dette blir, eller hvor gjennomtenkt det hele er," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv. "
NæringslivNæringspolitikk
Grafene vi ikke vil se
"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.
ArbeidslivVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Privatskoler og fordommer
"Det er uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale - eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre - ikke formålet," skriver Clemet i Bergensavisen.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Økt skatt er ikke redningen
"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."
Økonomisk politikkReformerVelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Formuesskatten: Hopp i det!
"Formuesskatten står i fremste rekke av vekstfremmende skatteletter som nå bør prioriteres, for å fremme privat eierskap i Norge. Vårt råd er å fjerne hele formuesskatten i 2015. Motargumentene og debattene kommer uansett. Å utsette beslutningen hjelper ikke. En fjerning av formuesskatten viser gjennomføringskraft, og det styrker økonomien," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Finansavisen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norsk skole: På feil spor – eller på rett vei?
Skolen er kontinuerlig gjenstand for debatt, men hvordan står det egentlig til i norsk skole? Er situasjonen verre eller bedre enn den var? Og hvordan bør fremtidens skole se ut? Har Oslo-skolen noe å lære bort til resten av landet? Se video fra frokostmøtet med Karl-Eirik Kval, Anniken Hauglie og Petter Skarheim her.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Vi må jobbe mer, ikke mindre
"Den nye analysen SSB-forsker Erling Holmøy presenterte i går legger til grunn en nullvekst i kvaliteten på offentlige tjenester. Holmøy la til i Ekko i dag at det ikke var realistisk, og dermed er jeg sikker på at skatteberegninger som legger inn kvalitetsvekst vil gi en skatteregning som er større enn hva vi er villige til å betale," skriver Mathilde Fasting om Brennpunkt-dokumentaren om kortere arbeidstid.
ArbeidslivVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting