Økonomiske systemer og modeller

Bærekraftig vekst

Å strupe kapitalismen vil kanskje redusere utslippene, men det vil også gi en rekke uheldige bivirkninger. Derfor må det legges til rette for å kombinere vekst og miljøvennlig adferd. Det er dessuten vanskelig å se hvordan de ekstreme omleggingene MDG tar til orde for kan la seg forene med at innbyggerne får ta frie valg, skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i et svar til Rasmus Hansson.

Mathilde Fasting

Villeman Vinje

Publisert: 11. april 2014

Av Mathilde Fasting og Villeman Vinje, Civita.

I NRK Brennpunkts program «Kampen om tiden», sendt 1. april ble det argumentert for at velferdsstaten kunne tåle kortere arbeidstid, dersom vi bare betalte noe mer skatt. Vi skrev i DN 3. april at Brennpunkts premiss om uendret kvalitet i offentlig velferd fremover, samtidig som privat velstand stiger, ikke er realistisk. Kan privat sektor levere vesentlig bedre velferdstjenester enn det offentlige, trues fundamentet dagens skattefinansierte velferdsstat bygger på.

Realistiske antagelser om økt kvalitet i offentlige tjenester svekker i betydelig grad velferdsstatens bærekraft. Det samme gjør redusert arbeidsinnsats, også om man antar økt andel familieomsorg.

Rasmus Hansson i Miljøpartiet de grønne (MDG) mener i DN 9. april at vi, og dermed også den rødgrønne regjeringens Perspektivmelding, legger til grunn en forbruksvekst som miljøet ikke tåler. Men et kapitalistisk system skapervekst og bidrar til innovasjon, og noe av den viktigste innovasjonen og økonomiske veksten i tiårene fremover vil komme innen tjenester, helse, energi og gjennom smartere måter å produsere på. Det vil kreve mindre ressurser per enhet. Å strupe dette systemet vil kanskje redusere utslippene, men det vil også gi en rekke uheldige bivirkninger. Derfor må det legges til rette for å kombinere vekst og miljøvennlig adferd. Det er dessuten vanskelig å se hvordan de ekstreme omleggingene MDG tar til orde for kan la seg forene med at innbyggerne får ta frie valg. Hvor sterk økonomisk styring ønsker Hansson?

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.4.14.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter