Myter og fakta om europeisk arbeidsmigrasjon
Er det sant at arbeidsinnvandrere reiser til land med gode velferdsordninger? Eurobarometeret, en meningsmåling blant innbyggere i alle de 27 EU-landene, korrigerer myten. Velferdsordninger kommer langt ned på listen når EU-borgerne skal svare på hva som er årsaken til at de reiser ut, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 8. mai 2014
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Er det sant at arbeidsinnvandrere reiser til land med gode velferdsordninger, og er det slik at tilbøyeligheten til å reise ut er høyere i noen land enn i andre?
Eurobarometeret, en meningsmåling blant innbyggere i alle de 27 EU-landene, korrigerer den første og modifiserer den andre myten. Velferdsordninger kommer langt ned på listen når EU-borgerne skal svare på hva som er årsaken til at de reiser ut. Dessuten er de fleste EU-borgere relativt forsiktige når det gjelder å ville forlate eget hjemland, selv om lønnsforskjellene mellom landene er store og foreløpig har vært en viktig årsak til migrasjon.
Arbeidsminister Robert Eriksson vil se på hvordan vi kan begrense misbruk av trygdeordninger i utlandet. Vi kan få inntrykk av at dette er et stort problem og at arbeidsinnvandrere kommer til Norge for å nyte godt av våre velferdsordninger og misbruke dem om anledningen byr seg. Eurobarometeret viser imidlertid at det er grekerne som er klart mest opptatt av velferdsgoder, ikke de polakker eller rumenere som det har kommet mange av til Norge. Hele 40 prosent av grekerne svarer at velferdsgoder er viktig. Men generelt viser Eurobarometeret at velferdsordninger kommer langt ned på listen over årsaker til å søke arbeid i andre EU-land.
Vi har foreløpig ikke mange grekere i Norge, men vi har polakker. Blant polakkene er det 14 prosent som svarer at velferdsgoder i landet de drar til er viktig, noe som er fire prosent over EU-snittet. Rumenere og bulgarere ligger på nivå med polakkene. Det samme gjør for eksempel Italia, Bulgaria, Latvia og Ungarn. Land som Portugal, Litauen, Slovenia og Slovakia ligger på mellom 20 og 27 prosent, men ikke i noen av disse landene er velferdsgoder blant de tre viktigste årsakene til å migrere, bortsett fra Litauen.
I en uttalelse til UgebrevetA4 i Danmark, sier professor Dorte Sindbjerg Martinsen ved Københavns universitet: «En stor del af østeuropæerne har taget arbejde i Storbritannien, hvor det sociale sikkerhedsnet er betydeligt dårligere end i Danmark og de andre nordiske lande. Så en hypotese, om at man først og fremmest rejser efter velfærdsgoder, holder ikke.» Norge har også mottatt mange arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og Litauen. Det primære motivet for østeuropeere for å komme til Norge er arbeid og det å tjene penger, derav også betegnelsen arbeidsinnvandring. Med arbeid følger et ønske om å bedre sine levekår og fremtidsutsikter. I tillegg er geografisk nærhet og gode, billige kommunikasjonsmuligheter viktige grunner til at korttidsmigrasjon og pendling er mulig.
Vandring innad i Europa vil være enklere enn vandring over større avstander, geografisk og kulturelt. Nettverk i mottakerlandet er også en viktig faktor. Mange får informasjon om Norge gjennom slekt og venner som allerede er eller har vært i Norge. En arbeidssøker som kjenner noen som allerede er bosatt, får lettere informasjon om arbeids- og boforhold. Får man først en gruppe arbeidsinnvandrere til et land, og det fungerer, er sjansen større for at flere vil komme fra samme opprinnelsesland.
Østeuropeere som kommer til Norge har kunnet opptil femdoble lønnen. Bedre lønn i det landet de drar til er den viktigste årsaken til å utvandre i alle EU-landene. Arbeidsledighet i hjemlandet regnes som like viktig som karrieremuligheter i andre land.
Polakkene reiser først og fremst til land der de har nettverk, og mange av dem returnerer etter en stund til Polen eller drar videre til et annet land. Arbeidsinnvandring er dynamisk. Visedirektør for Senter for Migrasjonsforskning Joanna Nestorowicz ved Universitetet i Warszawa påpeker at mange av de polakkene som ønsket å reiser ut for arbeid etter 2004, allerede har reist, vært ute og kommet hjem igjen. Hun mener det ikke er samme potensial for utvandring fra Polen i dag som i 2004. Hun tror at polakker vil fremdeles reise ut for å tjene penger, men når lønnsforskjellen minsker, vil de i større grad bli værende i Polen.
Det er sannsynlig at polakkene vil komme til Norge så lenge lønnsforskjellene er store og etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Men det er også sannsynlig at vi har vært vitne til en engangshendelse med så stor migrasjon fra Polen som følge av gode jobb- og lønnsmuligheter etter EU-utvidelsen. I dag har vi nesten 160 000 bosatte innvandrere fra EU-Øst i Norge, mens foreløpige oversikter fra blant annet Frischsenteret viser at mange kommer for å arbeide, men reiser ut igjen etter noen år.
Det er arbeidsmuligheter og lønn som trekker, ikke velferdsordninger. De langt fleste ønsker å bo å arbeide i eget land, kanskje med en arbeidsperiode i et annet EU-land i løpet av yrkeslivet. Det er sannsynlig at EU-landene vil ligne mer på hverandre når lønns- og velferdsnivåene i landene blir likere.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 8.5.14.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
