Økonomi og velferd

Økonomiske forskjeller i Norge og Brasil

For å ta vare på det som fungerer godt i Norge, må tiltakene for likhet fortsatt være balansert mot behovet for en velfungerende markedsøkonomi, økonomisk vekst og liberale verdier. Det er kombinasjonen som har gjort Norge vellykket, og det er kombinasjonen som skal til for fortsatt fremgang i Brasil, svarer Marius Doksheim i Nordlys.

Marius Doksheim

Publisert: 19. juni 2014

Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.

Journalist Vigdis Bendiktsen angriper i Nordlys 16. juni Civita for å bagatellisere de økende økonomiske forskjellene som man ifølge Bendiktsen kan oppleve ved selvsyn både i Brasil og Norge. Ut ifra kommentaren er det imidlertid litt vanskelig å se om journalisten har lest det vi har skrevet. Både hun og andre interesserte finner en rekke notater, rapporter og artikler om økonomiske forskjeller, den nye boken til Thomas Piketty og markedsøkonomien på civita.no.

Skal man skrive om utviklingen i økonomisk ulikhet, er det en fordel å ta en titt på tallene. Om hun hadde gjort det, ville Bendiktsen sett at mens forskjellene er sterkt økende i USA, er økningen i Norge relativt liten, og i Brasil er forskjellene på rask vei nedover. Mens halvparten av Brasils befolkning befant seg under fattigdomsgrensen så seint som i 1985, er andelen i dag nede i 20 prosent. Også på andre mål for økonomisk ulikhet er Brasil et av de landene der forskjellene er mindre nå enn de noen gang tidligere har vært. 

Likevel er forskjellene i Brasil fortsatt enorme, og det er ingen grunn til å bagatellisere dem. Men man er altså på rett vei. Den viktigste grunnen er sannsynligvis at man har gått i retning av den liberale markedsøkonomien. Det har gitt økonomisk vekst, som igjen har gitt rom for både etterspørsel, sysselsetting og velferdsordninger. Og vekst og velferd gir gevinster: Mens 94 av 1000 barn døde før de fylte fem år i 1980, er tallet i dag redusert til 14.

Bendiktsen mener at vi heller enn å bagatellisere forskjellene i Norge, bør verne om den likheten vi har. Men for å ta vare på det som fungerer godt i Norge, må tiltakene for likhet fortsatt være balansert mot behovet for en velfungerende markedsøkonomi, økonomisk vekst og liberale verdier. Det er kombinasjonen som har gjort Norge vellykket, og det er kombinasjonen som skal til for fortsatt fremgang i Brasil.

Innlegget er på trykk i Nordlys 19.6.14.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter